FNs klimapanel (IPCC) presenterte i dag sin nye rapport om de pågående klimaendringene i verden.

Panelet konkluderer med at vi så langt bare har sett begynnelsen på klimaendringene.

Varmere og våtere

Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 3,5 grader celsius de neste 100 årene. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord.

Det vil bli økt nedbør, særlig på Vestlandet. I enkelte områder kan nedbøren øke med 20 prosent, skriver direktoratet på sine nettsider.

- På Østlandet blir det derimot mer tørke. Havnivået vil stige med opptil en halv meter. 98 prosent av breene smelter, mens en tredjedel av brearealet forsvinner fortsetter direktoratet.

- Av 1 627 breer får vi bare beholde 28 av dem. Breene bidrar i dag til en stabilisering av klima og temperatur, skriver direktoratet.

- I tillegg vil nye og ukjente dyrearter og vekster få bedre livsvilkår i den norske naturen. Vekstsesongen for planter vil øke, og vi kan vente tidligere kjønnsmodning hos dyr.

Tregrensen klatrer oppover

- Tregrensen vil klatre oppover, og gjengroingen i fjellet og kulturlandskapet vil øke. Artsrike plantesamfunn og store områder hvor en i dag finner reinslav, kan bli til enger av høytvoksende gress og urter.

- Plantearter i lavlandet vil trekke høyere opp og dette vil føre til at dyr, som for eksempel hare og rødrev, vil følge med.

- Lemen kan forsvinne, og det rammer fugl og den utryddingstruede fjellreven. Villreinen vil få dårligere levekår gjennom at vinterbeitene ises ned. I tillegg blir det færre fonner og breer på som villreinen trenger for å kjøle seg ned og unngå insektplager om sommeren.

Korallrevene

- Surere vann i havet, som følge av økt CO2- innhold i lufta, kan ødelegge korallrevene, men også ta knekken på planktonarter som er avgjørende for mange fiskeslag.

- Algene i havet kan få oppblomstring til andre tider enn dyrene er vant til.

- Fisken kan dermed få mindre føde i perioder og bestander av dagens arter kan bli redusert. Samtidig får de konkurranse av nye arter som sardiner og ansjos.

- Sverdfisk, havabbor og tykkleppet multe har allerede kommet sørfra. Arter som ikke tåler høyere temperaturer, flykter nordover. Torsken og makrellen er blant dem, fordi Nordsjøen er blitt varmere.

- Også andre fiskeslag får nye vandringsmønstre. Høyere temperatur gir sterkere årganger av sild, og gjør at silda spiser mer lodde. Dette rammer sjøfugl som ikke greier å nyttiggjøre seg sild på samme måte som lodde.

Trekkfuglene kommer tidligere

- Trekkfuglene kommer tilbake tidligere, legger egg tidligere, og legger også flere egg enn før. Gjess som kommer tidligere til kysten om våren, kan føre til større beiteskader på åker og eng, melder Direktoratet for naturforvaltning.

- Noen trekkfugler, som trosten, kan bli på samme sted hele året. Det kan bli flere fugler og flere fuglearter. Nattergal og fossekall har allerede økt i antall.

- Samtidig kan enkelte trekkfugler gå tilbake fordi klimaendringene også endrer hekke- og matforhold på flere steder.

Villsvin?

- I lavereliggende områder vil villsvin kunne etablere seg. Den økte utbredelsen av elg, hjort og rådyr som har foregått de sist 50 årene, vil kunne fortsette videre.

- Varmekjære treslag som bøk, eik og lønn blir mer vanlig og nye typer sopp og urter følger med.

- Insekter som til nå ikke har overlevd de kalde vintrene forventes å etablere seg. Skadedyr som bjørkemålere som beiter på løvtrær, har allerede har en del hyppigere utbrudd enn tidligere.

- Flått og flaggermus vil bre seg over større deler av landet. Med nye arter kommer også nye sykdommer, som vil være en trussel overfor artene som allerede er der. Eksempler på dette er rabies og ulike sykdommer på hjortedyr, melder direktoratet.

Lenke:

Direktoratet for naturforvaltning: Klimaendringer rammer norsk natur