Tidligere var det vanlig å tro at jorden var rundt 6.000 år gammel.

Dette verdensbildet begynte å slå sprekker på 1700-tallet. Steinlag med fossiler hintet om en lang, lang forhistorie.

De siste 200 årene har forskere kastet mer og mer lys over jordens 4,5 milliarder år gamle historie.

les også

Dinosaurer før og nå: Fra late øgler til fjærkledde atleter

Den historien handler også om klima: Som at jorden var nediset i mange millioner år om gangen før avansert liv ble til. Eller at Arktis var dekket av skog for 50 millioner år siden. På den tiden levde det alligatorer og varaner nord i Canada og i Tyskland var det subtropisk jungel.

I sin nye bok «Ild og is – En kort innføring i klimaets historie», forteller geolog Reidar Müller om hvordan klimaet har skiftet i løpet av jordens historie.

Et tema han skriver om er istider.

En brysom drage

De siste 2,6 millioner år har jorda gått inn og ut av istider.

Funn av merkelige dyr i nord ga folk hint om at verden hadde sett annerledes ut.

I boka forteller Müller om da folk i Klagenfurt i Østerrike fant hodeskallen til en drage.

Ifølge legenden hadde dragen bodd i elven Glan. Når det var vilt og vått vær, kunne folk høre den brøle. Det ble byens ledere lei av. En ridder fikk i oppgave å drepe dragen.

Dragen ble lokket til å bite over en krok som det hang en okse på, og ridderen tok livet av uhyret.

I 1334 ble det funnet en diger hodeskalle i et grustak i byen.

– Man trodde den hadde tilhørt dragen, sier Müller til forskning.no.

Syndfloden

Historien var ikke enestående. Flere andre steder i Europa ble det i middelalderen vist fram knokler etter kjemper og mytiske udyr.

De var kanskje drept av riddere, eller de hadde gått med i syndfloden.

– Etter hvert begynte man å forstå at fossilfunnene faktisk ikke stammer fra kjemper og drager. De stammet fra mammuter, neshorn eller til og med dinosaurer, sier Müller.

På 1700-tallet samlet den tyske forskeren Peter Simon Pallas knokler fra Sibir. Han skjønte at de kom fra elefanter og neshorn, ikke monstre.

Men da oppstod et nytt problem. Hvordan i all verden hadde disse dyrene havnet i det kalde nord?

Pallas synes at en enorm flom var den beste forklaringen.

– Flom eller syndfloden har vært veldig viktig som forklaring, sier Müller.

– Flom har blitt brukt til å forklare hvorfor man fant fossiler av dyr som ikke finnes i dag i visse områder, sier Müller.

Andre mente at elefantene hadde rømt fra felttog, blant annet fra hæren til Hannibal da han krysset Alpene og marsjerte mot Italia.

Mente jorden gradvis ble avkjølt

Franske Comte de Buffon var talsmann for en annen teori på 1700-tallet: at jorden hadde vært varmere før og gradvis ble kaldere. Neshornene og elefantene hadde nok trukket til varmere strøk når klimaet ble kaldere.

Han eksperimenterte med glødende jernkuler og målte hvor lang tid det tok før de ble avkjølt.

Basert på det regnet han seg fram til at jorden var mellom 75.000 og 3 millioner år gammel. Dette gikk imot datidens bibelske tolkning, noe som ikke var risikofritt.

Teorien ble kalt «cooling earth», forteller Müller.

En annen franskmann, Georges Cuvier, mente på slutten av 1700-tallet at elefantene og neshornene i Sibir var utdødde arter. Også det var kontroversielt. Gud hadde jo skapt verden komplett og fullkommen.

Kadavere med pels

Snart ble det funnet mammut-kadavere med pels i permafrosten i Sibir.

– Da skjønner man at dette ikke var samme art som afrikanske elefanter, sier Müller.

– Det var ikke rømte elefanter fra for eksempel Hannibals ferd over Alpene. Det var faktisk dyr som har levd der oppe i et kaldere klima enn i dag.

Hodeskallen som ble funnet i Klagenfurt, var heller ikke fra en drage, men et ullhåret neshorn.

