Ofre etter flommen i Pakistan i fjor prøver å få husdyrene i trygghet. I en ny studie viser forskere at en varmere verden vil føre til mer regn og mindre snø i fjellkjedene. Det vil både føre til større flomfare og mindre vann i vannmagasinene om våren og sommeren.
(Arkivfoto: Pervez Masih / AP / NTB)
Mindre snø i fjellet kan gi både flom og vannmangel
Klimaendringene vil føre til at det snør mindre og regner mer i høyfjellet. Det øker faren for livstruende flommer – og på sikt også vannmangel.
I en ny studie publisert i Nature advarer forskere om at en varmere verden vil føre til at det snør mindre over høye fjellkjeder. Konsekvensene vil være alvorlige både på kort og lengre sikt.
Kraftig nedbør i form av regn på fjelltopper vil forårsake mange flere problemer enn store snømengder. Ekstremregn vil kunne føre til flom, jordskred og erosjon. Tynnere snølag vil dessuten føre til at det blir mindre vann i reservoarene om våren og sommeren.
– Pågått over flere tiår
– Dette er ikke bare et problem som kan oppstå i framtiden, dataene forteller oss faktisk at dette er en utvikling som har pågått over flere tiår, sier hovedforfatter bak studien, klimaforsker Mohammed Ombadi ved Lawrence Berkeley National Laboratory.
Parisavtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5 grader.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) mener at det er 50 prosent risiko for at verden vil oppleve ett år på over 1,5 grader i løpet av perioden 2022-2026. Værfenomenet El Niño gjør at 1,5 graders økning allerede kan komme neste år.
Endringer i nedbør
Den nye studien påpeker at enhver gradsøkning i temperaturen vil gi store konsekvenser i nedbørsmønstre.
Ved å bruke regn- og snømålinger siden 1950 og datasimuleringer for fremtidig klima, beregnet forskerne at for hver grad verden varmes opp, øker også den ekstreme nedbøren i høyden.
–Ved en 1,5 graders oppvarming kan vi få en økning i ekstremt regn i høyfjellet, påpeker Ombadi.
Studien har bare sett på tilfellene av årlig kraftig nedbør i form av regn de siste 60 årene på den nordlige halvkule.
Regn i 3.000 meters høyde
Forskerne registrerte at den største økningen i ekstremregn har kommet på rundt 3.000 meters høyde. Dette innebærer at store fjellkjeder er berørt, deriblant Appalachene i Nord-Amerika, Himalaya, Tian Shan og Hindu Kush-fjellene i Asia, men også de europeiske Alpene.
– Vel én av fire mennesker på jorden bor i et område som ligger i nærheten av fjell eller bratt terreng, slik at de kan bli rammet av flom som følge av ekstremregn, sier Ombadi.
– I Pakistan i fjor førte flomvann fra fjell til at over 1.700 mennesker mistet livet og at en tredel av landet ble satt under vann, sier Ombadi.
Han understreker at forskerne ikke har fått studert denne flommen i detalj.
Snø reduserer flomfaren
Hydrolog Park Williams ved det amerikanske UCLA-universitetet sier studien gir viktig informasjon om konsekvensene av temperaturøkningen på jorda. Williams deltok selv ikke i studien.
Han understreker at snø reduserer faren for flom.
– Snøsmelting tar tid og er lettere å overvåke, understreker han.
Merkes i Sierra Nevada
I Sierra Nevada, vest i USA, merkes allerede endringene i nedbørsmønstrene, sier klimaforsker og hydrolog Charuleka Varadharajan, som har deltatt i studien.
Tidligere i sommer advarte eksperter og myndigheter om flomfare fra Sierra Nevada i California som følge av sterk snøsmelting. Vannet rant ned i Tulare-innsjøen, og områder rundt var truet av flom.
Forskerne peker også på at matproduksjonen blir rammet av flom. Landbruksdepartementet i California har anslått at årets styrtregn alene har ført til et tap på over 930 millioner kroner i tap av avlinger og husdyr.
Fjorårets flom i Pakistan førte til at millioner av hektar med avlinger over hele landet ble ødelagt.
Problemer med vannforsyning
Når det kommer regn istedenfor snø i fjellkjeder, vil det også på lengre sikt bli problemer med vannforsyninger.
Snøfall om vinteren gir et tykt snødekke som smelter sakte om våren og sommeren. Snøsmelting fører til at vannreservoarer fylles opp.
Når det blir mindre snø, minsker også vannreservoarene, påpeker forskerne.
