Ødelagte biler og bygninger i landsbyen Lytton, der den canadiske varmerekorden ble knust i slutten av juni. Landsbyen ble rasert av en skogbrann dagen etter at temperaturen steg til 49,6 grader.
Ødelagte biler og bygninger i landsbyen Lytton, der den canadiske varmerekorden ble knust i slutten av juni. Landsbyen ble rasert av en skogbrann dagen etter at temperaturen steg til 49,6 grader.

Klimaforskere overrasket over omfanget av ekstremværet

Etter sommerens ekstremvær spør forskere om følgene av klimaendringene er blitt undervurdert. – Vi er litt sjokkert, sier den britiske forskeren Chris Rapley.

I kjølvannet av dødelig flom, ekstreme hetebølger og massive skogbranner skal FNs klimapanel (IPCC) mandag offentliggjøre første del av sin nye hovedrapport.

For første gang på sju år kommer panelet med en samlet oversikt som viser status i klimaforskningen. Den mest grunnleggende naturvitenskapen presenteres i den første delrapporten.

Et brannfly deltar i arbeidet med å slukke en skogbrann i Oregon i USA 11. juli. Den ekstreme hetebølgen vest i Canada og i de amerikanske delstatene Oregon og Washington ville vært omtrent utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskere.
Et brannfly deltar i arbeidet med å slukke en skogbrann i Oregon i USA 11. juli. Den ekstreme hetebølgen vest i Canada og i de amerikanske delstatene Oregon og Washington ville vært omtrent utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskere.

Samtidig har sommerens ekstremvær fått enkelte forskere til å stusse. Kan det være noe vesentlig de ikke har forstått om effektene av klimaendringer lokalt og regionalt?

– Jeg tror jeg snakker på vegne av mange klimaforskere hvis jeg sier at vi er litt sjokkert over det vi ser, sa Chris Rapley nylig til Financial Times.

– Dramatisk endring

Rapley, som er professor ved University College London, viste til økt hyppighet av ekstreme hendelser. Han mener det har skjedd en dramatisk endring.

Fakta om IPCCs neste hovedrapport

* FNs klimapanel (IPCC) er i sluttfasen av arbeidet med en ny hovedrapport som sammenfatter den nyeste klimaforskningen.

* Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.

* Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.

* AR6 er inndelt i tre delrapporter. Den første, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, skal offentliggjøres mandag 9. august.

* Denne uken sitter forskere i møter med representanter for omtrent alle verdens land for å godkjenne sammendraget av den første delrapporten.

* Til neste år kommer de to neste delrapportene. De dreier seg om klimaendringenes konsekvenser og hva som kan gjøres for å bremse dem.

(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)

Værhendelsene har også gjort inntrykk på klimaforskeren Geert Jan van Oldenborgh, som har studert hetebølgen som tidligere i sommer rammet USA og Canada. En av konklusjonene var at hetebølgen nærmest ville vært utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer.

Men temperaturene var også høyere enn forskerne hadde ventet i et endret klima. Van Oldenborgh sier det er mulig at forskerne må endre sine antakelser om hvordan hetebølger påvirkes av global oppvarming.

I Canada ble det i slutten av juni målt 49,6 grader i landsbyen Lytton i British Columbia. Dette var hele 4,6 grader høyere enn den forrige canadiske varmerekorden.

Dagen etter varmerekorden brant landsbyen ned. Den ble rammet av en skogbrann som spredte seg gjennom knusktørr vegetasjon.

Flere hundre døde

I tillegg til den intense heten i Canada og USA har det i sommer også vært historiske hetebølger og skogbranner i Finland og Sibir.

Ekstremregn og flom i Tyskland og Belgia kostet over 200 mennesker livet. Antallet døde i storflommen i Kina har steget til over 300. I Sør-Europa kjemper brannfolk i intens varme mot massive skogbranner.

Et boligområde rasert av flomvannet ved elva Ahr i Schuld i Tyskland 15 juni. Flommen i Tyskland og Belgia skyldtes ekstrem nedbør. Over 200 mennesker omkom i flomkatastrofen.
Et boligområde rasert av flomvannet ved elva Ahr i Schuld i Tyskland 15 juni. Flommen i Tyskland og Belgia skyldtes ekstrem nedbør. Over 200 mennesker omkom i flomkatastrofen.

Blant klimaforskerne er det imidlertid delte meninger om hvor overraskende disse hendelsene egentlig er.

Mens Chris Rapley er sjokkert, mener norske Bjørn Samset at ekstremværet ikke er fullstendig uventet – sett i lys av den globale oppvarmingen.

– Flere av hendelsene i år har vært kraftigere enn forskerne har forutsagt. Men været har mange tilfeldigheter i seg, sier han til NTB.

Overskred en terskel

Av de ekstreme episodene i sommer mener Samset at mengden regn i Tyskland og Kina har vært noe av det mest oppsiktsvekkende. Han er ikke i tvil om at klimaendringene har bidratt til ekstremværet.

– I Tyskland var det tydelig at regnet overskred en terskel for hva infrastrukturen var beregnet for, sier Samset, som har vært med og ledet arbeidet med ett av kapitlene i IPCCs nye rapport.

Et svært viktig spørsmål for klimaforskerne er om ekstremværet har begynt å eskalere på en måte som ikke helt kan forklares av de vanlige klimamodellene.

En del forskere mener det etter hvert er mye som tyder på det. Hva som i så fall kan være årsaken, er usikkert – men det finnes en hovedteori: At den kraftige oppvarmingen i Arktis har forstyrret store vindsystemer som styrer mye av været på den nordlige halvkule.

Polar jetstrøm

Antakelsen er at den polare jetstrømmen og polarfronten er blitt forstyrret slik at lavtrykk og høytrykk blir liggende lenger på samme sted. Både nedbørsperioder og hetebølger kan i så fall bli mer langvarige.

En slik mekanisme kan også forklare en eskalering av ekstremværet samtidig som den gradvise globale oppvarmingen går omtrent slik forskerne har spådd.

– Oppvarmingen er helt på linje med det modellene forutsa for flere tiår siden, sier den amerikanske klimaforskeren Michael Mann til BBC.

Mann mener sammenhengen mellom arktisk oppvarming, vindsystemer og ekstremvær er reell. Derfor mener han også at de lokale konsekvensene av den globale oppvarmingen er undervurdert.

Andre forskere er mer skeptiske, og Bjørn Samset er blant dem som mener det er for tidlig å si om arktisk oppvarming har ført til mer ekstremvær.

Samtidig bekrefter han at spørsmålet drøftes i flere av kapitlene i klimapanelets nye rapport.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS