Grimenes står, sammen med (nylig avdøde) professor Øyvind Nissen, bak en modell for beregning av temperatursvingningene i Norge. Den har forskerne brukt til å analysere 130 år med temperaturmålinger fra hele landet.

- Den største økningen i middeltemperaturen i Norge er bare på én grad per 100 år, men hvis vi i stedet studerer lengden på årstidene ser vi lettere hvor store endringene er. Sommeren har blitt flere uker lengre, sier Arne Auen Grimenes.

Summen av varme får det til å blomstre

For måleperioden 1871-1990 viser målingene fra syv målestasjoner - plassert fra Vardø i nord til Oksøy på Norges sydspiss - at både frostfri sesong og vekstsesong har blitt mellom ti og 20 dager lengre (per 100 år).

En annen viktig størrelse er varmesummen, som har økt med seks til 11 prosent for de fem sørlige målestasjonene og 20-22 prosent for de to nordlige.

Varmesummen forteller hvor mye varme som er målt i vekstsesongen, og beregnes ved å legge sammen verdiene for dager med gjennomsnittstemperatur over fem grader.

- Det er varmesummen som for eksempel bestemmer når kastanjene skal blomstre, eller når morellene modnes, forklarer Grimenes.

Lengre varm årstid

“Den varme årstiden” har økt med mellom 18 og 29 dager. Dette er perioden fra den daglige temperaturøkningen om våren slutter å øke, til den daglige temperaturreduksjonen om høsten begynner å avta.

- Temperaturnivået i Norge har økt, mest på Østlandet og på Varangerhalvøya med én grad (per 100 år) og minst på Mørekysten og på Finnmarksvidda med 0,3 grader. Denne økningen i middeltemperaturer er ikke så merkbar for oss.

- At årstidene endrer lengde med opp flere uker, det påvirker derimot både mennesker, dyr og planter, slår Grimenes fast.

Å ta temperatur-bølgen

Meteorologi er geofysikk, og fysikk karakteriseres ved å forstå naturen gjennom matematiske modeller. Grimenes’ og Nissens modell har blitt matet med måneds-gjennomsnitt for lufttemperatur, og produserer av dette en pålitelig oversikt over de daglige variasjonene gjennom et år, den såkalte temperaturbølgen.

Prinsippet som brukes i modellen kalles for fourierrekker, og dataene deles inn i perioder på 15 år. Modellen er enkel å bruke, men har gjennom grundige tester vist seg pålitelig i beregning av flere klimaforhold.

- Mange målestasjoner rundt om i verden har lange måleserier der de daglige verdiene enten er tapt eller ikke digitalisert. Ved å kunne beregne variasjoner i dagsverdier ut fra månedsgjennomsnitt kan mye informasjon frigjøres, sier Grimenes.

Merkelig utvikling siste år

Åtte 15-årsperioder fra 1871-1990 viser en jevn og forutsigbar utvikling, men nå undrer værforskere ved UMB seg storlig over målingene etter 1990.

- Analysene av perioden 1990-2005 er ikke ferdige, men her har det skjedd noe underlig. Kurvene rommer både ekstrem økning og ekstrem reduksjon og viser et helt annet mønster enn tidligere.

- Det er altså ingen tvil om at det har blitt mer sommer i Norge, enten det skyldes global oppvarming som følge av CO² eller naturlige variasjoner. Vi er imidlertid svært spente på om vi finner nye mønstre i den siste utviklingen, avslutter Arne Auen Grimenes.

• Les mer: A. A. Grimenes and Ø. Nissen - “Mathematical modelling of the annual temperature wave based on monthly mean temperatures, and comparisons between local climate trends at seven Norwegian stations” - Theoretical and applied climatology 78, 2004.
• UMBs målestasjon FAGKLIM har en 146-årig historie og måler i dag 50 forskjellige klima-parametre. Resultatene blir brukt i forskjellige forskningsmiljøer i inn- og utland, og UMB har valgt å opprettholde sin målestasjon til tross for at dette er aktiviteter norsk forskningspolitikk ikke støtter.