Nivået av enighet om menneskets rolle for global oppvarming blant klimaforskerne er undersøkt i flere studier. Bildet er fra klima-demonstrasjonene utenfor Stortinget nylig. (Foto: Nerijus Adomaitis, Reuters, NTB scanpix)
Nivået av enighet om menneskets rolle for global oppvarming blant klimaforskerne er undersøkt i flere studier. Bildet er fra klima-demonstrasjonene utenfor Stortinget nylig. (Foto: Nerijus Adomaitis, Reuters, NTB scanpix)

Er 97 prosent av forskerne enige om at klimaendringer er menneskeskapte?

– Jeg blir ikke lenger eksponert for noen som setter spørsmålstegn ved om mennesker er årsaken til klimaendringer, sier dansk klimaprofessor.

Published

Klimaendringene er virkelige. Verden blir varmere, og de aller fleste forskere enige om at det først og fremst er menneskets skyld.

– Den viktigste årsaken til de klimaendringene vi ser nå, er at vi endrer atmosfærens sammensetning av drivhusgasser. Det er dokumentert, sier klimaprofessor Sebastian Mernild.

Faktisk mener hele 97 prosent av klimaforskerne at klimaendringene er menneskeskapte. Det er i hvert fall et tall man ofte støter på.

Men kan man egentlig si det? Gir det mening å bruke et prosenttall? Vi har spurt en håndfull klimaforskere, også hovedforfatteren for en berømt studie, samt en av kritikerne.

Og la oss bare slå det fast en gang for alle: Selv om vi kan diskutere prosenttall, er det ingen grunn til å tvile på menneskets ansvar når det kommer til klimaendringer.

Studie ville avdekke debatt

Påstanden om 97 prosent enighet føres ofte tilbake til en studie som i 2013 ble utført av en forskergruppe med den australske klimaforskeren John Cook i spissen. Den er ikke det eneste av sitt slag, men den er det største og mest omtalte. Det ble utgitt i tidsskriftet Environmental Research Letters.

Tallene bak 97 prosent-studien

Et søk i Thomas Reuters Web of Science på emneordene «global climate change» og «global warming» i årene 2001 til 2011 ga 12 465 treff. Etter å ha fjernet de som ikke var fagfellevurdert, de som ikke handlet om klima og de som manglet referat, landet forskerne på 11 944 studier.

De var skrevet av 29 083 forfattere og publisert i 1980 ulike tidsskrifter. De ble delt i følgende kategorier:

1) de som mente at klimaendringer er menneskeskapt

2) de som ikke tok stilling

3) de som avviste at klimaendringene er menneskeskapt.

Hvis man ser bort fra kategori 2, var 97,1 prosent i kategori 1.

Deretter ble 8547 forfattere invitert til å kategorisere sine egne studier. Om lag 1200 svarte, og ut av dem kategoriserte 97,2 prosent studiene sine som kategori 1.

Formålet var å undersøke alle vitenskapelige studier med emneordene «global climate change» eller «global warming» utgitt i årene 1991 til 2011.

Søket ga et resultat på nesten 12 000 studier. Deretter hentet forskerne ut omkring 4000 som i referatet forholdt seg til om klimaendringer kan tilskrives mennesker.

– Målet var å avgjøre om det fortsatt er debatt om menneskeskapt global oppvarming i vitenskapelige artikler, forklarer John Cook.

I dag er han forsker ved Center for Climate Change Communication ved George Mason University i USA.

1,9 prosent avviste menneskeskapt oppvarming

Studien var et såkalt «citizen science»-prosjekt, noe som betyr at forskerne fikk hjelp fra vanlige folk til å gjennomgå og kategorisere de 4000 referatene.

97,1 prosent av studiene landet i én av tre kategorier:

  1. De som eksplisitt skrev at mennesker er den primære årsaken til global oppvarming.
  2. De som eksplisitt skrev at mennesker forårsaker global oppvarming eller refererte til menneskeskapt global oppvarming som et kjent faktum.
  3. Dem som implisitt sluttet til seg menneskeskapt global oppvarming. For eksempel ved å skrive at drivhusgasser forårsaker klimaendringer – men uten å skrive eksplisitt at mennesker slipper ut drivhusgasser.

Til slutt kom 1,9 prosent som avviste at klimaendringer er menneskeskapte og 1 prosent som ga uttrykk for å være i tvil.

Andre studier, som denne i tidsskriftet Theoretical and Applied Climatology, har senere finstudert disse artiklene om kommet fram til at de er fulle av feil og mangel på sammenhengende forklaringer.

Menneskeskapt global oppvarming er 99 prosent sikker

I en ny studie utgitt i Nature Climate Change konkluderer en forskergruppe at den tilgjengelige dataene nå peker så klart på at mennesket er hovedårsaken til den globale oppvarmingen at vi har nådd et såkalt «5 sigma»-nivå.

Dette nivået kalles også for «gullstandard», og det var samme standard som ble brukt til å fastslå at man i 2012 hadde funnet den berømte Higgs-partikkelen.

