- Klimameldingen svak på forskning
Regjeringens klimamelding er svak og utydelig når det gjelder satsing på forskning, mener administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.
Fakta om klimameldingen
Regjeringens klimamelding ble oversendt Stortinget rett før sommerferien. Den vil i første omgang bli behandlet i energi- og miljøkomiteen. Stortinget tar sikte på å behandle meldingen i plenum i løpet av høsten.
Regjeringen går inn for at Norge skal være karbonnøytralt innen 2050. Det betyr at alle gjenværende utslipp skal oppveies gjennom tilsvarende utslippsreduksjoner i andre land.
Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent. Hele overoppfyllelsen skal tas gjennom tiltak utenfor Norge.
Innen 2020 skal de globale utslippene reduseres tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Dette skal gjøres ved at Norge reduserer norske utslipp og ved at Norge betaler for utslippsreduksjoner i andre land.
I tillegg kommer regjeringen med konkrete forslag som at det skal bli forbud mot å deponere nedbrytbart avfall fra 2009 og forbud mot installering av oljekjeler i nye bygninger fra 2009.
Kilde: NTB
Av: Kjetil Elsebutangen, journalist, NTB
Hallén kom med klar kritikk av klimameldingen i et møte med olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) og 30-40 toppledere fra oljeselskaper, leverandørindustrien og organisasjoner tirsdag denne uken.
- Klimameldingen er svak på forskning og utvikling, fastslo Hallén i et foredrag i Topplederforumet, som ledes av olje- og energiministeren.
Hallén mener klimameldingen er interessant på flere områder, men ikke når det gjelder satsing på ren energi.
- Der går ikke meldingen særlig langt. Meldingen er ikke tydelig nok på at det krever en betydelig satsing på forskning, sier Hallén til NTB.
Han kritiserer regjeringen for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til anbefalingene fra Lavutslippsutvalget, som på oppdrag fra regjeringen skulle trekke opp mulige veier mot et lavutslippssamfunn i løpet av en 50-årsperiode.
Scenarier
Arvid Hallén mener regjeringen ikke har innsett hvilke muligheter som ligger i en økt satsing på forskning om ren energi.
Forskningsrådet har selv nettopp avsluttet en studie som skisserer hvor langt man kan komme i løpet av 20 år ved å satse på utvikling av solenergi (solceller), offshore vindkraft, bioenergi og biodrivstoff.
Studien, som er utarbeidet av eksperter fra industrien og ulike forskningsmiljøer, antyder blant annet at solenergi kan bli «det nye norske eventyret» etter oljeeventyret.
Norske aktører har allerede en sterk posisjon innen solenergi. Dersom norske myndigheter er visjonære, vil de gjennom økonomisk støtte og gode rammebetingelser kunne kjøre fram de norske aktørene som lokomotiver innen denne bransjen.
15 000 arbeidsplasser?
I 2027 kan 15 000 personer ha sitt arbeid i solcelleindustrien.
Framtidsstudien anslår videre at flytende offshore vindkraft utenfor norskekysten i 2027 kan gi en årlig produksjon på 25 TWh, som tilsvarer omtrent det årlige forbruket for over 1 million norske husholdninger.
Og om 20 år kan norsk produksjon av biodrivstoff basert på norske råvarer (først og fremst skog) dekke ca. 30 prosent av all transportenergi som selges i Norge, inkludert forbruket innen skipsfart og luftfart, pluss et lite eksportoverskudd.
Optimistisk
Forskningsrådets administrerende direktør innrømmer at disse scenariene er svært optimistiske.
- De forutsetter at man satser betydelige midler, at rammebetingelsene er gode og at man lykkes med forskningen og utviklingen, sier Hallén.
Klimavennlig teknologi kan bli en viktig næringsgren, og den kan bidra sterkt til å møte klimautfordringen.
- Men det krever en massiv satsing, akkurat slik Lavslippsutvalget påpekte, sier Hallén.
(NTB)
