- Påstandene er absurde

Dagbladet kobler Richard Lindzen til oljeindustrien og stempler ham som klimabølle. - På amerikansk engelsk ville det referere til noen som herser med folk. Hvem har jeg gjort dette mot? sier Lindzen.

Overfor forskning.no tilbakeviser han påstandene om koblinger til oljeindustrien.

Richard Lindzen er professor i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Cambridge, USA.

Blant de såkalte klimaskeptikerne er han en av verdens mest respekterte. Som atmosfæreforsker er han meget anerkjent.

“Han er avgjort en usedvanlig dyktig og høyt respektert forsker som har mottatt mange priser for sin forskning”, skrev den norske klimaforskeren Sigbjørn Grønås om Lindzen i en kronikk på forskning.no i fjor.

Påståtte koblinger til Exxon

I forrige uke, under tittelen Får råd fra klimabøller, ble Lindzen omtalt av Dagbladet på denne måten:

“Lindzen var medlem av FNs klimapanel, men mener konklusjonene til panelet er ufullstendige. Lindzen har vitnet flere ganger om temaet foran Kongressen, og lot en av gangene Western Fuel Assosiation betale for reisen til Washington DC.

Lindzen har også holdt en tale om klimaendringer som ble undertegnet av OPEC. Lindzen er rådgiver for The Annapolis Center for Science-Based Public Policy, som har mottatt 688 575 dollar fra Exxon. I tillegg er han forfatter for Exxon-finansierte Cato Institute, Tech Sentral Station og George Marshall Institute.”

Sammen med 42 andre navngitte forskere får Lindzen stempelet klimabølle av den norske avisa. Bakgrunnen er en liste som miljøorganisasjonen Greenpeace har utarbeidet hvor de har forsøkt å kartlegge forskeres koblinger til oljeselskapet ExxonMobil.

- Baktalersk bok

Det er lite som tyder på at Dagbladet har gjort egne undersøkelser i saken. Den er basert på registeret Greenpeace opprettet i 2004, som er tilgjengelig på nettstedet exxonsecrets.org.

- Utgangspunktet for registeret var å dokumentere at Exxon finansierer de mest ivrige og ganske fåtallige klimaskeptikerne. Dette er basert på en kartlegging som Greenpeace har gjennomført, sier Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

- Påstandene er for det meste hentet fra en baktalersk bok skrevet av den politisk radikale Ross Gelbspan, som falskt presenterer seg selv som en Pulitzer Prize-vinnende journalist, sier Lindzen.

- Uheldigvis tillater ikke amerikansk lov at man saksøker for slikt baktaleri, med mindre man kan vise at det har ført til økonomisk tap. Som professor i fast stilling, var det ikke lett for meg å gjøre, sier han.

Ikke skrevet for OPEC

Lindzen mener påstandene om at en tale han har holdt, var signert av OPEC, viser hvor langt enkelte er villige til å gå for å sverte ham.

- Talen som påstås å ha blitt skrevet for OPEC, var faktisk skrevet for Tel Aviv University, hvor jeg hadde vært foreleser. OPEC inviterte meg til et møte for å holde den samme forelesningen.

- De fleste av talerne på dette møtet var faktisk fra miljøbevegelsen, sier Lindzen i en e-post til forskning.no.

300 dollar for 16 år siden

- Anklagen om at en kull-lobbyist betalte mitt vitnemål foran Kongressen, har et ørlite element av sannhet.

- Når noen blir bedt om å vitne foran Kongressen i Amerika, må man selv dekke alle kostnader.

- For 16 år siden, når jeg ble bedt om å vitne, gjorde jeg det, men jeg var tilfeldigvis blakk på den tiden, og etter at jeg hadde vitnet, fikk jeg et tilbud fra Western Fuels om 300 dollar for å dekke mine utgifter, og jeg aksepterte.

Dette er en av anklagene som rettet mot Lindzen i boka til Gelbspan.

- Den eneste grunnen til at Gelbspan visste dette, var fordi jeg fortalte ham det, sier Lindzen.

- Western Fuels er for øvrig et lite kullkooperativ opprettet av president Carter for å betjene offentlig eide installasjoner i den øvre Midtvesten. De var unike blant amerikanske selskaper i sin opposisjon mot global oppvarming-alarm, først og fremst fordi de ikke hadde noen kunder å legge kostnadene på.

