- Det at man bruker sannhetskilder fra miljøbevegelsen, holder bare ikke mål i en vitenskapelig prosess, sier Morten Jødal, som er tidligere leder i Norsk Biologforening.

To påståtte unøyaktigheter i 2007-rapporten fra FNs klimapanel (IPCC), hvorav én er innrømmet, er nylig blitt sporet tilbake til rapporter fra World Wide Fund for Nature (WWF).

Flere norske forskere ser det som problematisk at IPCC bruker såkalt grå litteratur – publikasjoner som ikke er kvalitetsvurdert av forskere, i rapportene sine.

Isbrefeil, og anklager om regnskogfeil

I delen av IPCC-rapporten fra 2007 som omhandler virkninger av klimaendringer, ble det et sted anslått at Himalayas isbreer ville kunne være borte innen 25 år.

Dette viste seg å være hentet fra en WWF-rapport som siterte et intervju med en isbreforsker i magasinet New Scientist, som igjen hadde bommet med omtrent 300 år i forhold til annen forskning.

Nylig skrev den britiske avisen the Sunday Telegraph også om et annet WWF-referert punkt i den samme delen av IPCC-rapporten, hvor det heter at:

“Opptil 40 % av den brasilianske skogen er ekstremt følsom overfor den minste reduksjon i nedbør”. Kritikerne mener at rapporten fra WWF og Union of Conservation of Nature (IUCN), ikke hadde dekning for å hevde dette.

Les resonnementet til skribent og klimadebattant Richard North her.

IPCC har innrømmet Himalayafeilen. Men dette er også den eneste vesentlige feilen i rapporten, har formannen for klimapanelet, Rajendra Pachauri sagt, ifølge BBC.

I tillegg har IPCC gått ut med en offisiell tilbakevisning av en anklage om feil rundt sammenhengen mellom økte naturkatastrofer og klimaendringer. Les den her.

Regler for bruk av grå litteratur

Mange tilstandsrapporter fra miljøvernorganisasjoner er regnet som såkalt grå litteratur.

IPCC har regler for hvordan man skal bruke slik litteratur som referanser - med forsiktighet og etter nøye vurdering.

I tilfellet med bresmeltingen i Himalaya, har disse åpenbart ikke blitt fulgt, skriver direktør ved Bjerknes senter for klimaforskning, Eystein Jansen i en kommentar på senterets nettsider.

- Her er dette basert på en WWF-rapport som inneholder en feilaktig gjengivelse av status, istedenfor gjennomgangen av bresmelting som er gjort av arbeidsgruppe 1, skriver han.

Les Jansens omtale IPCC-feilene i sin helhet her.

WWF International har gått ut med en beklagelse i kjølvannet av Himalayasaken.

Grå litteratur i delen om klimavirkninger

Ifølge Bjerknessenteret er det så godt som ingen grå litteratur i den delen av IPCC-rapporten som er skrevet av arbeidsgruppe 1, der konklusjonene om det vitenskapelige grunnlaget presenteres.

Det er i delen som er skrevet av arbeidsgruppe 2, om virkningene av klimaendringene, hvor man finner noen få referanser til slik litteratur.

Problemstillingen i denne delen av rapporten, kan være noe av grunnen til at det her brukes noen grå kilder, og ikke bare fagfellevurderte publikasjoner, som arbeidsgruppe 1 har brukt.

- Dette er fordi en god del av de faglige resultatene en har bruk for publiseres i rapporter og ikke i vanlige forskningsartikler i tidsskrift, skriver Jansen.

- Dette gjør arbeidsgruppe 1 mer konsistent i sin bruk av publisert litteratur i normale vitenskapelige tidsskrift enn de andre arbeidsgruppene, fortsetter han i sin uttalelse på nettsidene til klimasenteret.

Problematisk på grunn av interesser

Det er altså et relativt lite antall referanser til WWF-rapporter i IPCC-rapporten fra 2007. Morten Jødal synes uansett at det er problematisk.

- WWF-rapporter er ikke vitenskapelig publikasjoner, som vi forventer at IPCC skal basere sine konklusjoner på. De må se at WWF har sin egen agenda og interesser, sier han.

- WWF-rapporten som lå til grunn for IPCCs påstander om klimaproblemer for Amazonas, handlet om hogst og skogbranner, og her trekker FN-organet faktisk miljøslutninger som er mer ytterliggående enn miljøorganisasjonen, sier Jødal,

Det skapte bråk i miljøet da han ifjor skrev en kronikk hvor han blant annet kritiserte norske politikere for å “føre WWF som sannhetsvitne”.

- Slikt sammenrør av politikk og forskning er ikke bra, sier han til forskning.no.

Rasmus Benestad, som er forsker ved Meteorologisk institutt i Oslo, er enig i at IPCC i minst mulig grad bør bruke rapporter fra miljøorganisasjoner og annen grå litteratur, som referanser.

- Jeg synes det lett kan bli problematisk. I tillegg til eksempler med WWF-rapporter, vet jeg også om kontroverser rundt rapporter fra forsikringsselskaper, der man også kan stille spørsmål om interessekonflikt, sier han til forskning.no.

Regner med nøyere sjekk

De fleste forskerne som forskning.no har snakket med, er enige om at det viktig å understreke at den grå litteraturen ikke brukes hovedkonklusjonene i det vitenskapelige fundamentet til IPCC-rapporten.

Men IPCC må i sin neste rapport legge enda større vekt på å følge sine strenge prosedyrer, noe det er all grunn til å tro vil skje, skriver Eystein Jansen ved Bjerknessenteret i kommentaren.

Rasmus Benestad støtter dette.

- Jeg forventer at man i neste IPCC-rapport blir enda mer forsiktige med henvisning til grå litteratur, og at man sjekker alle kapitlene enda nøyere, sier han.

Benestad mener imidlertid at det viktige er hvordan IPCC reagerer når feil oppdages eller de får kritikk.

- Forskning er en kontinuerlig aktivitet, og vitenskap er jo basert på prøving og feiling: man oppdager en feil, undersøker årsaken, og blir klokere - det kalles fremskritt, sier Benestad til forskning.no.