- Klimatrusselen for abstrakt

Klimaforandringer vies enorm oppmerksomhet i partiprogrammene. - Men vi er ikke spesielt miljøengasjerte, og den globale klimatrusselen er for abstrakt for folk flest, sier norsk forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Forsker Kristin Asdal mener bakdsiden ved å snakke om miljøproblemer som en global klimatrussel er at det kan bli for abstrakt for mange. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Forsker Kristin Asdal mener bakdsiden ved å snakke om miljøproblemer som en global klimatrussel er at det kan bli for abstrakt for mange. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Alle de store politiske partiene legger vekt på klimaendringene i partiprogrammene sine. Trusselen om menneskeskapte temperaturøkninger og andre miljøproblemer er i de fleste programmene viet et helt kapittel, på størrelse med kapitlene om eldrepolitikk og samferdsel.

Men miljøvern ser ikke ut til å bli den avgjørende saken i valget, og ifølge Kristin Asdal, forsker ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO, er vi heller ikke spesielt miljøengasjerte for øyeblikket.

- Både stor og liten klimabølge

- Jeg kan ikke se at det er noen veldig klar miljøbølge for øyeblikket. Den har vært klarere før, for eksempel på første halvdel av 1970-tallet og midt på 1980-tallet, da miljøspørsmål i langt større grad var sentralt i mediebildet, sier hun til forskning.no.

Dette står i sterk kontrast til politikernes språkbruk. Da Erik Solheim i går holdt et foredrag om utfordringene foran klimamøtet i København i desember sammenlignet han klimatrusselen med andre verdenskrig.

- Klimabølgen er både veldig stor og veldig liten. For eksempel er den ganske liten i valgkampen.

- Solheims utsagn om at problematikken er like alvorlig som andre verdenskrig er veldig langt fra det de fleste andre politikere sier, forteller Asdal.

"Erik Solheim sammenlignet i går klimatrusselen med andre verdenskrig. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Erik Solheim sammenlignet i går klimatrusselen med andre verdenskrig. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

- Liker å tro at vi er på topp

Per Arild Garnåsjordet, forsker ved Statistisk Sentralbyrå, er enig i at nordmenn ikke er så miljøengasjerte som politikerne skulle ønske.

- Det er ganske jevnt i Europa når det gjelder miljøengasjement, og vi er egentlig ikke mer miljø- og klimaengasjerte enn andre europeiske land, men vi liker å tro at vi ligger på topp, sier han til forskning.no.

Likevel er Garnåsjordet overrasket over at finanskrisen og frykt for høyere arbeidsledighet ikke har deaktivert litt av miljøopptattheten.

- Vi har sett det før at høy arbeidsledighet gjør at folk føler at de må prioritere andre ting, og da forsvinner mye av langsiktigheten, men miljøholdningen har holdt seg ganske høyt her i landet. Det handler kanskje om hvilke prioriteringer man har råd til å ta, sier han.

Et globalt dilemma

Klimaendringene har tatt over som et sentralt miljøspørsmål i den politiske debatten, og det er ikke lenger luftforurensning eller sur nedbør som er i fokus, slik det var på 1970- og 1980-tallet.

- Jeg tror det skyldes at det har blitt klart for folk at noen problemer er globale og spesielt viktige, sier Garnåsjordet.

Men Asdal mener det å snakke om miljøproblematikken utelukkende som et klimaproblem på global skala også har en bakside.

"På 1970- og 1980-tallet var det luftforurensning og sur nedbør som var i fokus. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)" (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
"På 1970- og 1980-tallet var det luftforurensning og sur nedbør som var i fokus. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)" (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hun sier at på 1960-tallet, da problemene med forurensning fra industrien ble løftet opp på et nasjonalt nivå, var det et uttrykk for at dette var et problem som ble tatt på alvor.

- Men dette skjedde også for å påse at løsningene ikke skulle bli for radikale, slik at de ikke skulle gå utover en nasjonal industripolitikk.

- På samme måte løftes klimatrusselen opp på et globalt nivå – både for å kunne ta problemene på alvor, men også for å kunne komme unna dilemmaet om at en for streng miljøpolitikk kan gå hardt utover andre norske interesser.

- Lite tydelig trussel

I tillegg mener Asdal at det å omtale all miljøproblematikk som klimatrusler gjør problematikken lite tydelig for folk flest.

- Problemene er egentlig i stor grad lokale og nære, men når man slår opp klimaparaplyen blir de til dels veldig abstrakte.

Hun forteller om sur nedbør-debatten på 1980-tallet, da norske skoleelever var ute og testet surhet i vannet og fikk føle miljøspørsmålene på kroppen.

- Klimaproblematikken er ikke folkeliggjort på samme måten, og man må i økende grad være spesialist for å skjønne hva som foregår.

Hun mener det er paradoksalt at det som på den ene siden er store overgripende politiske utfordringer er blitt et så teknisk felt.

- Miljøorganisasjoner og folkelige bevegelser kan til nød holde seg oppdatert om hva som foregår, men det er ikke så lett for en enkeltvelger som ikke føler klimaproblemet på kroppen, avslutter hun.

Les mer:

Per Arild Garnåsjordet, Folks syn på natur- og miljøspørsmål, Plan 3, 3-4, 2007

Powered by Labrador CMS