Det er ikke bare mennesker som liker å gå på skøyter som kan gå kjedeligere vintre i møte dersom værmeldingen for de neste 50 årene slår til.

Klimamodeller forutsier at det kan skje en økning i temperaturen over det ganske land i framtiden, og dette vil i så fall særlig få konsekvenser for isen på sjøer og elver i vårt langstrakte land.

En studie publisert i Science fra 2000 viser at isen ligger kortere tid eller nesten forsvinner i flere vassdrag i verden for tiden.

Dette kan være mer enn kjedelig, om ikke dramatisk, for den norske laksen. Den trives best med is over vassdragene den bor i, for den blir både mer engstelig og bruker mer energi uten et beskyttende isdekke over seg.

Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har forsket på sammenhengene mellom laksedødelighet og isdekke med penger fra Norges forskningsråd og Statkraft SF.

Sliter i Alta

Prosjektansvarlig Torbjørn Forseth i NINA forteller at bakgrunnen for denne studien er observasjoner fra øvre del av den regulerte Altaelva i Finmark.

- Her har vanntemperaturen om vinteren økt med bare 0,3 grader celsius, men dette har vært nok til at isen som lå hele vinteren før, nå bare legger seg når det er ekstra kaldt, sier Forseth.

Dette illustrerer hvor små temperaturendringer i vassdrag som skal til for at elver som i dag er isdekte, i framtida kan bli gående åpne, poengterer Forseth.

Samtidig som isen forsvant i Alta-vassdraget, økte laksedødeligheten dramatisk. Spørsmålet er om manglende isdekke kan ha bidratt til dette.

Høyere forbrenning

Det er stipendiat Anders Finstad som har vært ansvarlig for studien på isens betydning for laks.

Ved å simulere ulike former for isdekke i elver, har han kommet fram til at isdekket har mye å si for laksedødelighet om vinteren. Både fullstendig mangel på is gjennom en hel vinter eller at isen smelter tidligere, kan få betydning for overlevelsen.

- Hvileforbrenningen til laks var 30 prosent lavere med isdekke enn uten, det vil si at laks i elver uten is forbrenner mye mer energi enn laks i elver med is, sier Finstad.

En del av forklaringen på at mangel på is øker forbrenningen er at lyset rett og slett setter i gang en høyere forbrenning hos laksen, det er mulig at fisken tror det går mot vår.

- Laksen føler seg nok også mye tryggere med et isdekke over seg, sett i forhold til å bli spist. En redd fisk bruker mer tid på å gjemme seg enn å spise, og forskerne har målt at fiskene spiser mindre når isdekket er borte, sier Finstad.

Høy dødelighet

Vinteren er fra før kjent som en flaskehals for laksen; en tid da mattilgangen er begrenset og fisken er avhengig av å tære på opplagret fett for å komme seg til våren.

- Energimangel om vinteren er antatt å være en av de viktigste årsakene til laksedød om vinteren, og når fisken bruker mer energi uten is over seg, og samtidig spiser mindre, betyr dette at laksen er mer utsatt om isen forsvinner, sier Finstad.

Dette er også et poeng i forhold til regulerte vassdrag, der vanntemperaturen ofte øker om vinteren, noe som kan gjøre at isen forsvinner fra vassdragene.

Dermed vil laksen i slike elver slite mer om vinteren for å overleve.

Finstad så i studien på tre ulike laksestammer fra det ganske land, og fant at de har tilpasset seg de ulike klimaforholdene.

- De sørlige laksestammene stoppet å vokse med isdekke, mens den nordlige trivdes best med is. Det betyr at fravær av is trolig vil påvirke de nordlige laksestammene mer, siden det virker som de er tilpasset et vinterliv med is over seg, sier Finstad.

Studien er antatt og blir publisert i britiske Journal of Animal Ecology i løpet av året.