At det vil regne mer i Norge, er et av de sikreste funnene i norsk klimaforskning. (Foto: (Illustrasjon fra «Klima i Norge 2100»))
Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Forskningsrådets program NORKLIMA skal gi ny kunnskap om klimasystemet og klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Kunnskapen skal gi grunnlaget for samfunnets valg av tiltak for å møte endringene.
Norsk klimaforskning
Denne forskningen har vært en del av den store satsingen NorClim (2007–2011), finansiert gjennom NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd.
Norske klimaforskere har de siste årene bygd en stor og velfungerende klimamodell. I Europa er det bare Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Sveits – og nå Norge, som har fått til dette.
Norske klimaforskere gir nå mange bidrag til FNs klimapanel (IPCC). Disse brukes i arbeidet med Klimapanelets 5. hovedrapport som skal komme i 2013.
Klimaforskere har med midler fra Norges forskningsråd forsøkt å bringe fram sikrere svar om framtidens klima i Norge. Dette har de funnet:
Høyere temperatur og mer nedbør er aller mest sannsynlig.
Det kommer neppe til å blåse mer i gjennomsnitt. Men det kan bli flere tilfeller med ekstrem vind.
Mer ekstremnedbør
Det regner nesten 20 prosent mer i Norge nå enn det gjorde år 1900. Økningen har vært størst om vinteren, og den har vært størst på Vestlandet.
At det kommer til å regne enda mer i Norge i årene framover, er et av de sikreste funnene norske klimaforskere har gjort de siste årene. Fram mot år 2100 kan økningen bli på et sted mellom 5 prosent og 30 prosent. Et anslag – basert på flere klimamodeller – er 18 prosent mer regn i gjennomsnitt over hele landet.
Nedbørsøkningen kan om høsten bli størst langs kysten, fra Vestlandet til Hålogaland. Om vinteren kan det også bli kraftig nedbørsøkning på deler av Østlandet og i indre strøk av Trøndelag.
– Et annet robust funn i forskningen vår er at vi vil få mer ekstremnedbør. Antakelig vil vi få mer kraftig nedbør over hele landet, forteller Inger Hanssen-Bauer. Hun er meteorolog og har ledet viktige deler av arbeidet med en stor klimaforskningssatsing som har brakt fram flere svar om framtidens klima i Norge.
Mer nedbør og spesielt mer ekstremnedbør kan få praktiske konsekvenser, ikke minst for norske kommuner. Kunnskapen om mer ekstremnedbør er også viktig for etater som Norges vassdrags- og energidirektorat, Veidirektoratet og Jernbaneverket.
Regn som i Sør-Europa
At det kommer mer ekstremnedbør, betyr ikke nødvendigvis at det blir mer flom i elver og bekker. Dette er også viktig kunnskap.
– Med varmere klima vil mer av nedbøren om vinteren komme som regn, ikke som snø. Mye vil derfor renne bort allerede om vinteren, og ikke vente på snøsmeltingen om våren.
– Totalbildet er derfor: Mer vann i elver og bekker om vinteren. Mindre vann i elver og bekker om sommeren, sier Hanssen-Bauer.
– Men ekstremnedbøren vil sannsynligvis bli kraftigere, spesielt om sommeren, understreker Hanssen-Bauer.
Forklaringen på det er enkel: Med varmere klima vil atmosfæren inneholde mer fuktighet. Når atmosfæren gir slipp på alt dette vannet, vil vi oftere få kraftige regnvær som i Sør-Europa. Spesielt de sørøstlige delene av Norge vil oftere kunne få regnvær slik man i dag kan oppleve det lenger sør i Europa.
Faren for kraftige byger og dermed regnflom om sommeren vil øke. Flere bekker og små elver kan bli til store elver, også om sommeren. Men det meste av tiden vil det om sommeren bli mindre vann i bekker og elver.
I dag fordamper rundt 350 mm av de gjennomsnittlig rundt 1500 mm nedbør som hvert år regner over Norge. I et varmere norsk klima vil også fordampingen fra bakken til lufta øke. Fordamper mer vann fra bakken, vil det bidra til at det blir mindre vann i bekker og elver.
Et varmere klima vil altså gi mer nedbør, men mer av denne nedbøren vil kunne komme til å fordampe fra bakke til luft før den når ut i vassdragene våre.
Annonse
Ikke mer vind
«Varmere, våtere, villere» lød varslet fra klimaforskere noen år tilbake. I dag er vi enda sikrere på at framtidsklimaet blir varmere og våtere.
Men med ny og bedre kunnskap, er det ikke lenger så sikkert at det vil blåse mer over Norge. Noen klimamodeller varsler at det vil blåse litt mer, mens andre sier at det heller vil blåse litt mindre.
I så fall fortsetter en trend som er observert på Østlandet fra 1960-tallet og fram til i dag, med noe mindre vind av storm styrke.
– Vi vet ikke så mye om vind som vi vet om temperatur og nedbør. Hvor varmt det er og hvor mye det regner har vi god statistikk på helt fra 1800-tallet. Men vi har få lange tidsserier på vindstyrke her i landet. Det gjør arbeidet vanskeligere for oss, forteller Hanssen-Bauer.
Inger Hanssen-Bauer har ledet viktige deler av forskningen om framtidens klima i Norge. (Foto: Bård Gudim / Meteorologisk institutt)
Når det gjelder gjennomsnittlig vind, tyder flere klimamodeller på at det vil bli små endringer i Norge. Når det gjelder ekstrem vind, det vil si vindstyrke som bare forekommer hvert 5. år, kan dette likevel noen steder i landet inntreffe oftere i framtiden.
Usikre funn
– Dette er ikke helt sikre forskningsresultater, understreker Hanssen-Bauer. – Men vi har nå flere klimamodeller som peker i retning av at det er slik det vil gå.
Klimaforskningen på framtidens vær i Norge er del av den globale klimaforskningen. Globalt er det et viktig funn at varmere klima på Jorden vil føre til mindre regn på sørlige breddegrader - unntatt i tropiske strøk, mens det vil regne mer på nordlige breddegrader, som her i Norge.
Når norske klimaforskere nå begynner å bli sikrere på hva som kan bli framtidens klima i Norge, er arbeidet deres i stor grad basert på nedskalering av globale klimamodeller.
I dette arbeidet bruker forskerne to helt forskjellige teknikker: Dynamisk nedskalering og statistisk nedskalering. Med den type nedskalering kan de i dag si noe om framtidens klima også ganske lokalt, for eksempel i Oslo.
– Funnene våre er fortsatt usikre, noen av dem svært usikre. Men noe finner vi også tydelig, forteller Hanssen-Bauer. Aller sikrest er det at det blir varmere i Norge, spesielt om vinteren.
