Korrupsjon hindrer klimatiltak

Teknologi kan ikke alene løse klimautfordringen. Vi er også helt avhengig av tillit mellom mennesker, mener svensk forsker.

Publisert
Trafikkaoset i Brasils millionbyer er beryktet, men langt fra enestående. (Foto: (Bilde fra Blogspot))
Trafikkaoset i Brasils millionbyer er beryktet, men langt fra enestående. (Foto: (Bilde fra Blogspot))

I svært mange land finnes det en avgjørende hindring for effektive klimatiltak: korrupsjonskultur.

Det mener Sverker Jagers, professor i statsvitenskap ved Gøteborgs universitet og Luleå Tekniska Universitet.

Her i Norden tar vi tillit mellom mennesker mer eller mindre som en selvfølge. Men i de fleste av verdens land stoler verken mennesker, grupper eller institusjoner på hverandre.

– Om vi venter at teknologi alene skal løse klimautfordringen, kommer vi ikke til å lykkes, slår Jagers fast.

Verden mangler tillit

– Skal vi kunne gjøre noe med global oppvarming, må vi se på alle faktorene i samfunnet som er opphav til dette fenomenet. Det handler om hvordan vi organiserer samfunn og om ulike politiske kulturer. Det handler også om hva vi gjør som forbrukere.

Selv om vi kommer på aldri så smarte teknologiske løsninger for å redusere klimagassutslippene, så minner statsviteren oss om at det aller viktigste er måten vi organiserer samfunn på.

Sverker Jagers er professor i statsvitenskap ved Gøteborgs universitet og Luleå Tekniska Universitet. (Foto: Luleå Tekniska Universitet)
Sverker Jagers er professor i statsvitenskap ved Gøteborgs universitet og Luleå Tekniska Universitet. (Foto: Luleå Tekniska Universitet)

Hvordan havnet vi her?

Hvordan har vi mennesker egentlig havnet i denne situasjonen med global oppvarming? spør Sverker Jagers.

Han tror svaret er at vi mennesker har en egen evne til å styre oss selv inn i sosiale konflikter. Årsaken til det igjen, er at vi er så dårlige til å samarbeide med hverandre.

– Vi opptrer i veldig mange sammenhenger kun som enkeltindivider, fordi vi har mer å tjene på å være egoister enn på å opptre kollektivt.

Som kollektiv har vi for eksempel mest å tjene på at hver enkelt av oss reiser kollektivt. Men som individer får vi det mer behagelig om vi setter oss inn i vår egen private bil og kjører.

Kollektivreisende tuffs

Dersom veldig mange andre begynner å reise kollektivt til byen, så blir det god plass for deg og bilen din i morgenrushet.

Da får du en fordel – gjennom å gi blaffen. Og dessuten er jo ditt bidrag til global oppvarming gjennom å kjøre bil til jobben så helt minimalt, sett i forhold til alt annet.

Og dersom få andre følger oppfordringen om å opptre klimasmart og reise kollektivt, hvorfor i all verden skal du sitte igjen der som kollektivt innstilt tuffs?

– Spørsmålet blir egentlig ikke hvorfor vi opptrer så egoistisk, mener Jagers.

– Spørsmålet blir heller hvordan det kan ha seg at noen av oss, på tross av fordelene ved å være egoister, likevel samarbeider med andre om skape et bedre samfunn? Hver enkelt av oss tjener jo mest på ikke å opptre kollektivt.

Egoistiske generasjoner

Jagers peker på at det ikke bare er individer som tenker mest på seg selv.

Det samme gjør grupper, stater – og generasjoner.

Det siste er ikke minst aktuelt i sammenheng med global oppvarming.

– Global oppvarming er kort og godt slemt mot kommende generasjoner. De har jo ikke noen mulighet til å sette seg ved noe forhandlingsbord. De har ingen delegasjon ved klimaforhandlingene. De har ikke noe politisk parti.

– Hvordan skal vi kunne ivareta interessene til noen som ikke er representert?

Frivillige klimatiltak

Samarbeide om reduksjon i klimagassutslipp er i dag i stor grad basert på frivillighet. Men kan frivillighet over hodet fungere?

– Ja, noen ganger er det mulig, mener Jagers.

– Vi har for eksempel vist at vi er i stand til å gå sammen om å bevare fiskebestander. Men slike løsninger forutsetter at vi stoler på hverandre. Vi må kunne stole på at også de andre slutter opp om samarbeidet, at de fisker mindre. Eller at de kutter i klimagassutslippene sine.

Kan en kar som dette styre oss mot løsninger på globale utfordringer? Neppe i dag. (Foto: (Gammelt sovjetisk poster))
Kan en kar som dette styre oss mot løsninger på globale utfordringer? Neppe i dag. (Foto: (Gammelt sovjetisk poster))

Politisk styring

Klarer vi ikke å samarbeide om noe, så må vi få hjelp.

