Tørke som varer over flere år kommer oftere og har blitt varmere og tørrere, ifølge en ny studie som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
Forskere har gjennomgått globale klimadata og kartlagt tørkeperioder mellom 1980 og 2018.
De fant til sammen 13.000 episoder av tørke som varte i minst to år, fordelt på alle verdensdeler unntatt Antarktis.
Tørkeperiodene kom oftere og ble mer utbredt i senere tid.
– Hvert år siden 1980 har tørkerammede områder økt med 50.000 kvadratkilometer i gjennomsnitt, sier Francesca Pellicciotti forsker ved Institute of Science and Technology i Østerrike, i en pressemelding.
Det er et område på størrelse med Slovakia årlig.
Koblet tørke til plantevekst
Tørke er når et område får mindre nedbør enn normalt
Forskere har beregnet tørke ut fra to indekser som er vanlig å bruke. De handler om hvor mye det regner sammenlignet med normalen og beregnet fordampning.
Det er ikke nødvendigvis slik at tørken merkes tydelig av folk, selv om det er tørke ifølge klimadataene.
Det kommer an på om tørken får konsekvenser, i form av dårlige avlinger, død vegetasjon eller mindre vanntilgang.
Forskerne har derfor prøvd å se hva som skjedde med vegetasjonen. De brukte satellittbilder for å finne ut hvilke episoder som førte til dårligere vekstforhold og bruning av vegetasjon.
De ti verste flerårige tørkene, ifølge studien
(Basert på klimadata)
1. Sørvest i USA 2008–2014
2. Sahel 1981–1987
3. Sentral-Asia 1998–2005
4. Kongo 2010–2018
5. Sør i Afrika 1992–1996
6. Russland 1987–1991
7. Sørvest i Amazonas 2010–2018
8. Russland 2007–2012
9. Østlige Brasil 2014–2017
10. Sentralt i USA 1987–1990
Gikk verst ut over gressområder
Forskerne rangerte de ti verste tørkene basert på hvor langvarig, utbredt og sterke de var.
– Metoden vår kartla ikke bare godt dokumenterte tørkeperioder, men avdekket også ekstreme tørker som har gått under radaren, slik som den som rammet Kongos regnskog fra 2010 til 2018, sier Dirk Karger som også deltok i studien.
Forskerne så også på de 500 tørkene som var verst på indeksen. Ikke alle hadde tydelig nedgang i vegetasjon.
En tørkeperiode i Mongolia som varte i sju år hadde størst effekt på vegetasjonen. En annen i Mexico fra 2011 til 2014 var også blant episodene med størst effekt på planteveksten.
Områder med gress hadde mest nedgang. I områder med barskog og tropisk skog kan det være nok vann tilgjengelig til at veksten fortsetter.
Annonse
– Men ved langvarig ekstrem vannmangel kan trær i tropiske og boreale områder dø, noe som kan føre til varig skade på disse økosystemene, sier Karger.
Noen områder skiller seg ut
Lena Merete Tallaksen er professor i hydrologi ved
Universitetet i Oslo.
I den nye studien fant forskerne over 13.000 flerårige
tørker de siste fire tiårene.
Tallaksen påpeker at det ikke er sikkert tørken gir
konsekvenser på bakken, selv om klimadataene tilsier tørke. Studien sier ikke
noe om vannføring eller grunnvann. Men ofte er det en sammenheng.
Hva slags resultat man finner, kommer an på hvilken
tørkeindeks man benytter og hvordan denne er beregnet.
Tallaksen synes det var
interessant å se hvordan utvalget av de mest ekstreme flerårstørkene varierer
med hvilken indeks man bruker – klima eller vegetasjonsbasert.
– Det er også verd
å merke seg at områder som er påvirket av jordbruksvanning eller snø er utelatt
i studien. Dette er kalde områder som i nyere tid har opplevd store skogbranner
som skyldes tørke, som Sibir i 2021 og Canada 2023.
Hva sier andre studier om tørke globalt? Har tørkeperiodene
blitt verre og mer langvarige?
– De områdene vi ser blir tørrere er rundt Middelhavet, vest
i USA, i sørlige Afrika, i Sør-Amerika ved Amazonas og til dels i Australia,
sier Tallaksen.
Det er ikke helt match med resultatene i den nye studien som
dekker perioden 1980-2018, påpeker hun.
Mer utsatt
Annonse
– Er det enighet om at langvarige tørker skjer
oftere?
– Det er det absolutt, sier Lena Merete
Tallaksen.
Når det blir varmere, fordamper det mer.
– Områdene som enten får mindre eller samme mengde nedbør,
vil være mer utsatt for tørke bare på grunn av økning i temperatur og dermed fordampning.
Langvarige tørker som varer mer enn et år, kan være spesielt
alvorlige, da vannreservoarer ikke fylles opp, og konsekvensene kan bli mer
omfattende og langvarige.
– Spesielt ser man at vegetasjon som har vært utsatt
for en ekstrem tørkesesong, er mer sårbar for stress neste sesong – det være seg
tørke eller insektangrep.
Tørke om sommeren i Norge
Hva Norge? Slipper vi unna tørke her?
– Vi hører hele tiden at det blir våtere. Det blir det.
Årsnedbøren har økt med cirka 20 prosent, sier Tallaksen.
– Men vi kan fortsatt få tørkesituasjoner om sommeren,
særlig på Sør- og Østlandet. En kortere vinter og lengre vekstsesong er
også med på å påvirke vannforbruk og fordampning.
I Norge er det spesielt vinteren som har blitt våtere, og
evnen til å lagre det ekstra vannet i naturlige magasiner (som grunnvann) eller
reservoarer (som vannkraftmagasiner) er da avgjørende for hvor robust man er
for en varm og tørr sommer.
– Det er ikke særlig økning i nedbør om sommeren. Her
kan høye temperaturer og høy fordampningen gi oss sommertørke, som i
2018.
Annonse
Referanse:
Liangzhi Chen, m. fl.: «Global increase in the occurrence and impact of multiyear droughts», Science, 16. jan 2025. Sammendrag.