Utbruddet under Eyafjallajökul vil ikke få varige, store virkninger på klimaet. Askeskyene vil også trolig vaskes ut av regn og fortynnes slik at flyene igjen kommer i lufta, mener norske fagfolk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Knut Alfsen"
- Det som betyr mye for klimaet, er hvor høyt asken stiger, sier forskningsdirektør Knut Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning.
- Hvis den blir liggende i de lavere luftlagene i troposfæren vil klimaeffektene bli langt mindre, om de i det hele tatt blir målbare, sier han.
Da vil asken vaskes ut av nedbør. Nedbørsskyer opptrer bare i troposfæren.
Hvis asken når helt opp i stratosfæren, kan den imidlertid bli spredd globalt og holde seg flytende der oppe i lengre perioder, kanskje opp til år.
Troposfæren strekker seg fra bakken opp til om lag ti tusen meter, marsjhøyden til passasjerfly. Stratosfæren ligger over denne.
Askeskyen ligger nå i akkurat dette grensenivået.
Kortvarig kuldeperiode
Alfsen sammenligner de to tilfellene med et badekar der vannet renner. Hvis asken havner troposfæren er det som å trekke ut proppen av badekaret, men hvis asken havner i stratosfæren er det som å sette i proppen.
Likevel vil klimaeffektene bli begrensede, sier han.
- Da vulkanen Pinatubo hadde sitt store utbrudd i 1991, sank gjennomsnittstemperaturen med tre grader. En meteorolog jeg har snakket med, mente at den kalde vinteren under OL på Lillehammer i 1994 skyldtes disse virkningene, sier Alfsen.
Vulkan. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Han mener at menneskeskapte klimapåvirkninger har mye større betydning.
- Utslippene fra dette vulkanutbruddet er relativt små i forhold til de menneskeskapte, sier han.
– De vil bare gi forbigående temperaturvariasjoner.
Størst problem i starten
Statsmeteorolog Kristen Gislefoss ved Meteorologisk Institutt mener at askeproblemet er størst i starten av utbruddet.
- Mye vil bli vasket ut av nedbøren. Også det som havner så høyt som i stratosfæren, vil etter hvert synke ned av sin egen vekt til troposfæren, og bli fortynnet, sier han.
Gislefoss tviler på at flyene vil bli satt på bakken over lang tid. Uttynningen av askeskyene i nivåene der flyene beveger seg, vil føre til at lufttrafikken snart kan komme i gang igjen, mener Gislefoss.
Kaldere og mer nedbør
Annonse
- I verste fall kan vulkanstøvet reflektere deler av sollyset, slik at mindre når ned til bakken. Denne refleksjonen er størst om sommeren, og derfor kan særlig sommertemperaturene synke, kanskje opp til to grader, sier han.
- Støvpartiklene fra vulkanasken kan også virke som kondensasjonskjerner som danner regndråper, slik at vi på sikt kan se økt nedbørsaktivitet, avslutter statsmeteorolog Kristen Gislefoss.
