Og med klimaprognoser om mer ekstremvær, kommer NGU-forsker med en ny advarsel om at Norge fortsatt mangler detaljert kartlegging av rasfarlige områder.

Et ukjent antall norske bolighus står på rasfarlig grunn, uten at verken eksperter, kommunen eller huseier per i dag kjenner til det.

Har ikke full oversikt

- Vi vet ikke sikkert hvor mange hus som står på rasfarlige steder. Vi har kun kartdata som grovt skisserer at en del områder er rasutsatte.

- Vi besitter dessverre ikke fundamentet, det vil si den totale oversikten over alle fareområder, sier skredforsker og geolog Lars Blikra ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) til forskning.no.

Statistisk kommer Norge til å bli rammet av to til tre store fjellskredulykker, samme antall store leirskredulykker og tre til fire store snøskredulykker i løpet av de neste 100 årene, ifølge Skrednett.

Hver enkelt ulykke kan komme til å kreve 20 til 200 menneskeliv, og i tillegg kommer et ukjent antall mindre ulykker.

- Disse tallene er anslag basert på historiske hendelser. Et endret klima med mer ekstremvær kan gi enda flere skred, sier Blikra.

- Må vite om trusselen

Forskere på jakt etter geofarer i norske fjell og daler foretar blant annet analyser av terrenget, de jakter på spor etter tidligere skred, og benytter modeller som kan beskrive rekkevidden av ulike skred.

Økt kartlegging vil gi kommunene sikrere kunnskap - og bedre muligheter til å styrke beredskapen og minske skadene etter skred, mener Blikra.

- Uansett hvilken trussel vi står overfor, må vi vite om trusselen, hvor den finnes og hvilke områder som er utsatt.

- Har vi ikke den kunnskapen, kan vi ikke håndtere beredskapen skikkelig, eller planlegge for å finne ut hvor vi kan bygge hus på trygg grunn her i landet, sier han.

Ekstremværet rammet Vestlandet hardt sist helg og i begynnelsen av denne uken. Svært kraftig regnfall resulterte i en rekke større og mindre ras, med ødelagte veier, boliger og tap av menneskeliv som resultat.

- NGU har fokusert på kartleggingsbehovet i flere år, men hver gang det går ras, virker alle like overrasket. Skal vi stole på klimamodell-prognosene, vil det bli et større problem med store regnskyll og dermed økt skred- og rasfare. Ikke bare på Vestlandet, men også i andre deler av landet i årene framover, sier Blikra.

- Mangelfulle data

På Skrednett finnes informasjon om skred over hele Norge, samt oversikt over skredfarlige områder og faktiske hendelser i historisk og førhistorisk tid. Per i dag eksisterer det rundt 3000 registreringer av skredulykker her i landet.

- Skrednett har en del data med oversiktskart over fareområder for blant annet steinskred, snøskred, kvikkleireskred. Men dette er mangelfullt og gir langt fra hele bildet over potensielle fareområder, opplyser Blikra.

- Disse kartene er dessverre ikke gode nok til at vi kan benytte dem direkte i planleggingsfasen eller i beredskapssammenheng, sier forskeren.

Kommunalt ansvar

Ansvaret for at eneboliger og andre hus sikres mot ras og skred hviler på den enkelte kommune.

- En del kommuner har detaljerte kartlegginger av farlige områder, men generelt sett mangler kommunene dette. Det kommunene trenger er en statlig økonomisk og faglig støtte til å utføre oppgaven med kartlegging. Det har de så langt ikke fått, sier Blikra.

Skredforskeren illustrerer problemene med manglende bevilgninger til kartlegging ved å trekke fram et prosjekt der forskere studerer geofarer i norske fjell og daler 50 år fram i tid, i forbindelse med ekstremvær.

- Det fantes ikke oversikter over fareområdene, så det første vi måtte gjøre, var å gjøre grunnleggende analyser av ras- og skredfaren, sier Blikra.

Nytt program

I 2004 overtok Norges geologiske undersøkelse ansvaret for et statlig program for skred, pålydende 2,5 millioner kroner.

NGU foreslo i den forbindelse et nytt kartleggingsprogram, der det pekes på at nærmere undersøkelser vil være viktige blant annet i fareområder for store fjellskred (Vestlandet og Nord-Norge), kvikkleireskred (Nord-Norge) og steinsprang, snøskred og jordskred (Hele Norge).

- Vi så raskt at det ikke var nok penger, og her ligger problemet. Det satses ikke på kartlegging fra politikerne og myndighetenes side.

Mye arbeid gjenstår, og skredforskeren ved NGU sier ressursene er små i forhold til pengene som må brukes når skredet først har gått.

- Det ville være god samfunnsøkonomi å investere i forebyggende skredarbeid, sier Blikra.

Positive tiltak

Skredforskeren ved NGU understreker at det også har skjedd en del positive tiltak de senere årene.

- Blant annet opprettelsen av International Centre for Geohazards (ICG) som har fått midler til forskning omkring skred og skredfare. Det er også viktig å trekke fram arbeidet NVE gjør i forbindelse med sikring langs vassdrag.

- Det samme gjelder Vegdirektoratets omfattende program for rassikring av veiene, og de statlige bevilgningene til Åknes/Tafjord prosjektet for undersøkelse og overvåking av store fjellskred, sier Lars Blikra.

Les mer:

Skrednett

Norges geologiske undersøkelse (NGU)