Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Ny teknologi kan bidra til lavere utslipp og økt sikkerhet på veien. Ved hjelp av sendere og mottakere i bilen sendes informasjon om trafikkregler til biler i området. Slik ser det ut når bilen nærmer seg en skole.
Ny teknologi kan bidra til lavere utslipp og økt sikkerhet på veien. Ved hjelp av sendere og mottakere i bilen sendes informasjon om trafikkregler til biler i området. Slik ser det ut når bilen nærmer seg en skole.

Kjører du forsiktig om du får belønning?

Forskere belønner sjåfører for å ta hensyn til folk og miljø i trafikken. Et digitalt system varsler test-sjåførene når de kjører nær en skole eller i folketette områder der det er ønskelig med lite eksos og støy.

Publisert

Ivar Hansen fra Sandvika i Bærum skaffet seg hybridbil for fire år siden. Med den kjører han daglig til og fra jobben i Oslo. I høst fikk han installert et varslingssystem i bilen: En mobilskjerm på dashbordet og en sender som leser av posisjon, drivstoffbruk og fart.

Skjermen forteller blant annet Hansen når bilen nærmer seg en lavutslippsone. Han får en oppfordring fra systemet om å bytte til elektrisk drift. For nå kjører han i et område der veimyndighetene ønsker å redusere utslipp som forurenser lufta. Dette skjer for eksempel i bysentra.

Ivar Hansen blir også varslet når han nærmer seg områder med lavere fartsgrense rundt skoler.

Senderen i bilen rapporterer tilbake til systemet hvor den har kjørt, hvor fort og med hvilket drivstoff.

Hansen er en av åtti hybridsjåfører som forskere i Sintef har fulgt i noen uker. De vil finne ut om sjåfører velger å kjøre mer miljøvennlig om de blir belønnet for det.

Ny teknologi åpner for veiprising

Tett biltrafikk går ut over effektivitet, sikkerhet og miljø i byene våre.

Forskerne i prosjektet GeoSUM håper at digitale varslinger kan få bilene til å sette ned farten og kjøre mer miljøvennlig. For en som kjører hybridbil innebærer det å velge elektrisk drift framfor bensin.

Teknologien som gjør dette mulig, kalles geofencing. Kort fortalt går den ut på å definere en geografisk sone på et digitalt kart. Ved hjelp av sendere og mottakere i bilen kan for eksempel veimyndighetene sende informasjon om trafikkregler direkte til biler i dette bestemte området.

Geofencing er allerede tatt i bruk på flere områder, for eksempel for å sende informasjon til smarttelefoner i et bestemt område.

Å bruke teknologien i trafikken er imidlertid nytt. Dersom dette fungerer, vil det åpne store muligheter, blant annet for veiprising.

Veiprising er en type avgift der du betaler alt etter hvor du kjører, når på døgnet du kjører og hva slags bil du kjører. Dette kan erstatte andre typer avgifter som for eksempel bompenger og avgifter på drivstoff.

Ivar Hansen er en av hybridbilsjåførene som har testet ut digital "veiprising" i seks uker. Mobilskjermen til høyre for rattet gir beskjed når han nærmer seg en lavutslippssone. Bruker han bensinmotor i lavutslippssonen, må han betale en kilometeravgift, hvis han bytter til elektrisk drift, er det gratis.
Ivar Hansen er en av hybridbilsjåførene som har testet ut digital "veiprising" i seks uker. Mobilskjermen til høyre for rattet gir beskjed når han nærmer seg en lavutslippssone. Bruker han bensinmotor i lavutslippssonen, må han betale en kilometeravgift, hvis han bytter til elektrisk drift, er det gratis.

Belønner hybridbiler som velger elektrisk

Når geofencing skal testes ut i trafikken, synes forskerne at det er det spesielt interessant å følge sjåfører som Ivar Hansen som kjører ladbar hybridbil. Disse sjåførene kan selv kan velge om bilen skal kjøre på bensinmotor eller elektrisk drift.

I dag betaler hybridbilene like mye bompenger som rene fossilbiler, uavhengig av hvilket drivstoff bilen bruker.

