NHO har lagt frem sin klimahandlingsplan, og etterlyser tydeligere rammebetingelser fra staten. Økonom mener myndighetene må stille strengere og klarere krav.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Konsernsjefen i Toyota Norge etterlyser statlige insentiver for å få opp volumet av el-biler i Norge. Hybridbilen Toyota Prius ble tidligere denne måneden kåret til Årets Bil 2010 av Dagbladets jury. (Foto: Mytho88/Wikimedia Commons)"
COP 15
Klimakonvensjonen, eller FNs rammekonvensjon om klimaendring, er en internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser.
På engelsk heter den The United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC eller FCCC).
Den ble utarbeidet i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft i 1994.
Traktaten setter ingen utslippsbegrensninger og inneholder ingen gjennomføringsmekanismer.
Men den åpner for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller, som skal sette begrensninger for utslipp.
Den viktigste protokollen til nå er Kyoto-protokollen.
Etter at konvensjonen trådte i kraft har statene hatt årlige partsmøter kalt Conferences of Parties (COP).
Her evalueres fremdriften og mer bindende protokoller til traktaten forhandles.
Årets møte er det 15. i rekken, og kalles derfor COP 15.
forskning.nos journalist Bjørnar Kjensli er til stede i København og følger møtet.
Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss som ble gjort i 2008 mellom regjeringspartiene Sosialistisk venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Noe av innholdet i forliket er at:
Norge skal bli klimanøytrale innen 2030.
Norge vil overoppfylle sin Kyoto-forpliktelse med 10 prosentpoeng.
Norge skulle påta seg økonomisk ansvar for å sikre fremdriften i de internasjonale klimaforhandlingene frem mot klimamøtet i København i 2009.
Norge vil bidra med opptil tre milliarder kroner årlig til bevaring av regnskog.
Den offentlige bilparken skal være klimanøytral innen 2020.
Det er mulig med reduksjoner i de norske klimagassutslippene på 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 når skog er inkludert.
Klimahandlingsplanen er satt sammen av representanter fra det norske næringslivet som Statkraft, Toyota og Norsk Hydro, og fremleggingen ble gjort mandag morgen ombord på M/F Norrøna i København.
Gruppen som har laget handlingsplanen ble satt sammen av Næringslivets hovedorganisasjon i 2007, og kalles Næringslivets klimapanel. Se hvem som er representert i panelet her.
Nå har de tatt utgangspunkt i klimaforliket, og gått gjennom norsk næringsliv sektor for sektor, for å finne ut hva de kan bidra med ut fra dagens teknologi, og hva de mener er økonomisk forsvarlig.
Handlingsplanen gjelder først og fremst for årene frem mot 2020.
Sektor for sektor
Etter sektorgjennomgangen har NHOs klimapanel kommet frem til at de kan greie å kutte 12 millioner tonn CO2 årlig, noe som ligger et godt stykke under klimaforlikets mål om reduksjoner på mellom 15 og 17 millioner tonn.
- Fra 2020 til 2050 kan vi fortsatt la visjonære politikerne få lov til å drømme, men frem mot 2020 så vet vi at det er noen som må gjøre jobben, og vi tror i stor grad det er norsk næringsliv som må ta den, sier John Bernander, administrerende direktør i NHO.
Klimahandlingsplanen tar utgangspunkt i at fangst og lagring av CO2 ikke er kommersielt tilgjengelig innen 2020, og i alle sektorer utenom bygg, anlegg og eiendom er NHOs plan sterkt avhengig av opprettelsen av et klimafond.
Fondet er tenkt basert på øremerking av den eksisterende CO2-avgiften fra petroleumsnæringen. Det foreslås delt opp i to deler, hvor den ene skal stimulere innføring av eksisterende teknologi, og den andre delen skal få til en raskere teknologiutvikling.
CO2-avgiftene utgjør i dag omtrent to milliarder kroner årlig, og NHO foreslår ingen økte eller nye avgifter.
Insentiver og rammebetingelser
Flere tunge aktører fra norsk næringsliv var til stede under fremleggingen av klimaplanen, og fra de aller fleste kom det sterke oppfordringer til myndighetene om å legge frem tydeligere rammebetingelser.
"John G. Bernander, administrerende direktør i NHO, er klar på at næringslivet etterlyser klarere og mer langsiktige rammebetingelser. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
- Industrien har gjort mye, og vi kan, vil og må gjøre mer. Forskningsprogrammene våre går mot ytterligere reduksjoner av CO2-utslipp. Dette krever at vi har rammebetingelser, langsiktighet, som gjør at vi kan satse på våre programmer over lang tid, sier Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef i Norsk Hydro.
Også Lars-Erik Årøy, konsernsjef i Toyota Norge, etterlyser tiltak fra myndighetene.
- Å få ordentlig volum av elektriske biler og andre nullutslippsløsninger krever adferdsendringer, som igjen krever insentiver, sier han.
- Må komme med strengere krav
Annonse
Heidi Rapp Nilsen er forsker ved Høgskolen i Harstad, og hennes spesialitet er hvordan begrepet bæreraftig utvikling brukes i økonomien.
Hun mener det er på tide at politikerne nå kommer med strengere og klarere krav til bedrifter, spesielt nå som næringslivet ber om dette.
- Vi er i en brytningsfase hvor bedrifter skal vise samfunnsansar, initiativ og tenke langsiktig i forhold til sosialt ansvar og miljøansvar.
- Politikerne og lovgiverne kan ikke slippe dette og forvente at næringslivet skal ta det fulle og hele ansvaret, sier Rapp Nilsen til forskning.no.
- Blir en ond sirkel
Hun sier hun lurer på om politikerne ikke tør å innføre strengere krav til næringslivet fordi de er redde for at det ikke har støtte i befolkningen, noe hun mener blir til en ond sirkel.
- Når befolkningen ser at politikerne ikke gjør noe, så tror kanskje befolkningen at klimaendringene ikke er så farlige.
Hun foreslår å se mot Sverige, hvor de har en annen tradisjon for direkte regulering av både næringsliv og private.
- Jeg tror man må ta på alvor de signalene som kommer, og de klare beskjedene som kommer fra næringslivet, avslutter hun.
