Rapporten, som er utført av den humanitære organisasjonen DARA, slår ifølge Huffington post fast at effektene av klimaendringene vil være fatale. Og det er de fattigste av oss som får svi mest.

Isbreer smelter, mer ekstremvær, tørke og stigende havnivå er noe av konsekvensen som vil komme.

I siste ledd påvirker dette blant annet matproduksjonen, heter det i rapporten.

Rapporten er bestilt av The climate vulnerable forum, som består av 20 utviklingsland som alle er truet av klimaendringer.

DARA har sett på 184 land og hvordan klimaendringene påvirker disse frem mot 2030.

100 millioner liv mellom nå og slutten av neste tiår

DARA sier at klimaendringene frem til nå har senket den globale produksjonen med 1,6 prosent av verdens BNP, som tilsvarer 1,2 billioner amerikanske dollar.

Hvis vi fortsetter slik som i dag, spår DARA at andelen vil øke til 3,2 prosent, altså det dobbelte.

Det beregnes at som følger av blant annet luftforurensing, sult og sykdom vil fem millioner mennesker dø hvert år. Dette er et resultat av karbon-intensive økonomier, og tallet vil trolig øke til seks millioner hvert år hvis bruken av fossilt brennstoff fortsetter som i dag.

I følge Huffington post beskriver administrerende direktør i Oxfam Internasjonal, Jeremy Hobbs, kostnadene av politisk passivitet som svimlende.

– Tapene til landbruk og fiske alene kan utgjøre mer enn 500 milliarder dollar per år frem mot 2030, sier Hobbs.

Den britiske økonomen Nicholas Stern sa tidligere i år til Reuters at investeringene for å dempe klimaendringene tilsvarte to prosent av verdens BNP, og var helt nødvendig å kunne begrense klimaendringene.

Hans rapport om klimaendringene i 2006 viste at om ikke tiltak mot klimaendringene ble satt i gang, ville det samlede forbruket til folk i verden måtte reduseres med opp til 20 prosent.

U-land mest utsatt

Ifølge Huffington post, har temperaturen på jorda allerede steget med 0,8 grader, hvis vi sammenligner med tiden før den industrielle revolusjonen.

Rapporten peker klart og tydelig på hvor i verden de mest sårbare menneskene bor. Mer enn 90 prosent av alle dødsfallene vil skje i utviklingsland, konkluderer DARA.

Nesten 200 nasjoner ble i 2010 enige om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn to grader. Dette for å unngå konsekvensene som følger av klimaendringene.

Klimaforskere har i følge nettstedet advart om at sjansen for å nå dette målet blir mindre ettersom bruken av fossilt brennstoff øker.

– Én grad økning i temperaturen er hos oss forbundet med et produktivitetstap i jordbruket på ti prosent. For oss betyr dette at vi mistet fire millioner tonn med matkorn, som igjen tilsvarer 2,5 milliarder dollar. Det er om lag to prosent av vår BNP, sier statsminister i Bangladesh, Sheikh Hasina.

– Mest berørt er mennesker i de fattigste landene der millioner er avhengige av disse sektorene for å tjene til livets opphold, sier Jeremy Hobbs.

Verdens fattigste land er mest sårbare og står overfor en økt risiko for tørke, vannmangel, uår, fattigdom og sykdom.

– Legger vi på skader på eiendommer og andre tap, ser raskt opp i et totalt tap på 3-4 prosent av BNP, sier Hasina.

Selv de største og raskest voksende utviklingsøkonomiene vil ikke komme helskinnet gjennom klimaendringene.

USA og Kina vil kunne oppleve en reduksjon i BNP på 2,1 prosent frem mot 2030, mens India vil kunne oppleve et tap på hele fem prosent.

Kan være positivt Norge

Ifølge rapporten til DARA, kan land som ligger langt nord oppleve positive effekter av klimaendringene.

Rapporten trekker frem Island, Russland og Norge som potensielle “vinnere” som vil kunne få en total gevinst på opp til 15 milliarder dollar frem mot 2030.

- Det er noe i klimaendringene som kan slå positivt ut for oss. For eksempel kan høyere temperaturer bety lengre vekstsesong og mer matproduksjon, sier forsker hos Senter for klimaforskning (Cicero), Trude Rauken.

Men hun mener at vi skal være veldig forsiktig med å tro at Norge ikke vil få smake på effektene av klimaendringene.

– Vi vet ikke hvordan nedbørmønsteret utvikler seg og høyere temperaturer kan føre til at vi får flere parasitter som kan gjøre stor skade, sier Rauken.

– Vi må tenke fremover

Rauken mener at vi i Norge ikke må leve i en slags illusjon om at Norge er tilpasset de klimaendringene som kommer.

– Vi bygger på steder der vi ikke burde bygge og det er en del beslutninger som tas som ikke vil stå seg frem i tid, sier Rauken.

Hun mener at de som tar beslutninger her i landet burde tenke mer på været, og på hvilke utfordringer som kommer.

– Når det er flom og vi får jordras, så kan årsakene til dette ofte spores tilbake til beslutninger som tidligere er tatt av kommuner eller staten.