Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Alle politiske partier snakker om klima og grønn politikk, men de legger ulike ting inn i begrepet rettferdig omstilling.

Alle politiske partier snakker om klima og grønn politikk, men de legger ulike ting inn i begrepet rettferdig omstilling.

Kan grønn omstilling bli rettferdig?

PODCAST: Motstand mot grønn politikk kommer ofte fra grupper som mener seg urettferdig behandlet.

– Hvis vi ønsker en omstilling, kan vi ikke gå for mye på tvers av det folk opplever som rettferdig. Da vil ikke politikken kunne opprettholdes over tid. Da kommer det en backlash, hvor motstanden kan bli ekstremt stor, sier Anders Tønnesen.

Når motstanden melder seg, kan framgang bli snudd til tilbakegang, hevder han.

Tønnesen er forsker på CICERO og tilknyttet senteret Include på Universitetet i Oslo. Der forsker de på omstilling til et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn.

Når motstanden melder seg

– I Stavanger ble det betydelig motstand mot bompenger. Det gjorde at de måtte fjerne et av tiltakene de tidligere hadde skissert som svært effektivt, for å nå mål om redusert bilbruk: rushtidsavgiften. Ut fra den målsettingen var dette et steg tilbake, sier Tønnesen.

I denne episoden av podcasten Universitetsplassen møter han bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Oslo, Eivind Trædal.

Utgangspunktet er de to enige om: Det er viktig at den grønne omstillingen vi står foran blir rettferdig. Rettferdighet er et gode i seg selv, men Tønnesen legger også vekt på at den er avgjørende for at omstillingen skal lykkes.

Trædal vil likevel advare mot at kravet om rettferdighet kan ende opp som et hinder for en rettferdig omstilling. Hvis ingen olje- eller flyplassarbeidere skal miste jobben, ingen skal behøve å spise mindre kjøtt, og ingen skal trenge å kutte ned på sine sydenturer fordi det oppleves som urettferdig, vil det hindre politisk endring, påpeker han.

Polarisering er ingen trussel

– Til syvende og sist er det mest urettferdige og verste vi kan gjøre å ikke stoppe klimaendringene og naturødeleggelsen. Vi glemmer veldig ofte at utgangspunktet er at vi står i en akutt situasjon der selve katastrofen er uretten som begås mot verdens mest utsatte og fattige. Løsningene er først og fremst noe som plager oss i den aller rikeste del av verden, sier Trædal.

Trædal ser ikke polarisering om tema som bompenger som en trussel.

– Jeg tror den farligste fellen er å tro at økt motstand mot noe betyr at vi er på feil kurs. For som politiker vil jeg ofte si at det vi vil, er jo å polarisere rundt temaet for å få det opp på agendaen. Det manglende engasjementet og fraværet av heftig debatt er en større trussel for klima og natur enn at det polariseres rundt temaene.

Forskeren og politikeren: Anders Tønnesen fra CICERO/Include (UiO) og Eivind Trædal fra partiet MDG.
Forskeren og politikeren: Anders Tønnesen fra CICERO/Include (UiO) og Eivind Trædal fra partiet MDG.

Samferdselspakker med litt av alt

Tønnesen trekker fram et annet problem. En del av endringsprosessene, som må til, er svært kompliserte, spesielt i de store byområdene.

Fra man vedtar til det faktisk blir bygging av kollektiv-infrastruktur eller en vei, tar det lang tid. Det betyr at nye grupper blir engasjert, som ikke var involvert da vedtaket ble fattet kanskje sju år tidligere.

Med størrelsen følger det mange aktører og interesser.

– Man får samferdselspakker som er preget av kompromisser mellom politiske partier og mellom kjernebyen og omkringliggende kommuner. Dermed får du gjerne litt av alt i disse pakkene, forklarer Tønnesen.

Han sier videre at det er veldig skummelt i forhold til større omstilling. Alle har fått litt kollektiv, og alle har fått litt vei.

– Men når man skal foreta en omstilling, hvis klima og miljø er det man ønsker å gjøre noe med, så må du foreta prioriteringer mellom transportformene. Du kan ikke få begge deler, understreker Tønnesen.

Vi nærmer oss et stortingsvalg. På vårens landsmøter har politiske partier fra Rødt til Fremskrittspartiet tatt til orde for at klimatiltak og grønn omstilling må foregå på en rettferdig måte.

Begge gjestene i denne episoden svarer imidlertid «nei» når programleder Hilde Holsten spør om partiene snakker om det samme når de går inn for en rettferdig omstilling. I podkasten kan du høre hva de mener med det. Du kan høre mer om hindringer og løsninger på veien mot et rettferdig og grønnere samfunn.

Hør hele episoden her:

Om Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple og Spotify.

Powered by Labrador CMS