Minst 94 er døde etter tornadoherjingene.

De overlevende har mistet alt de eier. Blant dem er Victoria Byerly-Zuck i Mayfield i Kentucky, som kom gråtende inn i et telt for folk som søker husly. Hun har mistet huset sitt, og alt hun eier inni det.

Hun tryglet naboene om å søke blant vrakdelene etter den ene tingen hun bare ikke kunne miste: en pleksiglassboks på størrelse med et medisinskap. Der ligger alt hun har igjen av spedbarnet sitt som døde for fire år siden: Den kremerte asken hans, bilder av ham og det første og eneste antrekket han hadde på seg.

Søkte tilflukt i badekar

Victoria husket at hun løp inn på badet sammen med sin tre år gamle sønn og kastet seg opp i badekaret. Vinduene blåste ut, og et tre falt inn i huset. Alt hun kunne tenke på der og da, var at hun ikke ville orke å miste et barn til.

Etter at stormen var over, så hun at de var fanget midt i et stort tre og en haug med vrakrester. Hun klarte ikke å rope etter hjelp og følte seg kvalt. Etter hvert klarte nasjonalgarden å grave dem ut.

35-åringen har søkt tilflukt blant andre som også har mistet alt under tornadoen som nærmest jevnet Mayfield med jorda. Lommebøker, pass, førerkort, klær, møbler, album, bilder, arvestykker fra familien. Alt ble revet vekk på en natt.

Det folk nå frykter, er at tornadoer kan bli vanligere i framtiden.

Gunstige forhold

USAs president Joe Biden har kalt tornadoene en ufattelig tragedie, og sier at klimaendringer gjør værsystemene mer ekstreme.

– Fakta er, som vi alle vet, at alt blir mer intenst når klimaet varmes opp. Og det har tydelig hatt en påvirkning her, men jeg kan ikke gi en mer detaljert analyse av det nå, sa Biden.

Uværet oppstår når tettere, tørr kaldluft blir dyttet over varm og fuktig luft. Når det skjer, stiger den varme lufta og det skapes en oppadgående luftstrøm. Når vinden da har ulik fart eller retning i forskjellige høyder, vil luftstrømmen begynne å rotere.

– Når store variasjoner av vind oppstår over den nedre delen av atmosfæren, kan tordenvær med potensial til å skape tornadoer bli mulig. Det var det vi så i helga, sier meteorolog Paul Makowski.

Forskere har observert at elementene som skaper tordenvær av typen som kan føre til tornadoer, har endret seg i takt med at planeten blir varmere. Ifølge meteorolog Victor Gensini blir disse værsystemene vanligere fordi det er en høyere forekomst av varme luftmasser i de kalde årstidene.

– Misvisende

Men andre forskere er forsiktige med å trekke konklusjoner.

Mens forskning knytter bestemt ekstremvær til global oppvarming, som hetebølgene i Nord-Amerika i sommer og flommen i Vest-Europa, er det fortsatt ikke like klart når det gjelder tornadoer.

– De siste tiårene har vi sett at det har blitt mer gunstige forhold for dem, særlig på vinteren i Midtvesten og sørøst, sier John Allen, som er klimaforsker ved Central Michigan University.

– Men det er misvisende å tilskrive denne hendelsen klimaendringer, legger han til.

James Elsner, som er professor i klimatologi ved Florida State University, sammenligner problemstillingen med det man vet om sammenhengen mellom tåke og bilulykker: tåke på veien assosieres med et høyere antall ulykker. Men enkeltulykker i kraftig tåke skyldes ikke alltid dårlig sikt.

På samme måte krever det ytterligere undersøkelser for å si med større sikkerhet hva koblingen er mellom klimaendringer og tornadoer, mener han.

Attribusjonsvitenskap

Det er her feltet «attribusjonsvitenskap» kommer inn: Det gjør det mulig å beregne hvor mye klimaendringer det er i været.

Metoden går ut på å legge klimadata inn i modeller for å analysere sannsynligheten for at spesifikke ekstremværhendelser ville ha skjedd i en verden uten menneskeskapte klimaendringer, sammenlignet med verden i dag.

Slike studier krever tid å utføre og er spesielt kompliserte når det gjelder tornadoer. Årsaken er at de generelt er vanskeligere å forske på enn andre typer ekstremvær på grunn av mangelfulle data.

Derfor er det ennå for tidlig å si med sikkerhet at klimaendringer vil øke hyppigheten av vintertornadoer, mener Allen.

Tornadoer hvert år

I USA blir det hvert år registrert et tusentall tornadoer, men bare noen få fører til ødeleggelser.

Antallet tornadoer er på rundt 1.300 og har ikke økt de siste årene. De er mest vanlige om våren.

– De fleste månedene har vist en nedgang i antall tornadoer og antall dager med tornadoer i løpet av de siste 30 årene eller til og med 40 årene, sier Jeff Trapp. Han forsker på atmosfæriske forhold ved University of Illinois.

Unntaket, sier han, er månedene desember og januar. Der har man sett økende antall tornadoer over samme periode. Det kan ha en klimaforklaring, sier han.

Forskere har også registrert et lite skifte i områdene tornadoene rammer. Slike stormer har større sannsynlighet for å ramme Arkansas, Mississippi eller Tennessee, som også var dem som ble rammet i helgen.

Fremskritt i forskning

For hver grad celsius med oppvarming er det en økning på mellom 14 og 25 prosent sannsynlighet for alvorlig tordenvær i USA, fant en nylig studie fra Columbia University ut.

– Men det er vanskelig å tolke hvordan dette kan føre til flere tornadoer, sier forsker ved Columbia University, Chiara Lepore, som leder studien.

Trapp tror at tornadoer kan bli kraftigere under fremtidige klimaforhold. Likevel tror han også at voldsomme tornadoer vil forbli sjeldne, og ikke den nye normalen.

– Vi er i de tidlige stadiene av å prøve å forstå koblingen mellom klimaendringer og det vi kaller alvorlige lokale stormer, inkludert tornadoer og haglstormer, sier James Elsner.

(©NTB)