Vi behøver politisk styring.

– Politisk styring av noe så komplisert som klimautfordringen kan være at vi velger politikere for 50 år om gangen, eller det kan være at vi lar oss lede av en totalitær diktator. Men begge deler er like uaktuelt i dag. Altså behøver vi noe annet. Og da snakker vi om slikt som politisk besluttede lover, om å styre markedsmekanismer, eller om å bruke utdannelse som virkemiddel.

Tillit er avgjørende

Men for å få til dette i arbeidet mot global oppvarming, behøver vi også tillit mellom mennesker.

Du må kunne ha tillit til at også andre vil gjøre noe.

Landet du bor i må kunne ha tillit til at også andre land gjør noe. Kan du ikke stole på at andre også bidrar, synker dramatisk sannsynligheten for at du vil bidra.

Du må også kunne ha tillit til myndighetene som setter i verk klimatiltak. Sier myndighetene at de vil bruke en klimaskatt til klimatiltak, så må du kunne stole på at myndighetene faktisk gjør det.

Når Norge samarbeider med land i den tredje verden om et klimatiltak, som å beskytte regnskog, hvordan kan vi stole på at landet som mottar klimamilliardene fra Norge, virkelig bruker pengene på det man er blitt enige om? Forsvinner bidragene fra Norge i korrupsjon?

Verden uten tillit

– I Sverige og Norge stoler vi mye på hverandre. Men med noen få unntak, er tilliten dramatisk mye svakere om vi ser på resten av verden. Og denne tilliten blir stadig svakere.

– Dette er en kjempeutfordring når vi vil iverksette globale klimatiltak, mener Jagers. Tyskland har i dag ikke særlig mye tillit til Hellas, når grekerne sier de skal få orden på statsfinansene sine. Men denne svake tilliten mellom tyskere og grekere er bare småtteri om vi ser på tillitsmangelen mellom andre stater. Husk på hvor svakt det politiske styret er i mange land. Hvordan svakt demokratiet står. I hvor stor grad myndigheter ikke følger sine egne lover. Hvordan ulike forvaltningsorganer i ett og samme land ikke samarbeider.

– Stadig mer forskning har vist oss hvordan denne mangelen på god politisk styring, bremser velferdsutviklingen i en rekke land.

Hva er det som noen ganger får oss til å samarbeide, på tross av fordelene ved å være egoister? (Foto: (Bilde fra Wikimedia Commons))
Hva er det som noen ganger får oss til å samarbeide, på tross av fordelene ved å være egoister? (Foto: (Bilde fra Wikimedia Commons))

Politisk korrupsjon

Politisk korrupsjon er som forskningsfelt fortsatt ganske nytt.

– Men all forskning vi har til nå, peker på at det globale velferdstapet på grunn av korrupsjon er gigantisk. Gigantisk! sier Jagers

– Interessant forskning viser for eksempel at demokrati-nivået i et land, betyr langt mindre for velferdstapet enn hva den politiske korrupsjonen gjør.

Statsvitenskap-professoren går så langt som til å mene at korrupsjon forklarer mer av det meste i politikk, enn hva demokrati gjør. Det gjelder alt fra fra barnedødelighet og utdanningsnivå til BNP-utvikling.

Forskning på korrupsjon

Jagers etterlyser nå mer forskning på korrupsjon.

– Vi behøver å vite mer om regimers grad av lukkethet, om det vi statsvitere kaller ikke-transparente politiske systemer. Vi trenger også mer kunnskap om maktkonsentrasjon, om hvorvidt beslutninger kan bestrides og om beslutningstagere kan bli stilt til ansvar. Og vi trenger å vite mer om betydningen av utdanningsnivå.

– Er folk i et land vant med korrupsjon, så ser vi at man lett havner i en sosial situasjon der korrupsjonen bare blir verre og verre.

Statsvitenskap-professorens hypotese er at så lenge det finnes storskala-korrupsjon i verden, så generer dette lav tillit mellom mennesker, og mellom mennesker og myndigheter. Det reduserer igjen myndighetenes mulighet til å styre menneskene i landet.

Og det reduserer muligheten til å gjøre noe med global oppvarming.

– I korrupsjonskulturer vil ikke folk samarbeide om klimatiltak, verken frivillig eller styrt av myndighetene.

Professoren i Gøteborg og Luleå ser ikke bare mørkt på mulighetene:

– Sverige var en gang i historien et av verdens mest korrupte land. Hvordan lyktes svenskene med å knekke denne korrupsjonskulturen? Kanskje kan andre land klare det samme.