Verdens største masseutryddelse blir ofte omtalt som «den store døden». Den drepte mer enn 95 prosent av livet på jorden i løpet av mellom 5000 og 30 000 år. Flere arter forsvant for godt og det tok nesten 100 millioner år før livet på jorden var like mangfoldig igjen.

Forskere ved University of Cincinnati og China University of Geosciences mener nå de har funnet rekordmye kvikksølv på flere steder rundt om i verden.

De vulkanske utbruddene frigjorde store mengder kull og giftige gasser til atmosfæren. Havet ble surt og oksygenfattig, samt at ozonlaget forsvant i en periode. Dette drepte det meste av liv på land og vann før dinosaurenes tid.

– Den vulkanske aktiviteten frigjorde rikelig med kvikksølv til jordens overflate, sier Jun Shen, forsker ved China University of Geosciences , i en pressemelding.

En relativt ny indikator

Gjennom en periode på over 100 000 år kom det utbrudd ut fra store sprekker i bakken i vulkanområdet ved De sibirske trappene.

– Store, eksplosive, vulkanske utbrudd frigjør vanligvis mye kvikksølv i atmosfæren, sier Thomas Algeo, professor i geologi ved UCs McMicken College of Arts and Sciences, i en pressemelding.

Kvikksølv er en relativt ny måte for forskere å lete etter gamle vulkanutbrudd på.

– Det har blitt populært å etterforske for å utforske hvordan vulkanske utbrudd har påvirket store hendelser i jordas historie, sier Algeo.

Utbruddene førte til at aske ble spredt langt ut i atmosfæren. Klimagassene fra utslippene gjorde jorden i gjennomsnitt 10 grader varmere.

Forskerne tror at oppvarming var den største synderen i masseutryddelsen. De pågående utbruddene hindret jorden i å komme seg igjen.

Jorden har vært igjennom fem kjente masseutryddelser i løpet av sine 4,5 milliarder år. Nå forsøker forskere å finne ut av utbredelsen av vulkanutbruddene og hvilke miljøeffekter som sto for mesteparten av massedødeligheten.

Shen mener at studien kan kaste lys på hvordan global oppvarming kan føre til den neste masseutryddelsen.

De sibirske utbruddene frigjorde rikelig med karbon i atmosfæren. Hvordan vil de menneskeskapte utslippene påvirke jorden i dag?

Et flertall av biologer tror at global oppvarming kan bli den sjette store masseutryddelsen i jordas historie.

– Vi vil sannsynligvis se hungersnød og massemigrasjon fra de stedene som blir rammet hardest av den globale oppvarmingen. Det er et globalt problem, og vi bør gjenkjenne og forebygge det. Det er mye lettere å løse disse problemene før de blir til en krise, sier Algeo.

Ekplosiv vekst av lignende studier

– Studien er god og føyer seg inn i rekken av mange lignende studier fra de siste årene, sier Henrik H. Svensen, geolog og forsker ved Senter for jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Den samsvarer med resultatene fra lignende studier på området.

– Siden mange av de store masseutryddelsene kan ha vært forårsaket av store vulkanske hendelser, er det interessant å undersøke om kvikksølv kan brukes til å teste denne hypotesen, sier Svensen.

For noen få år siden begynte forskere å måle kvikksølvinnholdet i avsetninger fra perioder med masseutryddelsen. Svensen forteller at det siden har vært en eksplosiv vekst av lignende studier, men med varierende hell.

Savner et kritisk syn

– Et av problemene er at det er flere prosesser i tillegg til vulkanutbrudd, for eksempel branner, som kan føre til høye kvikksølvkonsentrasjoner, sier Svensen.

Svensen savner at studien ikke går litt mer kritisk inn på kvikksølvets betydning.

– Når noen ser at prosess og observasjon kan knyttes sammen, så vil mange forskergrupper bruke den samme tilnærmingen. Likevel kan det være vanskelig å tolke dataene fra hver enkelt lokalitet. Det er ikke alltid opplagt at kvikksølvet kommer fra vulkanutbrudd, sier Svensen.

Ligner på dagens situasjon

Noe av interessen for slike studier har å gjøre med den sjette masseutryddelsen. Vi lærer av fortiden for å bedre forstå hva som kan komme.

– Under den største masseutryddelsen kom gassene både fra vulkaner og fra oppvarmede skifre og kalksteiner.

Gasser ble frigjort fra jordskorpen og endte til slutt opp i atmosfæren. Under den store døden ble også havet surere og inneholdt mindre oksygen.

– Fortiden er relevant for å forstå det som skjer med jordsystemet i dag, sier Svensen. Fra det geologiske arkivet kan vi hente ut informasjon om størrelsen på utslippene, varigheten og konsekvensene. Denne typen kunnskap kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer.

Referanse:

Jun Shen m.fl: Evidence for a prolonged Permian–Triassic extinction interval from global marine mercury records, Nature communications, april 2019

Les også

Fimbulvinteren er ikke en myte