Klima - fortsatt for spåmenn

To internasjonale klimakjemper er i Oslo for å debattere om kloden endrer seg som følge av menneskelig påvirkning. Men blir vi noe klokere?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

20. mai. Et blytungt skydekke subber langs hustakene og peprer hovedstaden med iskaldt regn. Vi kunne saktens ha trengt en smule global oppvarming, tenker jeg, i det atmosfærefysiker og klimaskeptiker Richard Lindzen tar ordet. Professoren er første taler ut på et toppmøte mellom to klimakonger. Det er British Council som arrangerer.

- Klimaendringer er ikke det samme som økning i CO2-nivåene. Klimaet vil endre seg uansett, slik det alltid har gjort, sier amerikaneren, som er en av verdens ledende eksperter på saken.

- Det finnes en rimelig enighet om at overflatetemperaturene på jorda har steget med 0,6 grader, at CO2 står for omtrent to prosent av denne økningen, og mennesket er årsaken til at nivået av CO2-gass i atmosfære har gått opp. Men hvorfor er dette alarmerende?

Lindzen er forbauset over andre forskeres holdninger i spørsmålet, og mener reaksjonen på observasjonene er helt ute av proporsjon.

- I slike spørsmål burde vitenskapen fokusere på de reelle problemer, og beholde sunn fornuft når hysteriet bryter ut, sier han.

- Dessuten må tiltakene for å rydde opp i en situasjon koste oss mindre enn selve problemet.

Et unikt problem

På andre sida av podiet troner klimarådgiveren og miljøforkjemperen Tom Burke, som mener det ikke er snakk om noe ubegrunnet hysteri.

- Dette miljøproblemet er annerledes enn alle andre, sier han.

- Det er i en helt egen skala. Konsekvensene kan være enorme, og de vil påvirke oss alle. Den største forskjellen er at klokkene tikker. Hvis vi mislykkes i å stoppe utslippene av CO2 nå, får vi ikke noen ny mulighet i morgen.

Burke mener vitenskapen peker i retning av at en menneskeskapt klimaendring er på vei. Ser man på hva alle forskerne sier, er det en trend i utsagnene. I de siste 15 årene har de fleste forskere sett større grunn til bekymring jo mer de finner ut om saken, sier miljøforkjemperen.

- Det er klart at mange vitenskapsfolk vil ha andre meninger, men spørsmålet er bare hvem du skal tro på når du bestemmer hva du vil gjøre med situasjonen. Det er jo temmelig rart å stole på den ene forskeren som er uenig med majoriteten. Med mindre du er slu og gjør som Lindzen - stiller spørsmål ved motivene til dine kollegaer.

Uenig om det meste

"Richard Lindzen."

Lindzen selv virker litt perpleks over hele situasjonen.

- Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor klimasaken er blitt så absurd, sier han.

- Vi har satellittmålinger fra de 10-15 siste årene som tydelig viser at tropiske områder slipper ut mye mer infrarød stråling en modellene forutsier.

Det burde i så fall støtte teoriene om at kloden har en mekanisme som demper endringer i klimaet, og at dagens modeller ikke gir et godt bilde av virkeligheten.

- Men i stedet for å sjekke modellene, vil forskerne lete etter ukjente faktorer som kan ha utlignet effektene de trodde de skulle få. Er ikke det litt besynderlig? spør Lindzen.

Burke er ikke enig. Han sier Lindzen ikke har gjort de eksperimentelle forsøkene som skal til for å bekrefte hypotesen, men at målingene er gjort av andre forskere som fremdeles ikke mener ideen er overbevisende.

- Den vitenskapelige prosessen gjør det umulig å ignorere resultater, utbryter Burke. At Lindzen har problemer med å overbevise sine fagfeller, er en helt annen ting.

Ingen trend

I salen er det en som lurer på hva Lindzen har å si om trenden av stigende temperaturer som vi har sett siden 1960-årene.

- Det finnes ingen trend, svarer professoren kjapt.

- Temperaturene svinger naturlig i intervaller på rundt 50 år, og du kan ikke bruke en kort, avgrenset periode for å si noe om trendene på lang sikt. Det er rett og slett ikke statistisk brukbart.

- Vi har antageligvis vært rundt toppen av ei kurve siden 1985, og har derfor sett høye temperaturer i de senere årene. Men resultatene peker ikke i retning av noen videre stigning. I så fall burde vi ha fått inn rekordmålinger omtrent annethvert år, og sannheten er at den siste rekorden ble satt i 1998.

Burke på sin side ser ingen grunn til å tvile på majoriteten, og mener det er viktigere å handle før det er for seint, enn å lete etter sannheten først.

Om forebygging og tiltak

- Hvis jeg tar feil, har vi i verste fall brukt en del tid og penger på noe som strengt tatt ikke var nødvendig. Hvis Lindzen tar feil, kan vi være i store vanskeligheter. Et stabilt klima er en forutsetning for sivilisasjonen.

- Men vi vet jo ikke engang hva et stabilt klima er, repliserer Lindzen.

- Jordas klima er under konstant endring, og vi bør heller sørge for at vi er i stand til å tilpasse oss de forandringene som måtte komme.

Vanskelig valg

Mens kjempene krangler, lurer jeg på hvem folk flest skal tro på. Klimadebatten er blitt en viktig del av en miljøbevisst hverdag, men den gir temmelig få holdepunkter for de som verken er lærde eller frelste. For hvem av disse uforsonlige kjempene er egentlig mest troverdige?

- Publikum må ta et valg, og bare bestemme seg for hvem de vil stole på, råder Burke.

- Vi mennesker er vant til å ta avgjørelser på uklart grunnlag, og alt i alt er vi flinke til å bruke magefølelsen til å gjøre det rette.

Det neste interessante spørsmålet kunne selvsagt være hvor folk flest egentlig er blitt av. Rundt om i salen sitter en håndfull interesserte og hutrer i blesten fra et løpsk klimaanlegg. Men hvor er alle de andre miljøinteresserte og samfunnsengasjerte?

Ble de hjemme i regnet?

Eller har klimadebatten rett og slett blitt så uforståelig at de har ramla av lasset?

Powered by Labrador CMS