Naturindeksen er basert på data om hvordan det går med mange forskjellige arter. Det gir en pekepinn på hvordan det står til med naturmangfoldet i sju hovedøkosystemer.
Naturindeksen er basert på data om hvordan det går med mange forskjellige arter. Det gir en pekepinn på hvordan det står til med naturmangfoldet i sju hovedøkosystemer.

Slik står det til med naturmangfoldet i Norge

Tirsdag lanserte Miljødirektoratet naturindeksen for 2020. Det er tilbakegang i fjellet, mens det er stabilt til vanns.

– Selv om Norge er blant landene med mest intakt natur igjen, viser naturindeksen at naturmangfoldet vårt er betydelig redusert som følge av menneskelig aktivitet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Tirsdag lanserte direktoratet den nye naturindeksen for Norge.

Sju økosystemer har fått en verdi fra 0 til 1, der 0 er ødelagt natur og 1 er intakt natur som er lite påvirket.

Lavest verdi har indeksen for skog med 0,41. Økosystemtypene åpent lavland og fjell ligger også nokså lavt med 0,44 og 0,56.

Økosystemer i vann har en høyere verdi, i hav ligger indeksen på 0,70. Bestandene i havet er da forenklet 70 prosent av det man ville funnet i et upåvirket hav.

Slik er verdiene for økosystemene

Hav: 0,70

Kystvann: 0,67

Ferskvann: 0,74

Våtmark: 0,68

Skog: 0,41

Fjell: 0,56

Åpent lavland 0,44

Ser på utviklingen

Det er tredje gang naturindeksen oppdateres, forrige gang var i 2015. Datagrunnlaget strekker seg tilbake til 1990.

Siden 2000 har det vært en svak positiv utvikling for naturmangfoldet i skog og ferskvann.

Utviklingen er svakt negativ for fjell-økosystemer, og det er klar nedgang i åpent landskap.

I hav- og kystvann har tilstanden vært nokså stabil, men det er har vært store endringer for enkelte arter.

Naturindeksen er basert på forskjellige indikatorer, som for det meste er arter. Les mer om hvordan den er laget på Miljødirektoratets nettsider.

– Vår bruk av naturen og arealer gjør at det er naturlig at noen økosystem havner et stykke ned på skalaen, og det er ikke satt noe mål for hva som er akseptable verdier. Ved å følge utviklingen av verdiene over tid vil vi likevel få en pekepinn på om vi er på rett vei til å nå målet om å ta vare på økosystemene, sier Ellen Hambro.

Indeksen for skog.
Indeksen for skog.

Skog: Lite gamle trær, mer blåbær

Mye skogbruk gjør at indeksen for skog er lav, ifølge Miljødirektoratet.

– Det er gledelig å se at selv om verdiene er lave så har vi en positiv utvikling, sier Hambro.

Mer rogn, osp og selje i skogen er blant det som trekker indeksen opp for de siste fem årene.
Mer rogn, osp og selje i skogen er blant det som trekker indeksen opp for de siste fem årene.

Det er spesielt indeksene for eldre lauvsuksesjon, gamle trær, stående død ved og død ved generelt som bidrar til den lave indeksen.

Blåbær, smågnagere og alger på bjørk trekker opp.

Siden 2010 er det blant annet blåbær, gammel skog og rogn-osp og selje som trekker indeksen litt opp. Mens det for eksempel har vært negativ utvikling for orrfugl, gaupe og munk.

Indeksen for fjell.
Indeksen for fjell.

Fjellet: 17 prosent lavere enn i 1990

Det har vært en nedgang i naturindeksen for fjell, og den er nå 17 prosent lavere enn i 1990.

- Moderne arealbruk kom for fullt fra 1950 tallet, med utbygging av vei, jernbane, vann- og vindkraftanlegg med tilhørende veianlegg inn og ikke minst kraftledninger, sa Nina Eide i et webinar i forbindelse med lanseringen tirsdag.

Hun er forsker ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og en av hovedforskerne bak kapittelet om fjell.

Det er rundt 440 000 hytter i Norge. De siste fem årene er det bygget 6000 nye hvert år, mange av dem over skoggrensa.

De menneskelige inngrepene er med på å splitte opp områder, noe som særlig rein er sårbare for, ifølge rapporten.