Les mer i denne artikkelen.

Flere studier har fått samme resultat

Studien vakte oppsikt da den kom ut i 2013, forteller Cook. Skeptikere mente forskerne hadde vært forutinntatt da de gjennomgikk studien.

Det stemmer ikke, mener Cook:

– Vi inviterte også forfatterne av å kategorisere sine egne studier etter samme prinsipp. Det ga samme resultat.

Det kan du se i denne studien fra 2016 som ble publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters .

Han forteller at mange andre studier har kommet fram til lignende resultater, blant en studie som ble publisert i tidsskriftet Science i 2004, da en amerikansk historieforsker, Naomi Oreskes, gjennomgikk klimarelaterte studier utgitt fra 1993 til 2003.

Av 928 studier var det ikke en eneste der forskere hevdet et den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt.

– Det som overrasket meg, var hvor overrasket alle andre var over resultatene. Jeg trodde at alle ville gjespe og si: «Det visste vi», forteller Cook.

I 2016 gjennomførte John Cook og andre en oppsamlingsstudie for alle eksisterende konsensusstudier. Resultatene av disse studiene er illustrert i denne grafikken. (Illustrasjon: «The Consensus Handbook»)
I 2016 gjennomførte John Cook og andre en oppsamlingsstudie for alle eksisterende konsensusstudier. Resultatene av disse studiene er illustrert i denne grafikken. (Illustrasjon: «The Consensus Handbook»)

Kritiker: Ingen enighet om bidragets størrelse

En av de som har kritisert Cook-studien fra 2013, er den danske forskeren Jens Olaf Pepke Pedersen. Han arbeider ved Institut for Rumforskning og Rumteknologi ved DTU.

Ifølge Pedersen viser ikke Cooks studie at de fleste forskerne er enige om at mennesker er den primære årsaken til global oppvarming.

Den viser konsensus om at mennesket har en del av ansvaret – men ikke om hvor stor den andelen er.

Han har gjennomgått de samme studiene selv, og hevder at bare 2 prosent klart sier at det primære bidraget er menneskeskapt.

Svar: Kritikken holder ikke

John Cook avviser denne kritikken.

– Siden forskere gir uttrykk for konsensus på ulike måter, brukte vi ulike definisjoner. For eksempel ble «mennesker forårsaker global oppvarming» og «mennesker forårsaker det meste av den globale oppvarmingen» begge regnet som en del av konsensusen, sier han.

– Men en studie der det står at mennesker bidrar til mindre enn halvparten av den globale oppvarmingen, ble plassert i avvisningskategorien. Hvis noen åpent erklærte at mennesker ikke er den primære årsaken til global oppvarming, ville de bli kategorisert som en del av de 3 prosentene, understreker Cook.

Tvil om konsensus blokkerer politiske inngrep

Spørsmålet er om det i det hele tatt gir mening å diskutere graden av enighet på denne måten.

John Cook mener det er viktig fordi det – særlig i USA – er en stor kløft mellom offentlighetens oppfatning av den vitenskapelige konsensusen og den faktiske konsensusen.

Mange amerikanere tror at forskerne er mye mer uenige enn de faktisk er, og studier, som denne fra tidsskriftet Nature, viser at det hindrer befolkningen i å støtte til klimapolitiske tiltak, forteller han.

I denne videoen forklarer John Cook forskjellen mellom offentlighetens oppfatning av konsensus og den virkelige konsensusen. (Video: Global Change Institute)

– Dette «konsensusgapet» begrenser befolkningens støtte til politiske grep. Forskning på konsensus handler ikke om å bevise at global oppvarming er menneskeskapt, det er det mange andre uavhengige beviser på. Det handler om å rydde opp i den misforståelsen om at forskerne er uenige, mener Cook.

Andre forskere mener at det konkrete tallet er uviktig. Det gjelder for eksempel den danske klimaprofessoren Sebastian Mernild.

– Jeg synes ikke at det gir mening å snakke om de 97 prosentene. I prinsippet spiller det ingen rolle om tallet er 80 eller 65 prosent, for det kan ikke brukes som noe bevis. Jeg synes at det er mye viktigere å snakke om hva forskerne legger til grunn for analysene sine, sier Mernild, som er leder for Nansensenteret i Bergen.

Mer ekspertise gir mer enighet

I dag er det mange forskere som kaller seg klimaforskere, mener Mernild.

Det gjelder for eksempel forskere med en bakgrunn som biologer eller oseanografer. Men de «ekte» klimaforskerne er, mener han, de som arbeider direkte med de fysiske og kjemiske prosessene i atmosfæren.

Hvis man bare spurte forskere med virkelig ekspertise, ville det skape enda sikrere svar, sier han.

– Man bør spørre de riktige folkene framfor å utføre en veldig generell studie der man spør alle. Hvis du vil vite hvordan man baker et godt brød, går du ikke og spør en murer. Da finner du en baker.

I studien fra 2013 tok ikke Cook hensyn til forfatternes grad av klimaekspertise. Andre studier antyder at det kan ha mye å si.

