Denne artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen - les mer.

Saltet vintervei i Trøndelag (E6, Malvik).
Saltet vintervei i Trøndelag (E6, Malvik).

Miljøvennlige vinterveier krever god planlegging

Salting og brøyting må planlegges nøye for å minske negative innvirkninger på miljøet.

Hrefna Run Vignisdottir har forsket på effektene av vinterdrift på miljøet.

Hun ser på hvordan miljøet blir påvirket i alt fra produksjonen av materialer til utført arbeid.

Norge har satt seg mål om å kutte klimagass-utslipp med 40 prosent innen 2030.

Regjeringen skal redusere utslippene fra transportsektoren med 35–40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005.

Fra tegnebordet til brøyting og salting

For å oppnå dette målet må utslippene bli mindre gjennom hele veiens levetid, fra valg av rute i terrenget, til veien prosjekteres, valg av materialer, bygging, vedlikehold og endelig bruk av veien.

Å se på alle fasene i veiens levetid, kalles på fagspråket livsløps-analyser.

– Det viktigste Statens vegvesen kan gjøre er å gi gode føringer til entreprenørene som utfører salting. Veisalt er kilden til store deler av klimagassene fra vinterdrift. Det krever kunnskap og god planlegging for å redusere negative effekter av vinterdrift, forklarer Vignisdottir.

– I mitt forskningsprosjekt har jeg analysert vinterdrift i Norge og har tatt med flere faktorer i analysen.

Hun har blant annet sett på mengde av salt og brøytedistanse, forbruk av drivstoff for kjøretøy som benyttes til vinterdrift og værforhold som påvirker hvor mye drivstoff som brukes.

Og alt skal med. Vignisdottir går videre enn å analysere materialer og hvor og hvordan de er produsert. Hun tar også med hvordan materialene fra start til slutt påvirker miljøet.

Hrefna Run Vignisdottir
Hrefna Run Vignisdottir

Mulig med mindre utslipp

Forskeren forklarer at god vinterdrift er viktig for å ivareta trafikksikkerheten. Det skal være tilstrekkelig friksjon mellom veibanen og kjøretøyet.

– Resultatene av analysene mine viser at det er et betydelig potensial for mindre utslipp i vinterdriften. Alle land med kaldt klima bør ta med vinterdrift av veier når de ser på miljøutslippene fra vei, sier Vignisdottir.

Dersom man reduserer salting med 10 prosent per år, så kan det gi en utslippsreduksjon på 8600 tonn CO2 ekvivalenter, ifølge forskeren. Det tilsvarer utslipp fra 1000 nordmenn i et år, ifølge energiogklima.no.

– Analysene mine viser at det er større negative effekter på miljøet ved salting enn ved brøyting. Salting har negativ effekt på ferskvann, for eksempel gjennom forgiftning. Også på svevestøv virker salting negativt inn på luftkvaliteten til befolkningen generelt, utdyper hun.

Feiing er et alternativ

Hennes råd er å inkludere vinterdrift i alle analyser for livsløpet til veier, helt fra design til fasen for drift- og vedlikehold.

I tillegg er det nødvendig å vurdere alternative metoder for isfrie veier om vinteren. Feiing, som utføres på noen flyplasser, kan også være et alternativ på noen veier hvor miljøet rundt veien er ekstra sårbar for salting.

– En kombinasjon av salting og feiing kan også være et spennende alternativ for vinterdrift i Norge, sier Vignisdottir.

Referanser:

Hrefna Run Vignisdottir: Environmental impacts of winter road maintenance – A life-cycle approach. Doktoravhandling, NTNU 2020

Hrefna Run Vignisdottir mfl.: Life cycle assessment of winter road maintenance, The International Journal of Life Cycle Assessment, 2019. Sammendrag.

Statens vegvesen om reduksjon av saltbruken: salting og vinterdrift.

Powered by Labrador CMS