Nye data svekker hypotesen om sol og klima som ble presentert i dokumentarfilmen “Kampen om klimaet” vist på NRK, blir det hevdet i i siste utgave av klimatidsskriftet Cicerone

Dokumentaren argumenterer for en årsakssammenheng mellom kosmisk stråling fra verdensrommet og skydekket og klimaet på jorda.

Sol

Den danske fysikeren Henrik Svensmark foreslo for noen år siden at klimaendringer kan utløses av variasjon i solaktiviteten, ved at den såkalte solvinden (magnetisk ladde partikler fra solas ytterste lag) påvirker mengden kosmisk stråling som når jorda. Dette kan i sin tur påvirke skydekket på jorda ved at det dannes kondensasjonskjerner, og dermed blir også klimaet påvirket, mente Svensmark.

- Vi finner ingen tydelig sammenheng mellom skydekke og kosmisk stråling, sier geofysiker Jón Egill Kristjánsson. Han er ekspert på skyenes rolle i klimasystemet, og tviler på at kosmisk stråling direkte kan påvirke dannelsen av skyer.

Svensmarks hypotese har blant annet blitt begrunnet med en slik samvariasjon. I følge tallmaterialet som blir presentert i Cicerone ser det ut til at endringene i skydekket kommer før endringene i den kosmiske strålingen, heller enn etter.

- Manglende grunnlag

Noen av argumentene mot hypotesen har vært det manglende fysiske grunnlaget, og en overtolkning av korte måleserier. Nå er målingene av jordas skydekke forlenget med seks år, så de dekker perioden fra 1983 til 1999. Den totale skymengden er målt med stor pålitelighet hos International Satellite Cloud Climatology Project (ISCCP) innenfor World Climate Research Programme.

- Dette er fremdeles bare én og en halv solsyklus, så det er fremdeles umulig å trekke sikre slutninger, skriver Kristjánsson og tre forskerkolleger i Cicerone.

Variasjonene i solas utstråling har vært målt med satellitt siden 1979, men er estimert lenger tilbake i tid, mellom annet basert på solflekkobservasjoner.

Interessant

Analysene viser derimot en tydelig sammenheng mellom skydekket og mengden energi jorda mottar fra sola. Resultatet antyder en mekanisme for hvordan sola kan bidra til naturlig klimavariasjon. Når havtemperaturen øker, så avtar det lave skydekket, og vi vet at havtemperaturen øker når solstrålingen øker.

- Solstrålingen når et høydepunkt med omtrent 11 års mellomrom. Vi mener dette blant annet fører til høyere havtemperatur, noe som gir mindre av de lave skyene som har særlig stor betydning for klimaet, sier Kristjánsson. Det lave skydekket har en sterk avkjølingseffekt i klimasystemet.

- Solstrålingen er den samme

Kristjánsson mener årsaken til at noen undersøkelser har vist en sammenheng mellom kosmisk stråling og lave skyer, er at høydepunktet i solaktiviteten omtrent hvert ellevte år fører til mindre kosmisk stråling til jorda og redusert skydekke på samme tid. Men det er altså energien fra sola som ligger bak variasjonene i skydekke.

- Solstrålingen har ikke blitt kraftigere de siste 40-50 årene. Derfor kan ikke sammenhengen mellom solstråling og skydekke forklare oppvarmingen som er observert ved jordoverflaten i løpet av denne perioden, mener Kristjánsson.

Men han åpner for at teorien om den kosmiske strålingen kan være med på å forklare noen av de observerte 11-årssvingningene i klimasystemet.

Analysen til de fire forskerne vil bli publisert i fagtidsskriftet Geophysical Research Letters.

Lenker:

Cicerone 4-2002
Hjemmesiden til professor Jon Egill Kristjansson