Nyhetssaken Får råd av klimabøller ble lagt ut på Dagbladets nettsider mandag 5. mars.

Som basis for saken bruker avisen et Frp-notat med en liste over “forskere Frp mener ikke er hørt av klimapanelet”. Dagbladet forsøker å knytte mange av disse forskerne til oljeselskapet ExxonMobil.

“En kryssjekk Dagbladet har gjort av Frp’s forskerliste og Greenpeace sitt register over forskere som kan knyttes til Exxon, viser at 43 av forskerne på lista er tilknyttet forskningsinstitusjoner som er sponset av Exxon”, skriver avisa.

Dagbladet har trykket hele lista med navn fra Frp-notatet, hvor 10 norske forskere står oppført øverst.

Ingen av de norske forskerne knyttes til det aktuelle Greenpeace-registeret. Det gjør derimot flere utenlandske forskere. Du kan lese mer om hvordan en av dem reagerer i denne saken.

Flere av disse norske forskerne har vært i kontakt med forskning.no, og uttrykker sinne og frustrasjon over at avisa trykker navnene deres i denne sammenhengen.

- Jeg ble sint

- Umiddelbart føles det ubehagelig fordi det kommer i en sammenheng hvor overskrifter og tekst omhandler påståtte snuskete forhold og insinuerer ved assosiasjon at dette er noe som gjelder for alle navnene på lista, sier Olav Kjeldseth-Moe, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

- Et ord som klimabølle er uansett bare vrøvl for alle de personene på lista jeg kjenner, fortsetter han.

Øystein Noreng, professor ved BI, står også på lista som Dagbladet publiserte.

- Jeg ble sint, fordi Dagbladet fremstilte meg som “forsker for Frp”, hvilket jeg ikke er, og jeg ønsker ikke å bli identifisert med partiet, sier han.

- Dette er uetterrettelig journalistikk. Dagbladet ønsket et oppslag og ikke en saklig fremstilling. I den forbindelse blir jeg diskreditert og svertet. Dagbladet kunne ha opplyst meg om at jeg sto på en liste i Frp, og spurt meg om bakgrunnen, sier Noreng.

- Unektelig overraskende

En lignende reaksjon kommer fra Oddbjørn Engvold, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

- Det var unektelig overraskende å se sitt navn på en liste over “bøller”. Jeg kjente deretter bare økende avsky for Dagbladets og journalistens nedrige arbeidsmetode, sier Engvold.

Per Anker-Nilssen, forsker ved BI, reagerer også kraftig på at navnet hans blir knyttet til en sak om “klimabøller”.

- Jeg syns det er en spekulativ artikkel som tar tingene ut av sin sammenheng og knytter meg selv og en rekke anerkjente forskere - slett ikke verst selskap å være med i - til Frp, istedenfor å knytte oss sammen som mennesker med et annet syn enn det politiske korrekte, sier Anker-Nilssen.

Asmunn Moene, tidligere fagsjef ved Meteorologisk institutt, har også fått sitt navn publisert i Dagbladet-saken.

- Dette er et lavmål av journalistikk hvor motparten ikke har anledning til å forsvare seg. Når man ikke har faglige argumenter, er det et vanlig triks å angripe motparten, sier Moene.

- Burde kontaktet personene

Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk romsenter, er også oppgitt over saken.

- Jeg er vant til å bli satt i bås med Frp og oljebransjen av enkelte klimaforskere. Men i denne saken kan det for leserne virke som også vi er knyttet til Exxon og mottar penger. Om dette er bevisst fra journalistens side vet jeg ikke, men hele saken er lite gjennomtenkt og tendensiøs, sier Brekke.

- Jeg mener journalisten burde kontaktet disse personene først og latt dem få uttale seg - ikke minst de som helt feilaktig er hengt ut som mottagere av penger fra Exxon, sier Brekke.

Brekke mener dessuten at merkelappen “klimabølle” er ufortjent for mange av navnene som listes opp.

- Listen med de såkalte “klimabøllene” inneholder en rekke fremragende forskere som publiserer i de samme anerkjente tidsskriftene som andre IPCC-forskere. Videre er noen av disse “klimabøllene” selv tidligere IPCC-forfattere. En av dem var også med på den siste rapporten, men trakk seg i protest i 2005, sier Brekke.

- Det er interessant at enkelte norske klimaforskere og miljøorganisasjoner som Bellona, WWF og Zero også snakker med og mottar penger fra oljeselskapene. Er de også “klimabøller”? spør Brekke.

- Styres av ortodoksi

Flere av de norske forskerne er oppgitt over debattklimaet innen klimaforskning. De opplever det som at kritiske spørsmål ikke er ønsket.

- Jeg har truffet klimaforskere som er våkne og åpne for forklaringer i tillegg til menneskeskapt virksomhet, som medårsak til temperaturendringene de siste 15-20 år. Men inntrykket er at det er en lukket gruppe som styres av ortodoksi snarere enn av åpenhet, sier Olav Kjeldseth-Moe.

Oddbjørn Engvold opplever at klimaforskningsfeltet, som får stor samfunnsmessig betydning gjennom å danne grunnlag for viktige politiske beslutninger, blir underlagt andre føringer enn forskning som ikke har slik status.

