null (Foto: Microstock)

Salt fra havet gir mer salt til tropene

Å pumpe havsalt opp i skyene kan kjøle ned klimaet. Men saltnivået som når regnskogen vil bli så høyt at det kan få dramatiske følger.

Geoengineering, som er ulike metoder for å avkjøle klimaet, er et ganske ukjent begrep i klimadebatten i Norge. Men i enkelte andre land er det satt høyt på dagsorden.

Noen mener geoengineering kan bringe noe nytt inn i arbeidet med å bremse menneskeskapte klimaendringer. Andre påpeker at dette kan ta oppmerksomheten bort fra kampen om å redusere CO2-utslipp og samtidig åpne for at land og kapitalinteresser kan bruke geoengineering til å styre klimaet som de vil.

Havsalt kan kjøle klimaet

En metode er å pumpe naturlig havsalt opp i skyene over havet, i håp om å kjøle ned klimaet.

Klimaforsker Helene Muri ved Universitetet i Oslo (UiO) ser på den totale klimaresponsen en slik havsaltpumping vil få i tropene, inkludert regnskogen i Amazonas, Afrika og Asia. Regnskogsområdene ligger mellom 10 grader nord og 10 grader sør for ekvator.

– Regnskogen er svært viktig for jordas karbonsyklus, med sitt store karbonopptak via fotosyntese, påpeker Muri.

Klimamodellene indikerer at temperaturen i tropene vil bli 0,5–3 grader kaldere og det vil bli nedbørsendringer ved havsaltpumping. Forskningen viser også at en slik klimamanipulering gir svært ulike resultater fra de ulike klimamodellene

Sprikende resultater

– Vi ser for eksempel i den ene modellen at det kan gi lavere temperaturer, mindre direkte sollys og dermed økt karbonopptak i Amazonas, noe som er gunstig, sier Muri. 

– Men i de to andre modellene vi har kjørt ser vi en annen effekt. Alle modellene viser en avkjølende effekt ved geoengineering, men i disse to blir det mindre regn og mindre karbonopptak, hvilket innebærer at en høyere andel CO2 blir værende i luften.

7 ganger høyere saltnivå

Muri og forskerkollegaene hennes har funnet ut at saltnivået som når regnskogen, blir rundt 600 prosent høyere enn dagens nivå. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

– Det er en svært mye salt. Og det bør absolutt undersøkes nærmere hva dette vil bety for plantene og jordsmonnet i de tropiske områdene. Infrastruktur som ruster er en mulig bivirkning av denne geoengineering metoden.

Forskerne har tatt utgangspunkt i at rundt 16 000 skip er involvert i å sende havsalt opp i skyene.

Saltet pumpes opp over tropiske hav i såkalte stratocumulusskyer; lave og boblete skyer, som er relativt varme. De befinner seg ofte ganske nært havoverflaten og består i hovedsak av væske og vanndamp.

Målet med saltpumpingen er å fortykke skyene og gjøre de mer reflekterende. Hvitere skyer reflekterer mer sollys og har derfor en avkjølende effekt.

Geoengineering på datamaskinen

Helene Muri. (Foto: UiO)

Så langt har havsaltpumping kun foregått på klimaforskernes datamaskiner. Der bruker de avanserte jordsystemmodeller for å teste konsekvensene av ulike tiltak.

Men enkelte ivrer etter å ta i bruk metodene i det virkelige liv, for eksempel ved å utvikle spesielle skip som kan spraye havsalt opp i skyene.

– Bør man vente med å ta i bruk havsaltpumping?

– Miljøet og regnskogen er sensitive for endringer i værsystemene, og det er viktig å få mer kunnskap om effektene. Havsaltpumping kan ha en avkjølende virkning, men samtidig få andre klimakonsekvenser som er vanskelige å forutsi, sier Muri.

Ikke minst mener hun det er viktig å studere den oppsiktsvekkende høye salteffekten nærmere.

Det mest ansvarlige er å redusere CO2 utslippene, slik at geoengineering ikke blir nødvendig.

Referanse:

Muri, Niemeier og Kristjánsson: Tropical rainforest response to marine sky brightening climate engineering, Geophysical Research Letters, april 2015, doi: 10.1002/2015GL063363. Sammendrag

Powered by Labrador CMS