Viktig oppdagelse i Norge

Den dansk-norske geologen Jens Esmark var en av dem som oppdaget at jorden hadde vært kaldere.

I 1823 var han på feltarbeid på Vestlandet. Ved utløpet til Lysefjorden la han merke til Vassryggen som demmer opp Haukalivatnet. Det er en rygg av stein, sand og grus.

Senere undersøkte Esmark en utløper av Jostedalsbreen og oppdaget en lignende rygg av grus ved breen.

– De fant en endemorene som helt tydelig var avsatt av isbreen, sier Müller.

Esmark så likheten med Vassryggen. Det måtte bety at det en gang var breer helt nede ved havet.

Parallelt var det gjort oppdagelser i Sveits og andre steder som tydet på at breer hadde vært større før.

I 1840 la sveitsiske Louis Agassiz frem teorien om at det hadde vært istider.

I dag tror forskere at det har vært minst 40 istider de siste 2,6 millioner år. De ble avløst av korte, varmere mellomistider. Vi lever i en mellomistid i dag.

Lenge var det imidlertid et mysterium hva som var årsaken til istidene.

Jordens ferd rundt solen satt takten

Det var serbiske Milutin Milanković som la frem teorien som skulle vise seg å stemme. Andre hadde vært inne på det samme tidligere. Milanković jobbet med teorien frem til 1930.

Milanković beregnet hvordan jordens bane (om den er mer rund eller elliptisk), helning (hvor skrå aksen er) og presesjon (vinglingen) endrer seg.

Han fant et mønster der disse faktorene endrer seg i løpet av 100.000, 41.000 og 19.000 til 24.000 år. Det fører til ulik mengde solinnstråling på forskjellige breddegrader.

Den lille forskjellen i solinnstråling setter takten til istidene. Andre mekanismer forsterker avkjølingen og senere oppvarmingen.

Milanković sin teori ble bekreftet på 1970-tallet. Forskere hentet ut prøver fra havbunnen. Prøvene dekket de siste 450.000 årene. Da fant de ut at temperaturen hadde variert i syklusene som Milanković beregnet.

Istidene har kommet med omtrent 100.000 års mellomrom. For over en million år siden var syklusen på 41.000 år viktigst.

Skogkledd vidde

Man trenger ikke gå så langt tilbake i tid for finne spennende perioder i jordens klimahistorie. Müller synes noe av det mest fascinerende er vår egen mellomistid.

For 9.000 år siden var den nordlige halvkule nærmere sola om sommeren enn i dag, noe som skyldes Milanković-syklusene. Da ble snaufjellet kledd med skog.

Somrene var varmere, og det er det som bestemmer skoggrensen, sier Müller.

– Det er fascinerende at Norge har endret seg så hurtig, selv i vår mellomistid. At det har vært skog på snaufjellet, og at breene smeltet bort.

På samme tid trakk monsunen lenger inn i Sahara. Dagens ørkenlandskap var grønnere og fuktigere.

– Det er funnet helleristninger av krokodiller langt inn i hypertørre Sahara i dag.

Det dynamiske klimaet i vår mellomistid var kanskje viktig for de første sivilisasjonene, sier Müller.

– De koblingene synes jeg er veldig spennende.

Ikke svart-hvitt

I boken skriver Müller også om hvordan storstilt vulkanisme, kontinentenes bevegelser, forvitring av berg og annet har påvirket klimaet i fortiden.

Müller håper at de som leser boken hans, vil sitte igjen med en bedre forståelse av hvor komplekst klimaet er.

– Det overrasker det meg alltid at folk uttaler seg såpass svart-hvitt om klima. Enten det er klimafornektere eller det er de som mener at jorda går under i nær fremtid ene og alene på grunn av klima. Jeg håper derfor at boken min bidrar til en mer kunnskapsbasert debatt.

CO2-nivåene er nå de høyeste på tre millioner år.

– Jeg tenker det er også viktig å få frem at klimahistorien forteller oss at vi utfører et kjempeeksperiment ved å pøse såpass mye klimagasser ut i atmosfæren på kort tid. Utslippene skjer i et veldig hurtig tempo, også sett i et geologisk perspektiv.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Mammuter og andre store dyr overlevde i nord mye lenger enn det som har vært kjent