Smågnagerne er veldig viktig for de fleste rovdyr og rovfugler i fjellet, og påvirker også vegetasjon. Bestandene av smågnagere svinger men flere års mellomrom.

Av rovdyrene går det for eksempel bra med kongeørnen, bestanden ligger på 0,90, altså nært en naturlig tilstand.

Fjellreven har gått svakt fram på grunn av at tiltak for å bevare den. Indeksverdien 2019 var likevel bare 0,06, langt under det som er en levedyktig størrelse.

Klima viktig faktor i fjellet i fremtiden

Arealbruk og klimaendringer anses for å være de største truslene mot fjelløkosystemet.

Av fjellarter som er truet eller nær truet, er klimaendringer den viktigste trusselen for 40 prosent, størstedelen karplanter. Karplanter er enkelt sagt en samlebetegnelse for alle planter unntatt alger og moser.

I fremtiden er det ventet at det vil falle mer regn og våt snø, dette er spesielt problematisk.

- Regn på snø som fører til mer ising og påvirker tilgang til beitegrunnlaget for mange arter. Og ikke minst for smågnagere med tanke på kollaps av hele snøpakka, sa Eide.

Nina Eide forventer at utbredelsen av fjelløkosystemer vil bli mindre i fremtiden.

- Vi taper sammenhengende areal, og det er å forvente høy grad av invasjon av boreale arter.

Indeksen for våtmark.
Indeksen for våtmark.

Våtmark: Slutt på nydyrking av myr

For våtmark har det vært en nedgang i naturmangfold fra 1990 til 2010 og en liten oppgang frem mot 2019.

Det til tross for at det har blitt mindre myr.

– Naturindeks sier oss først og fremst noe om hvor intakt den naturen vi har igjen er, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

- I økosystemene på land vet vi at mange områder er tapt på grunn av arealendringer. For eksempel får våtmark en relativt høy verdi selv om store områder er bebygd eller tatt i bruk i landbruket.

Norge er et av landene med størst variasjon i myrtyper, kunne Magni Kyrkjeeide ved NINA fortelle i forbindelse med lanseringen tirsdag. Hun er hovedforsker bak kapittelet om våtmark.

Myrer er viktig for spesielle planter som lever der, for insekter, og for fugler. I tillegg renser de vann, lagrer karbon og demper for flom.

- De største truslene mot våtmark er menneskelige påvirkninger som arealbruksendring, sa Kyrkjeeide.

7000 km2 myr har blitt drenert for jord- og skogbruk. Det er ikke lenger lov, og forbudet trådte i kraft i år. Videre er det siden 2015 restaurert omtrent 80 myrer.

Men det er fortsatt lov å ta ut torv eller å bygge ned myr for andre formål. Der er det liten oversikt over hvor myr graves ut, ifølge Kyrkjeeide.

Myrer med permafrost smelter

Palsmyr er ikke truet av mennesker, men av klimaendringer.

Pals er torvhauger med iskjerner inni som ikke rekker å smelte i løpet av sommeren.

- Det er en dynamikk der det kommer til nye palshauger og andre smelter ut. Men sånn som det er i dag, så smelter det, og det er veldig lite nye palser som dannes, nesten ingen. Den trenden vil fortsette å være negativ, sa Kyrkjeeide.

Norge har mange forskjellige typer av myr.
Norge har mange forskjellige typer av myr.
Indeksen for kystvann.
Indeksen for kystvann.

Kystvann: Bedre for tareskogen, men ikke i sør

Hege Gundersen fra NIVA fortalte om tilstanden i kystvann på webinaret tirsdag.

- Når vi ser på kysten samlet over de siste 30 år er det relativt god og stabil tilstand. Men disse kurvene skjuler til dels store endringer for enkelte indikatorer i enkelte regioner, sa hun.

Tareskogen er en av indikatorene i indeksen. Den er viktig for artsmangfoldet langs kysten.

I Nord-Norge har enorme områder med tareskog blitt beitet ned av kråkeboller siden 1970, sa Gundersen.

- Store tette tareskoger her har her blitt erstattet med en marin ørken. Sannsynligvis ble dette forårsaket av overfiske av toppredatorer som steinbit og torsk tidlig på 1970 tallet.

