1400 års klimahistorie kartlagt

Det globale klimaets endringer de siste 1400 årene er kartlagt. Forskningen viser blant annet at den lille istiden var et regionalt fenomen.

Publisert
Ny forskning viser at klodens temperatur har falt gjennom flere hundre år. Bare de siste 100 årene er den steget igjen. (Foto: Colourbox)
Ny forskning viser at klodens temperatur har falt gjennom flere hundre år. Bare de siste 100 årene er den steget igjen. (Foto: Colourbox)

Internasjonal forskning på klimaet har nådd en milepæl. For første gang har forskere kartlagt hvordan klimaet har endret seg både regionalt og globalt gjennom de siste 1400 årene.

Tidligere studier har ofte begrenset seg til å være regionale og ofte vært fokusert på Nord-Atlanteren.

Den nye studien har sett på hele verden, delt opp i syv store regioner. Det gjør at forskerne kan se på både globale trender og regionale forskjeller.

Viktig bidrag i framtidens modeller

Resultatene viser blant annet at den globale temperaturen falt med nesten en halv grad for 1400 år siden, fram til for 100 år siden, da temperaturen begynte å stige igjen.

Men resultatene viser også at begivenheter som den lille istiden (fra 1500-tallet til 1800-tallet) og varmeperioden i middelalderen (fra 900-tallet til 1200-tallet) ikke var globale begivenheter, men bare regionale svingninger i Europa.

– Styrken i undersøkelsen vår er at vi har skapt et bilde av hvordan klimaet har endret seg globalt over en svært lang periode. Samtidig kan vi gå inn i dataene våre og se hvordan klimaet har endret seg forskjellig rundt om på kloden. Det er et viktig bidrag til å teste klimamodellene som skal spå om framtidens klima, forteller Bo Møllesøe Vinther fra Niels Bohr Institutet, Center for Is og Klima.

Studien er nettopp offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Geoscience.

Data fra 511 undersøkelser

I studien har forskerne samlet data fra 511 undersøkelser av de ulike regionene (Arktis, Antarktis, Europa, Asia, Australia, Nord-Amerika og Sør-Amerika).

De fant data om årringer i trær, iskjerner, pollenavleiringer, sedimentkjerner fra sjøer og hav, koraller med mer. Alt dette kan si noe om hvordan temperaturen har endret seg gjennom årene.

– Vi kunne se at den gjennomsnittlige globale temperaturen hadde falt med nesten en halv grad over hele perioden frem til omkring år 1900, når den stiger kraftig igjen, hovedsakelig på grunn av menneskets utslipp av drivhusgasser. Vi kunne også se at temperaturen utviklet seg ulikt i de ulike regionene.

– For eksempel var det svært kaldt i Sør-Amerika omkring år 1000, noe som ikke gjaldt resten av verden, forklarer Bo Møllesøe Vinther.

Den lille istiden var regional

Forskere har tidligere trodd at klimafenomenet «den lille istiden», som ga kalde vintre i Europa fra 1500-tallet til 1800-tallet, var et globalt fenomen. Men det avviser de nye resultatene.

Både den lille istiden og varmeperioden i middelalderen var regionale fenomener. Antarktis var for eksempel relativt varm i slutten av 1600-tallet, og i Sør-Amerika var 1700-tallet et mildt århundre, mens perioden omkring år 1000 var kald.

– Vi vet nå mye mer om klimahistorien utenfor Europa og Nord-Amerika. De fleste studier har handlet om været omkring Nord-Atlanterhavet, men vi kan se at klimaet her ikke representerer hele kloden, sier Vinther.

Kloden på sitt varmeste på 1400 år

Vinthers bidrag til forskningssamarbeidet har vært studier av iskjerner fra Grønland og Antarktis. Ut fra iskjernene kan forskerne på Niels Bohr Institutet lese av vulkanske aktivitet gjennom flere tusen år.

Vulkanutbrudd fører til utslipp av store mengder svovel. Svovelet fra de største utbruddene når helt opp til stratosfæren, i 30 til 40 kilometers høyde, hvor det reflekterer sollyset. Dermed kan vulkanutbrudd være med på å kjøle ned jorden.

Når svovelet faller til jorden, danner det lag i iskjernene, noe forskerne kan analysere.

– I iskjernene ser vi at det var mye vulkansk aktivitet fra 1300-tallet til 1800-tallet. Det passer godt med den globale avkjølingen, sier Vinther.

– For om lag 100 år siden faller vulkanaktiviteten, samtidig med at vi begynner å slippe ut store mengder drivhusgass i atmosfæren. Samlet gir det en temperaturstigning som betyr at kloden nå er varmere enn på noe tidspunkt de siste 1400 årene.

Referanse:

«Continental-scale temperature variability during the past two millennia», Nature Geoscience (2013), DOI: 10.1038

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.