Teorien handler om at variasjoner på sola forårsaker endringer i klimaet på jorda, via kosmisk stråling og skydannelse.

Det er virkelig snakk om omstridt forskning, og det har Eigil Friis-Christensen fått merke.

- Dette er et veldig kontroversielt tema, ikke fra et vitenskapelig standpunkt, men fra et mer politisk standpunkt, sier han.

- Burde ikke si det

- Det verste jeg har opplevd var en gang jeg holdt foredrag. Da var det noen som sa til meg at selv om det du sier er riktig, så burde du ikke si det, for folk kan misforstå, forteller han.

- Hva slags samfunn er det vi lever i hvis man ikke kan si sannheten fordi folk kan misforstå, spør forskeren og direktøren for Dansk Rumcenter.

En slik historie kunne kanskje fått frem bekymringsrynkene, men Friis-Christensen er veldig blid.

Han har nettopp avsluttet sitt andre foredrag for dagen, og slapper nå av med et glass sprudlende vin på fremste benk der tilhørerne nettopp har reist seg for å mingle litt før middagen.

- Klarere og klarere

Friis-Christensen setter altså tydelig pris på å bli hedret med å få holde årets Birkelandsforelesning ved Vitenskapsakademiet.

Hans faglige ståsted i klimadebatten var imidlertid ikke årsaken til at han var invitert, og det var heller ikke hovedfokus for forelesningen.

Faktisk ble det nærmest på forhånd annonsert at klimateorien ikke var hovedfokus for foredraget ved Videnskapsakademiet. Forelesningen ble introdusert av Geir Ellingsrud, rektor ved Universitetet i Oslo.

- Når det gjelder klimaendringer blir det vel klarere og klarere at vi har oss selv å takke for dem, sa han.

Friis-Christensen viet likevel en god porsjon av sin taletid til solas effekt på jordas klima.

Han må ha nådd frem til sitt publikum, for under den høytidelige middagen etterpå ble han hyllet som en av de beste birkelandsforeleserne noen sinne.

- Løvens hule

Stemningen var også overraskende positiv tidligere på dagen, da Friis-Christensen snakket for rundt 100 mennesker, blant dem flere representanter fra det norske klimaforskningsmiljøet, ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Her var klimateorien hovedtema.

Friis-Christensen fortalte hvordan han ble interessert i koblingen mellom solvariasjon og klima for rundt 16 år siden.

- Da jeg nærmest uskyldig gikk inn i dette, var jeg ikke klar over at det å prøve å finne ut av ting kunne skape så mye rabalder, ikke minst fra den norske siden, om jeg får si det.

Enkelte norske klimaforskere har gått kraftig ut mot teoriene til Friis-Christensen og hans kollega Henrik Svensmark.

- Da jeg startet med denne forskningen var den ikke et politisk tema i det hele tatt.

- Det var som å vandre inn i løvens hule, sa Friis-Christensen til sitt publikum i Oslo.

Her ble han introdusert av Eivind Osnes, instituttleder ved Fysisk institutt.

- Jeg mener det er viktig at forskere også tør å være politisk kontroversielle, så får de vurderes på sine egne meritter. Vi skal legge til rette for å få belyst disse tingene, sa Osnes til forskning.no før foredraget.

- Viktig

Etter den relativt gemyttlige stemningen under spørsmålsrunden å dømme, ser det ut til at kontroversene har roet seg noe.

- Intet nytt under solen, fleipet Pål Prestrud, direktør for CICERO Senter for klimaforskning i Oslo, men fulgte opp med å anerkjenne Friis-Christensen som en seriøs forsker.

- Det er viktig at han holder på med sin forskning. Det skjerper systemet, sa Prestrud.

- Det har sikkert noe for seg, sa Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt i Oslo, til forskning.no etter foredraget.

- Det finnes nok en effekt av kosmisk stråling, men den kan være veldig svak, sa han.

- Jeg tror Friis-Christensen er en hederlig forsker, men jeg er ikke helt enig i hvordan han har gjort ting, sa Benestad.

Forsker på jordas magnetfelt

Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk romsenter, er en av medlemmene i komiteen som inviterte Friis-Christensen til å holde Birkelandforelesningen ved Vitenskapsakademiet.

- Han ble invitert fordi han er en sentral forsker på jordas magnetfelt, noe som er direkte i Birkelands ånd, sa Andersen til forskning.no før forelesningen.

- Det var for eksempel Friis-Christensens fortjeneste at Danmark fikk sin første satellitt, som måler jordas magnetfelt med høy nøyaktighet.

- Birkeland jobbet også med jordas magnetfelt, og var den første som teoretiserte at partiklene som danner nordlys kommer fra sola.

- Vi var veldig klar over at mange av de vitenskapelige arbeidene til Friis-Christensen er kontroversielle. Men det var ikke de teoriene som var årsaken til at han ble invitert, sa Andersen.

- For dem var nok Fysisk institutt et bedre diskusjonsforum, sa han.

Ingressfoto: Svein Erik Dahl/Samfoto/Det Norske Videnskaps-Akademi