– Vi henger betydelig etter i å få til karbonfangst. For å nå Paris-målene, må vi gjennomføre raske og omfattende utslippskutt. Men vi er også nødt til å utvikle og ekspandere karbonfangst, sier Jan Minx til nyhetsbyrået AP.

Han er en av medforfatterne til den første globale evalueringen av CO2-fangst. Rundt 20 forskere fra Europa og USA synliggjør i rapporten hvor kort vi er kommet med å fange drivhusgassen og hvor mye som må gjøres på veldig kort tid framover.

LES OGSÅ

Hva slags historier forteller 12.000 år med menneskefunn fra myrer?

Mange vil bli karbonnøytrale, få har planer

– Rundt 120 regjeringer har mål om å bli karbonnøytrale. Da må de fange like mye CO₂ som de slipper ut. Men det er få land som har planer for karbonfangst, og i særdeleshet få som vil utvikle nyere metoder, heter det i rapporten The State of Carbon Dioxide Removal.

Rapporten anslår at alle verdens anstrengelser, fra treplanting til fangst fra luft, i dag klarer å fange 2 milliarder tonn CO₂ i året. De menneskeskapte utslippene er til sammenligning 37 milliarder tonn årlig.

To ganger India med skog

Mer enn 99 prosent fanges med konvensjonelle metoder som skogplanting og vern av våtmarksområder. Det gjør treplantingen i mange fattige land mye mer effektiv enn de høyteknologiske framtidsløsningene som får størst oppmerksomhet.

Det er også grenser for treplanting. I 2019 vakte det stor begeistring da en forskningsrapport tok til orde for å plante tusen milliarder trær. Initiativet fikk positiv medieomtale og ble godt mottatt av oljeselskaper som var rede til å kjøpe skog for å nå Paris-målene.

Tanken om å plante tusen milliarder trær ble slaktet av eksperter. De regnet ut at et areal som er dobbelt så stort som India må ryddes og omgjøres til monokulturskoger med tresortene som binder mest CO₂.

Skeptikere mener treplanting er et helt fint tiltak – helt til skogen brenner og slipper løs karbon igjen. Skogbranner vil det bli flere av, og de vil øke i intensitet, ifølge FNs klimapanel.

Kan stanse globale utslipp i 30 sekunder

CO2-fangst fra luft er blant de mest omtalte, men samtidig blant de minst utviklede metodene. Bare 0,1 prosent av verdens karbonfangst kommer fra nyutviklede og mer teknologiske metoder lik det Norge forsøkte å utvikle på Mongstad. Verken CO2-fangst fra luft, omgjøring av organisk avfall til biotjære eller CO2-fangst fra planter kan konkurrere med litt skogplanting.

Verdens største og første kommersielle anlegg for karbonfangst fra luft er under bygging på Island. Anlegget skal fange 36.000 tonn CO₂ fra lufta hvert år. Dersom dette lykkes, vil ett års drift tilsvare en stans i de globale utslippene i 30 sekunder.

LES OGSÅ

Ofte billigere for nettbutikker å kaste varer som kommer i retur enn å selge dem på nytt igjen

Massive utslippskutt må gjennomføres

Nye og effektive metoder for karbonfangst er nødt til å komme raskt, mener forskerne.

– Uansett om vi fjerner lite eller mye CO₂, er vi likevel nødt til å gjennomføre massive kutt i utslippene av drivhusgassene, sier medforfatter til rapporten Gregory Nemet til AFP.

For å holde global oppvarming innenfor 2-gradersmålet, må vi øke effekten av ny karbonfangstteknologi med 30 ganger fram til 2030, og med 100 ganger fram til 2100, heter det i rapporten.

Det vil kreve uendelig mye mer å nå 1,5-gradersmålet som ble formulert slik under FNs klimakonferanse i Paris i 2015: Oppvarmingen må holdes «… godt under 2 grader celsius, og helst ikke mer enn 1,5 grader Celsius».

FNs klimapanel har senere presisert at det bare er 1,5-gradersmålet som kan hindre omfattende og mulig katastrofale klimaendringer.

– Mange politikere vet ikke – og vil sikkert ikke vite – hvor mye CO2-fangst som skal til for å holde forestillingen om 1,5-gradersmålet i live, sier rapportforfatter Oliver Geden til AFP.

– Utfordrende, men ikke umulig

Rapporten avdekker at nye og mer effektive metoder for karbonfangst må utvikles raskt. Hvis vi fortsatt skal ha et beboelig klima, må uttaket av CO₂ fra lufta øke fra 10.000 tonn årlig i dag, til 1 milliard tonn.

En av bidragsyterne til rapporten, Gregory Nemet, har forsket på hvor raskt 135 teknologier fra det siste århundret har vokst. Solcellepaneler har for eksempel vokst med 30 prosent årlig de siste 30 årene.

– CO2-fangst fra luft må vokse med 40 prosent i året de kommende 30 år. Det er i øvre sjikt av hva vi har klart med annen teknologi. 40 prosent årlig vekst er en enorm utfordring, men ikke umulig å klare, sier Gregory Nemet, som er professor ved University of Wisconsin-Madison.

LES OGSÅ

Folk trodde fossiler var dyr tatt av syndfloden, men så oppdaget forskerne istiden