Det går nå litt bedre med tareskogen i nord. Forskerne tror det har å gjøre med at kråkebollelarvene sliter i et varmere hav, og at det har blitt flere krabber som spiser kråkebollene.

I sør er det ikke kråkeboller som er problemet.

- Der ser vi at i stadig økende grad så blir tareskogen overgrodd av fintrådige opportunistiske alger, det vi kaller lurv, som legger seg som et kvelende teppe over tareplantene.

Årsaken er et samspill mellom klimaendringer, næringssalter og overfiske, sa Gundersen. Sukkertaren i sør er nå klassifisert som en strekt truet naturtype.

- Kort oppsummert så er taren på bedringens vei i nord, stort sett i fin stand i vest, men i stadig dårligere stand i sør, fortsatte Gundersen.

Mindre blåskjell

Det har gått nedover med blåskjell, selv om indeksverdien fremdeles er nokså høy.

- Årsaken til nedgangen er ennå ikke helt forstått, men mye tyder på at overfiske av stor rovfisk som torsk forårsaker en økning av leppefisk som beiter vekk unge blåskjell. Det er en slags kaskadeeffekt nedover, sa Gundersen.

- Dette er en av mange tendenser som tyder på at vi over lang tid har hatt et for stort uttak av enkelte fiskearter langs kysten vår.

Om hun skal se fremover, forventer hun at varmere hav vil gjøre at arter flytter nordover eller dypere, sukkertare dør i sør, tareskogen kommer tilbake i nord. Stillehavsøsters vil spre seg og kan true blåskjell. Menneskelige inngrep som industri, oppdrett og nedbygging vil legge beslag på arealer.

Indeksen for åpent lavland.
Indeksen for åpent lavland.

Åpent lavland: Gjengroing og moderne bruk

Åpent lavland er landskap som tradisjonelt er skjøttet av mennesker, som enger og heier. De er blant annet viktige for insekter og planter.

Her har det vært en klar nedgang i naturindeksen siden 1990.

Den viktigste grunnen til det er på grunn av at jordbruket drives mer intensivt enn før.

- Vi forventer ikke at jordbruket skal gå tilbake til sånn som det var for 80 år siden, hvor det var en hovedvekt på ekstensiv drift. Det vil alltid være en mer effektiv måte å produsere mat på sånn som vi har i dag, sa Line Johansen ved Nibio, og en av hovedforskerne bak kapittelet.

- Derfor er naturindeksen for åpent lavland veldig avhengig av jordbruks- og miljøpolitikken som blir ført, fortsatte hun.

Disse naturtypene tåler veldig lite intensivering av driften. Ved overbeiting, tilsåing eller gjødsling får man kjapt endringer i det biologiske mangfoldet, sa Johansen.

Naturtypene er også utsatt for gjengroing, noe som går langsommere.

Beiting og slått har tradisjonelt holdt enger i god stand.
Beiting og slått har tradisjonelt holdt enger i god stand.

Hav og ferskvann: Nokså stabilt

For ferskvann og havet er tilstanden nokså stabil og god.

- For ferskvann har det vist seg at effektive tiltak mot forsuring har resultert i positiv utvikling for mange indikatorer. Men det er fremdeles problemer med for eksempel nedbygging av arealer og overgjødsling fra skog- og jordbruk, noe som resulterer i et ganske stabilt nivå, oppsummerte Simon Jakobsson fra NINA.

Han har ledet arbeidet med naturindeksen.

Det går nedover med amfibiene, og det har det gjort siden 1950-tallet til tross for tiltak.

- Hav viser relativt stabilt nivå. I hav er det store naturlige og menneskeskapte variasjoner, sier Jakobsson.

Du kan se mer om utviklingen på naturindeks.no.

- Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av naturmangfold i Norge, det gir oss en oversikt over kursen vi er på som igjen gir et viktig grunnlag i en helhetelig forvalting av naturen, sa statssekretær Maren Hersleth Holsen på webinaret.

- Dette hjelper oss til å prioritere, slik at vi har nok natur, at den har god nok tilstand og på den måten bidrar til at vi sikrer økosystemet for framtida.

Referanse:

Jakobsson, Simon; Pedersen, Bård: «Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold», Norsk institutt for naturforskning, november 2020.

Miljødirektoratet: Naturindeks

Powered by Labrador CMS