Togreiser er i seg selv mer miljøvennlige enn flyreiser og bensinbilreiser. Det er det liten tvil om.

En flyreise innlands slipper ut 340 gram CO2 per kilometer, en biltur på bensin slipper ut 63 gram og en togtur slipper ut 24 gram, ifølge tall fra Fremtiden i våre hender. Miljødirektoratet har også laget en oversikt over veitrafikk, togtrafikk og luftfart som du kan se her.

Så hva kan være mer miljøvennlig enn stappfulle tog som suser gjennom det norske landskapet på elektriske skinner?

Regjeringen legger nå mye penger i nye jernbaneprosjekter i Norge, for eksempel ny Oslo-tunnel, Follo-banen og Ringeriksbanen.

Men er disse jernbaneutbyggingene egentlig bra for miljøet vårt?

Hva skjer når vi tar med alt det andre enn selve reisene i beregningene, som for eksempel bygging av tunneler, broer og bane?

Forskere er usikre på om togreisene til syvende og sist er så miljøvennlige.

400 milliarder kroner til jernbanebygging

Nasjonal transportplan, som regjeringen la fram i forrige måned, er en liste over alle prosjektene regjeringen vil satse på.

Den forteller hvor mye penger skal vi bruke på tog, vei og fly, og hva skal vi bygge først, og hvor.

Der står det at regjeringen skal bruke til sammen 1200 milliarder kroner på transport. 400 milliarder av dem skal brukes på jernbane, men mange mener dette er for lite.

Både Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Sosialistisk Venstreparti (SV) anklager regjeringen for å nedprioritere jernbaneutbygging og mener at de satser på store motorveiutbygginger istedenfor.

Sprenging og bygging gir naturødeleggelser

– Her er det viktig å skille mellom miljø og klima, sier klimaforsker Borgar Aamaas.

Utbygging av jernbane vil kreve store inngrep i naturen med blant annet tunneler og broer.

– I Norge har vi mye fjell, dal og kupert terreng, sier Aamaas.

Han er også bekymret for våtmarkene og at jordbruksområder skal gå tapt.

Våtmarker er gode karbonlager og tilholdssted for mye dyr- og planteliv. Norge er faktisk et av landene med størst variasjon i myrtyper ifølge denne saken på forskning.no.

Få personer som skal bruke mye betong og stål

For klimaets del er det også usikkert om jernbaneutbygging er best.

– Norge er et veldig tynt befolket land. Derfor er det begrenset med personer som kommer til å bruke nye togskinner sammenlignet med mange andre land, sier Aamaas.

Det er altså for få folk i Norge til at utslippene ved å bygge jernbane går opp i opp med utslippene som spares ved at folk bruker den, mener Aamaas.

– Når vi bygger jernbane, er bruken av stål og betong er stor. Klimagassutslippene er derfor store, og med lite trafikkgrunnlag er det få personer å dele dette på og dermed lang tilbakebetalingstid klimamessig.

Men dette gjelder ikke alle jernbaneprosjektene i Norge.

Mange vil ta Ringeriksbanen

Ringeriksbanen er et av de store prosjektene regjeringen nå skal i gang med.

Banen har vært planlagt i 150 år. Den innebærer en 23 kilometer lang togtunnell fra Sandvika til Sundvollen. Målet er at togturen fra Oslo til Bergen skal ta mindre enn fem timer.

– Det positive med Ringeriksbanen, er at den skal gå i de mer folketette delene av Norge, sier Aamaas.

– En utbygging kan dermed bidra til at en god del transport blir flyttet over til bane.

Med Ringeriksbanen blir avstanden mellom Oslo og Hønefoss forkorta en god del, og det samme vil skje med avstanden mellom Oslo og Bergen.

– Det er positivt, mener Aamaas.

Det er nemlig mange som reiser mellom Oslo og Bergen. I tillegg åpner den opp muligheter for at folk som jobber i Oslo, kan bo på Hønefoss.

– Dette vil føre til gode årlige utslippsreduksjoner, tror Aamaas.

– Likevel må vi tenke på utslippene fra utbyggingen, som for Ringeriksbanen er omfattende og planlagt over store naturområder.

Omdiskutert og utsatt, men nå kommer den

Prosjektet har vært omdiskutert og utsatt flere ganger. Nå har regjeringen bestemt at den skal bygges.

– Ringeriksbanen legger til rette for klima- og miljøvennlig transport, påpekte Guri Melby til Aftenposten like før den nye transportplanen ble lagt fram.

Men Ringeriksbanen skal gå over store områder med våtmarker og jordbruksland.

I den nye transportplanen for 2022 – 2033 har regjeringen beregnet miljøkostnadene. Der skriver de at Ringeriksbanens ødeleggelser av våtmarker og annen natur vil føre til utslipp på 130 000 tonn CO2.

Dette inkluderer ikke de andre utslippene – direkte eller indirekte – fra selve byggingen. Disse utslippene har ikke transportplanen beregnet enda.

Slik ser planene for traseen til Ringeriksbanen ut per i dag (bilde: Asplan Viak):

Bygger motorvei i tillegg

Ringeriksbanen er ikke bare et jernbaneprosjekt. Det er et såkalt fellesprosjekt som også inkluderer utbygging av E16. Det skal bygges en firefeltsvei over Sundvollen, blant annet.

Aamaas mener motorvegen gjør Ringeriksbanen ekstra problematisk.

– Det at Ringeriksbanen er tenkt utbygd sammen med en motorvei, gjør den som klimatiltak litt mer diskutabel. Bedre vei fører vanligvis til mer trafikk, sier han.

Det bekrefter en studie fra i fjor, der forskere ville finne ut om forbedring av veier ga mindre kø. Det gjorde de ikke. Større veier ga i stedet mer trafikk, flere bilister – og mer kø.

Hva skal til for at et jernbaneprosjekt er miljøvennlig?

For at tog skal være klimavennlig, bør det overta så mange reiser som mulig fra bil, lastebil og fly.

– Da er det snakk om ganske store volum som rettferdiggjør de store utslippene og naturinngrepene ved utbygging, mener Aamaas.

Utbyggingen må også ødelegge så lite natur som mulig.

– Det må være minst mulig grad av nedbygging av natur, som for eksempel myr, våtmarker og annen spesielt viktig eller kritisk natur, og jordbruksland, sier Aamaas.

Bør vi satse på andre transportmidler enn jernbane?

Bør vi kanskje se oss om etter andre måter å transportere oss på, enn tog?

– Når det gjelder varetransport, kommer skipsfart godt ut og er et bra alternativ til lastebilkjøring, ifølge Aamaas.

Ellers forventer regjeringen at alle nye personbiler og lette varebiler skal være elbiler innen 2025. Det er bare fire år til.

– Norge er i stor grad utbygd med veier, og da vil biler, busser og lastebiler som defineres som nullutslippskjøretøy være gode alternativ, sier Aamaas.

Forskingsleder for transportøkonomi ved Møreforsking, Eivind Tveter, mener også at elektriske biler, busser og lastebiler kan være framtida.

Han er skeptisk til at Ringeriksbanen og mener elbiler vil redusere de eventuelle positive effektene banen vil få.

– Ringeriksbanen har betydelige miljøkostnader i utbyggingen siden det er en helt ny strekning. Den går også i stor grad gjennom fjell i tunnel og også over våtmarksområder. Med disse betydelige miljøkostnadene som kommer først, vil Ringeriksbanen ikke gi noen netto klimagevinst før om lang tid, hvis den i det hele tatt er positiv, skriver han i en epost til forskning.no.