I forsøket ble Oslo delt inn i tre lavutslippssoner. En ytre del, der avgiften for å kjøre med bensinmotor var 2 kroner per kilometer, en midtre og en indre sone, med henholdsvis 4 og 6 kroner i avgift per kjørte kilometer.

Arbeidsplassen til Ivar Hansen ligger rett innenfor Ring 3, i den ytterste lavutslippssonen.

Ved oppstart av prosjektet fikk alle deltakerne utdelt en konto med 1000 kroner. Hver gang de kjørte med bensin i en lavutslippssone, ble det trukket penger fra kontoen. Når forsøket var over, fikk de utbetalt beløpet som sto igjen.

Ivar Hansen forteller at varslingene gjorde det enklere å være miljøbevisst i trafikken.

– Når du blir minnet på at det blir dyrere å bruke bensinmotor jo nærmere sentrum du kommer, er det lettere å huske på å lade og spare batteri til man skal kjøre i slike områder, sier han.

I dag har Oslo ordninger for differensierte bomavgifter, med ulike avgifter for bensin og diesel, i tillegg til rushtidsavgifter deler av døgnet.

– Men det er vanskelig å holde oversikten over hva bompasseringene faktisk koster før regningen kommer, mener Ivar Hansen.

– Å bli holdt løpende informert om kostnadene i ulike soner motiverte meg helt klart til å velge batteri fremfor bensin, sier han.

Sjåførene ble mer miljøbevisste

Dataene fra de øvrige sjåførene i forsøket tyder på at mange deler Hansens opplevelse.

– Foreløpige analyser viser at sjåførene faktisk velger bort fossilt drivstoff i lavutslippssonene. I tillegg øker andelen elektrisk kjøring totalt. Det vet vi fordi vi kartla sjåførenes kjøremønster også før varslene ble aktivert, sier forsker Petter Arnesen i Sintef.

Før forsøket ble deltakerne spurt om de trodde varslene ville påvirke kjøringen. Svarene de selv ga, stemmer godt med dataene fra bilene deres.

84 prosent av sjåførene i forsøket forventet at direkte varsler ville påvirke dem til å velge elektrisk i lavutslippssoner. Noen færre, 57 prosent, mente varslene ville gjøre dem mer fartsbevisste.

Ny teknologi: Integrerte skjermer og biler som velger selv

Digital varsling om lavutslippssoner har ikke vært prøvd ut i en slik skala før. Tilbakemeldingene fra deltakerne vil ha stor verdi både for myndighetene som skal utforme avgiftssystemene og for bilbransjen som skal utvikle teknologien.

– I denne testrunden har alle sjåførene fått skjermen montert på dashbordet. Vi kommer også til prøve ut varsling på skjermer som er integrert i bilen. Dersom digital formidling av trafikkregler skal tas i bruk i større grad, vil ettermonterte og integrerte løsninger eksistere side om side i mange år. Data fra sjåfører som har brukt begge systemer, vil gi verdifull innsikt for blant andre bilprodusentene, sier Arnesen.

Digital formidling av regler betyr at sjåføren blir varslet om for eksempel avgifter eller fartsgrenser direkte på en skjerm i bilen og ikke bare via skilter langs veien. Det innebærer at systemet som sender varslene, vet hvor bilen befinner seg.

En stund til veibommene forsvinner

Forskerne planlegger i tillegg tester med en spesialutviklet bil som aktivt velger drivstoff i lavutslippssoner og hjelper sjåføren til å holde fartsgrensen.

Denne bilen er ikke tilgjengelig i markedet og skal foreløpig bare brukes i kontrollerte tester.

– Det vi gjør nå er å kartlegge samspillet mellom teknologi og sjåfør. I neste runde skal vi se på hvordan samfunnet kan utnytte teknologien på best mulig måte. Det er nok ennå en stund til geofencing kan erstatte fysiske bomstasjoner på veiene, avslutter Petter Arnesen.

Om prosjektet

Prosjektet Geofencing for Smart Urban Mobility (GeoSUM) ledes av Sintef. Statens vegvesen er prosjekteier. I tillegg deltar NTNU, Q-Free og Volvo. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og skal vare ut 2021.