- Forskerens normale fagkritiske innstilling og arbeidsmetode lar seg vanskelig forene med politikerens behov for velgerstøtte til sine programerklæringer og beslutninger. Viktig fagkritikk blir oppfattet som destruktiv og uønsket, sier Engvold.

- Dagens klimaforskning er det mest rendyrkede eksempel på dette dilemma for kritisk forskningsformidling, fortsetter han.

- Håner et legitimt standpunkt

Olav Kjeldseth-Moe mener det er en grunnleggende forskjell på medienes og vitenskapens tilnærming til virkeligheten.

- Vitenskapen er skeptisk og oppfatter ikke så lett påstander som hevet over tvil. Virkelig undersøkende journalistikk skulle ha noe av den samme egenskapen. Det er leit når noen medier, med sin store innflytelse og ansvar, tar ensidig parti for ett syn, og håner et motstridende og legitimt synspunkt, sier Kjeldseth-Moe.

- Rent språklig er begrepet “klimaskeptiker” en absurditet, men det forteller at det har utspring i miljøer hvor skepsis er noe negativt. En slik holdning er typisk forekommende i sterkt ideologisk og religiøst forankrede miljøer, sier Oddbjørn Engvold.

- Drøy påstand

Dagbladet har innhentet en kommentar fra Eystein Jansen, professor og direktør for Bjerknessenteret i Bergen, i forbindelse med sin sak.

- Jeg kan bare observere at et stort norsk parti lar seg informere om et sentralt politisk tema av et svært ensidig utvalg av meningsbærere. Jeg lurer på hva som gjør at et norsk parti mener seg i stand til å vite bedre enn de ledende universitets- og forskningsinstitusjonsmiljøene i verden, sier han til avisa.

- Det er forunderlig at Jansen ifølge Dagbladet konkluderer med at “svært få av forskerne i det hele tatt er kvalifiserte”. Dette er en drøy påstand som jeg vil be Jansen om å dokumentere, sier Pål Brekke.

- Han vet kanskje ikke selv at han selv og CICERO-direktør Pål Prestrud informerte Frp og SV sammen på Stortinget, og at Prestrud har vært invitert og besøkt Frp-politikere på Stortinget for å snakke om klima? spør han.

- Jansen bør kanskje se på utvalget av klimaforskere som informerer resten av det politiske Norge for tiden. Jeg tror han raskt vil oppdage at det er der ensidighet er et problem, sier Anker-Nilssen.

- Lite kritiske

- Klimaforskningsmiljøet er lite mottagelig for kritiske spørsmål fordi det etter hvert har gått betydelig prestisje i saken, og de fleste deltagere gjemmer seg bak tittelen klimaforsker, som de har fått ved å delta, til tross for at de har spesifikk naturvitenskapelig bakgrunn som deres motdebattanter, sier Anker-Nilssen.

Han er ikke imponert over behandlingen klimaskeptikere får i pressen.

- Det synes som om de fleste journalister, spesielt det siste året, har godtatt at vi står overfor en menneskeskapt klimatrussel, og mange journalister går nå langt i å si at skeptikerne tilhører en ytterst liten gruppe som fremdeles tror jorden er flat, sier Anker-Nilssen.

- De aller færreste journalister synes å ha noen som helst kunnskap om emnet, og er lite kritiske til monopolisten IPCC, sier han.

- Fremstilt som tullinger

- I det siste er vi vel blitt sett på som avvikere. Selv på høyt politisk plan, sier Pål Brekke.

- Vi blir fremstilt som tullinger og/eller korrupte, uten at våre spørsmål blir tatt opp til seriøs debatt, sier Øystein Noreng.

- Forskernes oppgave og ansvar er å ha den kritiske holdningen. Det er forutsetningen for at man skal kunne stole på forskningsresultatene, sier Oddbjørn Engvold.

- Men hvis man uttaler seg i mediene om dette, blir man nesten utelukkende oppfattet som om man gjør noe destruktivt og negativt. Samfunnet må respektere og akseptere forskernes rolle, sier han.

- Det å ha velmenende holdninger kan ikke erstatte kritisk og arbeidskrevende forskning, sier Engvold.

Kommenterer ikke

Dagbladets journalist Gunn Kari Hegvik vil ikke kommentere saken overfor forskning.no.

Esten O. Sæther, redaktør for Dagbladet.no, sier at han ikke har hørt noen innvendinger i forhold til denne saken, og vil ikke kommentere innvendinger han ikke har fått direkte.

- Jeg tar med glede imot innspill fra de som er misfornøyde med Dagbladet. Ingen har henvendt seg til oss om denne listen. Jeg syns det vil være fint om de starter med det, sier Sæther.

Forskning.no er kjent med to av forskerne vi har snakket med sendte tilsvar til Dagbladet i forrige uke, som de ønsker å få på trykk. I tillegg har Knut Bjørlykke fra Universitetet i Oslo et tilsvar til saken, som ligger ute på Dagbladet.no under tittelen Svartelisting av forskere.