Geoengineering, som er ulike metoder for å avkjøle klimaet, er et ganske ukjent begrep i klimadebatten i Norge. Men i enkelte andre land er det satt høyt på dagsorden.

Noen mener geoengineering kan bringe noe nytt inn i arbeidet med å bremse menneskeskapte klimaendringer. Andre påpeker at dette kan ta oppmerksomheten bort fra kampen om å redusere CO₂-utslipp og samtidig åpne for at land og kapitalinteresser kan bruke geoengineering til å styre klimaet som de vil.

Havsalt kan kjøle klimaet

En metode er å pumpe naturlig havsalt opp i skyene over havet, i håp om å kjøle ned klimaet.

Klimaforsker Helene Muri ved Universitetet i Oslo (UiO) ser på den totale klimaresponsen en slik havsaltpumping vil få i tropene, inkludert regnskogen i Amazonas, Afrika og Asia. Regnskogsområdene ligger mellom 10 grader nord og 10 grader sør for ekvator.

– Regnskogen er svært viktig for jordas karbonsyklus, med sitt store karbonopptak via fotosyntese, påpeker Muri.

Klimamodellene indikerer at temperaturen i tropene vil bli 0,5–3 grader kaldere og det vil bli nedbørsendringer ved havsaltpumping. Forskningen viser også at en slik klimamanipulering gir svært ulike resultater fra de ulike klimamodellene

Sprikende resultater

– Vi ser for eksempel i den ene modellen at det kan gi lavere temperaturer, mindre direkte sollys og dermed økt karbonopptak i Amazonas, noe som er gunstig, sier Muri. 

– Men i de to andre modellene vi har kjørt ser vi en annen effekt. Alle modellene viser en avkjølende effekt ved geoengineering, men i disse to blir det mindre regn og mindre karbonopptak, hvilket innebærer at en høyere andel CO₂ blir værende i luften.

7 ganger høyere saltnivå

Muri og forskerkollegaene hennes har funnet ut at saltnivået som når regnskogen, blir rundt 600 prosent høyere enn dagens nivå. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

– Det er en svært mye salt. Og det bør absolutt undersøkes nærmere hva dette vil bety for plantene og jordsmonnet i de tropiske områdene. Infrastruktur som ruster er en mulig bivirkning av denne geoengineering metoden.

Forskerne har tatt utgangspunkt i at rundt 16 000 skip er involvert i å sende havsalt opp i skyene.

Saltet pumpes opp over tropiske hav i såkalte stratocumulusskyer; lave og boblete skyer, som er relativt varme. De befinner seg ofte ganske nært havoverflaten og består i hovedsak av væske og vanndamp.

Målet med saltpumpingen er å fortykke skyene og gjøre de mer reflekterende. Hvitere skyer reflekterer mer sollys og har derfor en avkjølende effekt.

Geoengineering på datamaskinen

Så langt har havsaltpumping kun foregått på klimaforskernes datamaskiner. Der bruker de avanserte jordsystemmodeller for å teste konsekvensene av ulike tiltak.

Men enkelte ivrer etter å ta i bruk metodene i det virkelige liv, for eksempel ved å utvikle spesielle skip som kan spraye havsalt opp i skyene.

– Bør man vente med å ta i bruk havsaltpumping?

– Miljøet og regnskogen er sensitive for endringer i værsystemene, og det er viktig å få mer kunnskap om effektene. Havsaltpumping kan ha en avkjølende virkning, men samtidig få andre klimakonsekvenser som er vanskelige å forutsi, sier Muri.

Ikke minst mener hun det er viktig å studere den oppsiktsvekkende høye salteffekten nærmere.

Det mest ansvarlige er å redusere CO₂ utslippene, slik at geoengineering ikke blir nødvendig.

Referanse:

Muri, Niemeier og Kristjánsson: Tropical rainforest response to marine sky brightening climate engineering, Geophysical Research Letters, april 2015, doi: 10.1002/2015GL063363. Sammendrag