- Uansett, siden den gang har jeg bare vitnet når jeg har hatt råd til det. Systemet er ekstremt dårlig designet, siden bare offentlig ansatte og lobbyister kan vitne uten finansielle kostnader. De som vitner på vegne av klima-alarm, er generelt støttet av miljøverngrupper, sier Lindzen.

- Bryr meg ikke

Videre avviser han at det er noe mistenkelig ved koblingene til Annapolis Institute.

- Jeg er listet som rådgiver for Annapolis Institute (et veldig høyt ansett og balansert policy-senter), fordi jeg ble bedt om det av styreformannen, Harrison Schmitt, en venn, forsker og tidligere astronaut.

- Det er imidlertid et faktum at de aldri har bedt meg om råd. Det kan godt hende at de har fått støtte fra Exxon, på samme måte som mange andre organisasjoner - inkludert organisasjoner som kjemper mot sykdommer som malaria.

- Ulikt miljøorganisasjoner, har jeg aldri hørt om at de blander seg inn i politikken til organisasjoner de støtter.

Når det gjelder de andre organisasjonene som Dagbladet trekker frem, har Lindzen dette å si:

- Jeg har skrevet noen få artikler i deres tidsskrifter. Jeg vet at de noen ganger har fått støtte fra Exxon, og for å være helt ærlig, så bryr det meg ikke. Jeg har skrevet for forskning.no også, uten å be om en liste over alle investorer og deres interesser, skriver Lindzen.

Støtte fra flere kanter

- Har du noen generelle meninger om forskere involvert i klimadebatten som tar imot penger fra oljeselskaper, eller er assosiert med vitenskapelige institusjoner som får penger fra oljeindustrien?

- Ikke egentlig. Jeg underviser for eksempel på MIT. Selv om jeg ikke får støtte fra noen industri, har jeg kollegaer som får støtte fra ExxonMobil. Det dreier seg kun om forskere som støtter synspunktene om at global oppvarming er potensielt alvorlig.

- De er ikke utsatt for noe press for å endre sine synspunkter. Hadde de blitt det, mistenker jeg at de ville ha mistet denne støtten. På den andre siden fins det flertallige eksempler på støtte og priser fra miljøverngrupper.

- Offentlig støtte innebærer også en viss mengde press, siden det er generelt akseptert at klima-alarm er årsaken til den sjenerøse finansieringen på dette feltet, sier Lindzen.

- Politisert

Han forteller at han er glad for å være ansatt ved en institusjon som MIT.

- Folk ved MIT har i det minste tilstrekkelig teknisk forståelse til å sette pris på argumentene som er involvert i dette temaet. I verden stort sett, er situasjonen klart annerledes. Sannsynligvis finnes det ikke noe vitenskapelig tema som noen gang har vært så politisert som dette, sier Lindzen.

- De siste 20 årene har global oppvarming vært et hovedfokus for miljøverngrupper og deres politiske allierte. De siste to årene har de økt sine anstrengelser kraftig for å spre alarm blant offentligheten, inkludert blant barn i barneskolen, som uten evne til å forstå temaet, ser ut til å lide under en viss grad av engstelighet.

- To fordeler

- I enhver markedsføringsanstrengelse er det nyttig å tilby objektene for propagandaen noe de verdsetter. I dette tilfellet blir de tilbudt minst to slike fordeler:

- For det første får de en følelse av dydighet: bare ved å bytte lyspærer, eller (for de rikere) kjøpe en Prius - eller til og med betale avlat til en eller annen organisasjon for å kansellere sitt karbonavtrykk, får de en følelse av at de redder verden.

- For det andre blir deres intellektuelle usikkerhet konfrontert med et slikt sammensatt tema, dempet av at de blir fortalt hvordan alle forskere er enige om hvilken propaganda det nå er de fores med.

- En trussel

- Under disse forholdene føler de at de fremstår som intelligente når de går med på propagandaen, og de får retten til å anse hvem som helst som ikke gjør det, som enten dumme eller håpløst korrupte.

- Dermed blir eksistensen av spørsmål om gyldigheten av global oppvarming-alarmismen en trussel mot både deres dydighet og deres intelligens, og det burde ikke være noen overraskelse at responsen på slike trusler kan være emosjonelt intens, sier Lindzen.

Lenker:

Dagbladet: Får råd fra klimabøller
Dagbladet: Jorda er flat
Dagsavisen: Uavhengige forskere

Powered by Labrador CMS