Studien fra CICERO viser at hvis det skal være 50 prosents sjanse for å unngå over to graders temperaturøkning, må utslippene kuttes med 80 prosent innen 2050.

Stoltenberg lovet på Arbeiderpartiets landsmøte at Norge skulle bli klimanøytralt innen samme frist. Det vil si at Norge enten kan redusere netto utslipp av karbondioksid til null eller kjøpe klimakvoter.

Ingen andre land har satt så ambisiøse forpliktende mål. Har Stoltenberg lovet mer enn han kan holde?

Berge miljøskinnet med klimakvoter

- Målet vil trolig bare kunne nås ved å kjøpe klimakvoter i utlandet, sier forsker Steffen Kallbekken til forskning.no.

- Problemet er bare at kvotene vil bli dyrere og dyrere.

Flere og flere land vil etterspørre kvoter for å redde miljøskinnet sitt.

- Dersom systemet fungerer som det skal, vil kvoteprisen bli svært høy, sier CICERO-direktør Pål Prestrud i en pressemelding.

Noen av kvotene er også mer “skitne” enn andre.

- Norge bør blant annet holde seg unna de store ekstrakvotene som de tidligere landene i Sovjetunionen sitter på, advarer Prestrud.

Reduksjoner på hjemmebane

Han mener at fram mot 2050 må utslippskuttene i Norge stort sett skje på hjemmebane.

Noen utslipp er det vanskelig å gjøre noe med, blant annet utslippene fra jordbruket, ifølge Kallbekken. På den andre siden kan regnskapet bedres ved å plante skog. Trær tar opp karbondioksid.

Norske myndigheter må dessuten satse stort på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi ved å ta i bruk økonomiske pisker og gulerøtter.

Dyrt å vente

- Dersom vi utsetter klimatiltakene, men fortsatt skal nå et like ambisiøst mål, må vi kutte langt raskere enn dersom vi starter i dag, sier Kallbekken.

Det vil bli både dyrere og vanskeligere å nå de ambisiøse målene som altså har gjort Norge til verdens mest ambisiøse klimaland, ifølge pressemeldingen fra CICERO.