I en nederlandsk-australsk studie fra 2014 fant forskerne ut at jo mer ekspertise innen klima forskere har, jo mer enige er de i at klimaendringer hovedsakelig er menneskeskapt.

– Av de forskerne som hadde mer enn ti fagfellevurderte publikasjoner på klimaområdet, understreket 90 prosent uttrykkelig at menneskers utslipp av drivhusgasser er den dominerende drivkraften for global oppvarming, skriver forskerne.

Enigheten stiger i takt med ekspertisen, viste en studie fra 2014. (Illustrasjon: University of Queensland, John Garrett/Charlotte Price Persson)
Enigheten stiger i takt med ekspertisen, viste en studie fra 2014. (Illustrasjon: University of Queensland, John Garrett/Charlotte Price Persson)

Den beste forklaringen vi har

Sebastian Mernild ble i 2018 utpekt som en av hovedforfatterne for den neste store rapporten for FNs klimapanel, IPCC. Han har omfattende kontakt med kolleger fra hele verden.

De klimaforskerne han treffer, er ikke i tvil om at klimaendringene primært er menneskeskapt, forteller han.

– Dette er folk som utvikler store modeller for klimaet og forholder seg kritisk til prosessene i atmosfæren. Hvis du bare spør de som faktisk er klimaforskere, vil alle si at menneskelig aktivitet er den beste forklaringen vi har.

Det samme opplever professor Jens Hesselbjerg Christensen, som arbeider ved avdeling for is-, klima- og geofysikk ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet. Han er tidligere hovedforfatter for IPCC-rapportene.

– Det er veldig lenge siden at jeg har hørt faglige diskusjoner der noen uttrykker skepsis til at oppvarmingen er menneskeskapt, sier han.

– Vi må flytte oss hele tiden

Men det fortsatt ting vi ikke forstår, påpeker Christensen. Forskerstanden er ikke enige om alt.

Det er mange som utfordrer mange aspekter innen klimaforskningen – og heldigvis for det.

– I forskningsverdenen stiller vi alltid spørsmål, og jeg håper jeg stiller kvalifiserte spørsmål selv. Selv om vi er enige om en ting, er vi ikke enige om alt. Det er viktig å slå fast, sier Christensen.

– Vi må hele tiden stille spørsmål, ellers bidrar vi ikke til å komme videre, sier Christensen.

– Hvis det er noen som har nye ideer eller argumenter, vil vi veldig gjerne høre om det.

Bevisene kan ikke tolkes annerledes

De 97 prosentene kan med andre ord ikke sies å være den endelige sannheten. Men det er nok ikke så langt unna.

Det skyldes at evidensen i dag viser at oppvarmingen er menneskeskapt, sier Christensen.

– Bevisene er så tydelige at jeg ikke kan komme fram til andre konklusjoner, sier han.

– Det er fortsatt ting vi ikke forstår fullt ut, men jeg har ikke beregninger som kan underbygge alternative forklaringer. Hvis noen sitter på noe slikt, synes jeg de skal skynde seg å publisere det i Nature. Det ser jeg fram til.

Referanse:

J. Cook mfl: «Quantifying the consensus on anthropogenic global warming in the scientific literature», Environmental Research Letters (2013), DOI: 10.1088

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Tysk forsker: Vi trenger heller ikke snakke om at solen står opp i øst

For å undersøke hvordan forskernes holdninger til global oppvarming har utviklet seg over tid, gjennomførte forskerne Hans von Storch og Dennis Bray fem spørreskjemaundersøkelser over 20 år.

Den første i 1996 og den siste i 2015/16. De fikk mellom 400 og 700 tilbakemeldinger fra forskere, og resultatene beskrev en sterk stigning i enigheten omkring at den globale oppvarmingen er virkelig og i høy grad kan tilskrives mennesker.

Enigheten stagnerte fra omkring år 2007 og lå i den siste studien fortsatt på omkring 90 prosent, som følte seg svært overbeviste om sammenhengen. Likevel mener Storch at det ikke er så viktig å snakke om konsensus.

– Det er ikke viktig. Vi kan se at solen står opp i øst, men vi synes ikke at det er bemerkelsesverdig at alle er enige om det, sier Storch, som blant annet forsker på klimaendringer ved Helmholtz Zentrum Geesthacht.


Uten CO2 kan vi ikke forklare global oppvarming

Hvis vi ikke har CO2 som den dominerende forklaringen, kan vi ikke forklare den endringen vi har sett i de siste tiårene, mener Storch.

– Det kunne selvfølgelig være deler av fysikken vi fortsatt ikke forstår, sier Storch, som legger til at en fysiker aldri vil si at han har funnet det endelige svaret. Han eller hun vil derimot si at noe er den beste forklaringen akkurat nå.

Det samme bør vi andre gjøre når vi snakker om klima, også menneskeskapt global oppvarming, mener Storch.

– Vi vet det ikke med absolutt sikkerhet, men vi har gode argumenter for det, og vi har forsøkt å finne andre mekanismer. Derfor er det den beste forklaringen akkurat nå.