En stor gruppe forskere har sett på hvordan det egentlig går med økosystemene i Arktis.

Og det går faktisk ikke så bra, siden den globale oppvarmingen er ekstra merkbar nord for polarsirkelen. Det fremgår av en artikkel i tidsskriftet Science.

Vegetasjonen endrer seg, og mange dyr har fått problemer med å greie seg.

– Vi er overrasket over omfanget forandringene i Arktis har, forteller Eric Post til videnskab.dk.

– I løpet av de siste to-tre tiårene har det vært svært voldsomme endringer i alle deler av i det arktiske systemet.

Post, som er førsteamanuensis i biologi ved Penn State University i USA, og gjesteforsker ved Danmarks Miljøundersøgelser, har vært en av hovedkreftene bak undersøkelsen.

– I mediene hører man mest om smeltende is og snødekke som forsvinner, fortsetter han.

– Men vår rapport illustrerer hvor mye disse forandringene betyr for økologien.

Den tidlige våren dreper dyrene

Det ser ut til at klimaendringer er gått verst utover isbjørnene. De er nemlig helt avhengige av at det er mye havis å boltre seg på.

Men også dyr som hvalross, narhval, ringsel, klappmyss (en selart) og ismåke er i faresonen, skriver forskerne.

Våren kommer stadig tidligere i de arktiske områdene, og det har for eksempel konsekvenser for ringsel og isbjørn, som føder ungene sine i huler under snøen.

Hvis vårregnet kommer for tidlig, bryter snøhulene sammen og dreper ungene før de er store nok til å komme ut.

Et annet eksempel: For reinsdyrene på Grønland betyr den tidlige våren at det ikke lengre er flest planter når dyrene har mest bruk for føde.

Derfor er det færre grønlandske reinsdyrkalver som overlever.

Omvendt nyter reinsdyrene på Svalbard faktisk godt av at det er mindre snødekke, og her vokser bestanden.

Det samme gjelder for moskusokser i visse deler av Arktis. Det er altså ikke alle arktiske dyr som lider under klimaendringene.

Livet vil også endre seg på våre breddegrader

Konsekvensene av oppvarmingen er tydelige i de arktiske områdene, men etter hvert vil endringer i økosystemene også bli merkbare lengre sørpå.

– Endringer som er like store og betydningsfulle som dem vi ser i Arktis, vil gradvis begynne å dukke opp andre steder, sier Post.

– Vi kan bruke endringene i Arktis som eksempel på det vi har i vente ved lavere breddegrader, hvis vi ikke skynder oss og begrenser CO2-utslippet.

Undersøkelsen hadde også deltakere fra Danmarks Miljøundersøgelser under Aarhus universitet, Institutt for Geografi og Geologi ved Københavns Universitet og Grønlands Naturinstitut.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse og lenker

Ecological Dynamics Across the Arctic Associated with Recent Climate Change. Science vol. 325, no. 5946, 11. september 2009.