Ny klimarapport: Flom og hete i Europa og bresmelting i rekordfart i Skandinavia i 2024
Hundretusener ble rammet av flom og uvær i det varmeste året som noen gang er registrert i Europa. I Norge smeltet isbreer i rekordfart.
En gruppe innbyggere og en hund på vei gjennom flomvannet i Valencia i Spania 30. oktober i fjor.(Foto: Alberto Saiz, AP, NTB)
NTB.
Publisert
Konsekvensene av ekstremvarmen er et hovedtema i den nye rapporten European State of the Climate 2024.
– Vi observerte den lengste hetebølgen i Sørøst-Europa og rekordstort massetap på isbreer i Skandinavia og på Svalbard, sier Carlo Buontempo, direktør for EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.
Han bekrefter at 2024 var det varmeste registrerte året noensinne i Europa.
Særlig i Øst-Europa var det eksepsjonelt høye temperaturer. Flere flomkatastrofer ble utløst av uvanlig store mengder regn lenger vest og sentralt på kontinentet.
2024 var også det varmeste året som noen gang er registrert på verdensbasis, ifølge C3S og andre forskergrupper.
Den globale varmerekorden ble slått for andre år på rad.
I tillegg til den gradvise, menneskeskapte globale oppvarmingen bidro værfenomenet El Niño til temperaturhoppene i 2023 og 2024.
Oppvarmingen får isbreer til å smelte over hele verden, og smeltingen går særlig fort i Norge og på Svalbard.
Breene i Skandinavia og på Svalbard hadde i fjor det største massetapet av alle verdens isbreregioner, ifølge C3S. I snitt ble breene 1,8 meter tynnere i Skandinavia og 2,7 meter tynnere på Svalbard.
På Svalbard ble det satt ny sommervarmerekord for tredje år på rad. Den norske øygruppa er et av områdene i verden der oppvarmingen går aller raskest.
Flere hundre døde
Når luften blir varmere, kan den holde på mer fuktighet. Dermed kan det komme kraftigere nedbør når det først regner.
Voldsom nedbør ledet til flere flomkatastrofer i Europa i fjor høst. Deler av Tyskland, Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Italia ble rammet av flom som følge av ekstremværet Boris.
Hele byer ble satt under vann, og til sammen omkom flere enn 20 mennesker.
I slutten av oktober ble Valencia og andre områder i Spania svært hardt rammet. Flere enn 230 mennesker døde i en voldsom flom, utløst av styrtregn med de største nedbørsmengdene som noen gang er målt i Spania i løpet av én time.
Kostnadene som følge av den spanske storflommen, er tidligere anslått å ligge over 100 milliarder kroner.
Samlet sett var flommene i Europa i fjor de mest omfattende på over et tiår, ifølge den nye rapporten fra C3S og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Annonse
I nesten en tredel av Europas vassdrag steg vannstanden til nivåer definert som «høy flom».
413.000 europeere ble berørt av flom og uvær, ifølge beregningene i rapporten. Til sammen omkom minst 335 mennesker.
Samtidig ble andre deler av kontinentet rammet av tørke og ekstreme hetebølger.
– 2024 var også et år preget av klimakontraster mellom Øst- og Vest-Europa, sier Buontempo.
En hetebølge i Sørøst-Europa i juli varte i 13 dager. Dette var den lengste hetebølgen som noensinne er registrert i dette området.
Rekordvarmt i Nord-Norge
I tillegg til Øst-Europa var også store deler av Italia, Hellas, Tyskland og Nord-Norge preget av ekstremt høye temperaturer.
I samtlige nordnorske fylker var 2024 det varmeste registrerte året noensinne, ifølge Meteorologisk institutt.
Både i Norge og i Norrbotten i Sverige smeltet isbreer i rekordtempo.
– Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sa forsker Liss Andreassen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en uttalelse i fjor høst.
Også i Alpene fortsatte breene å smelte, ifølge den nye rapporten om tilstanden til Europas klima.
Stadig mer fornybar energi
Annonse
Siden utslipp fra fossil energi bidrar til å varme opp kloden, har de fleste land ambisjoner om å satse hardere på energikilder med lave utslipp.
I Europa var det ikke bare temperaturene som var rekordhøye i fjor – også produksjonen av fornybar energi nådde et nytt toppnivå.
Fornybare energikilder sto for 45 prosent av kontinentets strømproduksjon, ifølge den nye rapporten.
De globale utslippene fortsetter likevel å stige
, og i rapporten understrekes behovet for tilpasning til klimaendringene.
– Tilpasning er helt nødvendig, fastslår WMO-sjef Celeste Saulo.
Siden 2018 er andelen europeiske byer med egne planer for klimatilpasning nesten doblet. 51 prosent av byene har nå vedtatt slike planer.
