Selv om isbjørnen regnes som et sjøpattedyr, er den sjanseløs mot selen hva hastighet i sjøen angår. Derfor trenger isbjørnen is for å kunne jakte på sel. Det er når selen enten sover eller dier på isflakene at isbjørnen slår til.

Klimaendringene har ført til et varmere Arktis og med det mindre havis. Dermed må isbjørnen finne seg annen mat for å overleve, og det er da den søker til land. For der er det egg.

Nå viser ny forskning at isbjørnens appetitt på egg er så stor at det går ut over fuglebestanden i Arktis og dermed økosystemet som helhet.

Kommer en måned før

En internasjonal gruppe forskere, blant annet fra institusjoner ved Framsenteret i Tromsø, har analysert sommerobservasjoner av isbjørn fra 1970-tallet og fram til i dag på fire ulike steder på Svalbard samt ett på Øst-Grønland.

Analysen viser at isbjørnene observeres på land langt oftere i dag enn hva som var tilfellet for noen tiår tilbake. Dette sammenfaller med kraftige reduksjoner i utbredelsen av havisen over de siste tiårene.

• Les også: Nye matvaner øker giftnivået hos isbjørnene

Ved Nordenskiöldkysten på Svalbard viste direkte observasjoner av fuglereir og isbjørners atferd fra 2004 og fram til i dag at opptil 90 prosent av alle eggene ble spist av isbjørn.

Dette er i første omgang et problem for bakkehekkende fugler som hvitkinngås, ærfugl og polarmåke.

Endrer økosystemet

– Isbjørnens eggplyndring er et veldig godt eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis, sier prosjektleder Børge Moe fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Det blir en kaskade av effekter fra global oppvarming, via mindre sjøis i Arktis, dårligere tilgjengelighet av sel for isbjørn og dårlig reproduksjon for fugler.

– Et annet interessant funn i studien er at isbjørnene synes å ha tilpasset seg. De lærer at eggene i fuglekoloniene er en ressurs, og de har framskyndet ankomstdato i fuglekoloniene over det siste tiåret for å rekke rugetiden og få tilgang til mest mulig egg, forteller Moe. 

Forskningen ble nylig publisert i en artikkel i tidsskiftet Frontiers in Ecology and Evolution. Forskerne slår fast at funnene stemmer overens med forskning gjort på samme tema i Canada.

Negativt

Dette har konsekvenser for fuglebestanden, konkluderer forskerne.

– I de områdene hvor dette er på det mest intense, kommer vi til å se negative effekter på bestandstallene ganske snart. Andre områder er foreløpig ikke like utsatt, men det er bare et spørsmål om tid før disse også får samme utfordring, sier Moe.

Han mener dette også må sees i sammenheng med utviklingen av fuglebestandene. For eksempel har hvitkinngås og kortnebbgås hatt en kraftig bestandsvekst de siste tiårene. Isbjørnen vil i første omgang dempe denne veksten. For ærfugl er situasjonen en annen.

– Vi regner med at ærfuglbestanden på Svalbard har vært relativt stabil de siste 30 årene, men denne utviklingen med økt rovdrift fra isbjørn er urovekkende og vil antakeligvis føre til nedgang i bestanden, særlig i områdene med mest bjørn, opplyser Moe.

Ny hekkeplan

En tilpasning fra fuglenes side for å redusere isbjørnenes ødeleggelse, kan være å endre hekkestrategi. De kan begynne å hekke spredt i stedet for i avgrensede og svært tette kolonier.

– Hvitkinngås kan også i større grad presses til å hekke i utilgjengelige klipper og i skrenter. Dette har ikke ærfuglene mulighet til, men polarmåkene kan hekke i klipper, sier Moe.

Forsker Jouke Proup filmet en isbjørnunge som ikke var fullt så heldig på jakt etter egg:

Klimatilknyttet

– Hvilke grep kan gjøres for å endre det som skjer?

– Det som skjer, er en konsekvens av den globale oppvarmingen. Vi tror også at bestandshistorikk kan ha noe å si. På Svalbard var det hardt jakttrykk på isbjørn fram til fredningen i 1973, og vi tror det pågår en viss reetablering av isbjørn i områder hvor det tidligere var mye jakt, sier Moe.

Sånn sett er dette naturlig responser til global oppvarming og fredning.

– Det vil således være veldig gunstig å stoppe og reversere oppvarmingen. Det er vel det som er svaret! Det er ikke aktuell forvaltning å oppheve jaktforbudet på Svalbard. På Grønland og i Canada drives det fortsatt noe jakt, så vi tror ikke at dette med jakt er det aller viktigste.

– Siden dette foregår i så stor skala, tror vi at den mest sannsynlig forklaringen er knyttet til klima, sier Børge Moe.

Referanse:

Prop mfl: Climate change and the increasing impact of polar bears on bird population, Frontiers in Ecology and Evolution, 25. mars 2015, doi: 10.3389/fevo.2015.00033.