En internasjonal, polskledet forskergruppe mener at trærne i det indre av Finnmark, vitner om to dramatiske vulkanutbrudd.
Ett i Ecuador i 1877. Ett på øya Martinique i Karibia i 1902.
– Studien er utført av anerkjente eksperter på området og er meget interessant, sier Line Nybakken, professor i skogøkologi ved universitetet NMBU i Ås.
Skogen rundt fjellet Iškoras
I vidstrakte Karasjok kommune ligger fjellet Iškoras.
Den lavvokste skogen her er mye eldre enn hva du ved første øyekast tenker deg.
Furuene og einerne kan skjule århundregammel klimahistorie.
I det tøffe klimaet inne på Finnmarksvidda vokser trær og busker veldig langsomt. Bare noen få varme sommeruker har de på seg.
Einerbuskene rundt fjellet Iškoras kan være så gamle som 200 år. De små furutrærne kan være enda eldre.
Noen år er ringene helt spesielle
Dendrokronologi handler om at forskere analyserer ringene som trær og busker samler inne i trestammen.
De legger på seg én årring hvert år.
Bredden på ringene påvirkes av klima og temperatur.
– Årringer er historiske arkiver som kan gi oss mye spennende informasjon om fortidas klima, forteller Nybakken.
Rundt fjellet Iškoras er ringene noen år spesielt tynne.
Det var da forskerne tilførte et fargestoff at de oppdaget at noen vekstringer i furutrærne og einerne oppunder fjellet Iškoras stakk seg tydelig ut under mikroskopet.
Furutrær og einerbusker langt mot nord i Norge byr på noen av de mest pålitelige mulighetene i verden til å finne ut av klimaet det siste tusenåret, mener den polske forskeren Agata Buchwal. Her fra Ånderdalen nasjonalpark.(Foto: Teemu Tretjakov / Shutterstock / NTB)
Store vulkanutbrudd i 1877 og 1902
Juni-måned 1902 er den kaldeste som noen gang er registrert i området, forteller forskerne i en pressemelding.
Annonse
Den polske forskeren Agata Buchwal har ledet studien. Sammen med kolleger fra flere land samlet og gransket Buchwal prøver fra 25 furutrær og 54 einerbusker. Det gjorde de oppe ved tregrensen rundt det 644 meter høye fjellet i Karasjok.
Forskerne oppdaget at hele 96 prosent av furutrærne og 68 prosent av einerbuskene hadde blå ringer som kunne spores til sommeren 1902.
De fant blå ringer fra året 1877 i 84 prosent av furutrærne og 36 prosent av einerbuskene.
– De to årene de finner såkalte «blå ringer», samsvarer med noen av de kaldeste somrene som er målt i nordområdene. Og de kan være resultat av globale hendelser som de to vulkanutbruddene, sier Nybakken.
Disse to årene hadde vulkanene Mount Pelée i Martinique og Cotopaxi i Ecuador hvert sitt store utbrudd.
Den nesten 6.000 meter høye Cotopaxi-vulkanen i Ecuador i Sør-Amerika er rolig akkurat nå. Men dette er en farlig vulkan. Den vil ganske sikkert få flere store utbrudd.(Foto: camilogaleano.com/Wikimedia)
Fra Ecuador til Finnmark
Forskerne i denne internasjonale studien har altså tilsatt et fargestoff i årringprøvene fra Finnmark.
– Slik finner de år da utviklingen av årringene ikke ble lignifisert. År da utviklingen av årringene stoppet opp, forklarer Line Nybakken.
– Stoffet lignin, som vanligvis dannes og gir styrke til vedcellene utover sommeren, gjør at årringene får rød farge når fargestoffet tilsettes.
– Men når lignin ikke har blitt dannet, så blir årringen blå.
Forskerne leter altså etter slike blå ringer for å finne ut om ekstreme klimahendelser har gitt utslag på trærne.
Nådde Finnmark etter noen uker
Annonse
På Finnmarksvidda begynner trærne vanligvis å vokse i juni.
Men årringen fra året 1902 viser at trærne dette spesielle året ikke fikk mange vekstdagene på seg.
Vulkanen på øya Martinique hadde sitt store utbrudd i mai 1902. Noen uker senere hadde klimapåvirkningen trolig nådd helt til Finnmark.
Det er derfor den tynne ringen fra 1902 også blir blå under mikroskopet, antar forskerne.
Den polske forskeren og kollegene hennes ser at i året 1877 fikk trærne vokse helt fram til august. Først da kan Cotopaxis store utbrudd i Ecuador ha nådd helt opp til Finnmark.
Cotopaxis store vulkanutbrudd i 1877 ble godt dokumentert av tyske forskere. Også i 1862 hadde vulkanen utbrudd. Da malte Frederic Edwin Church dette kjente maleriet. Det henger nå hos Detroit Institute of Arts.(Wikimedia)
Vil bygge et arkiv med vekstringer
Agata Buchwal og kollegene er ikke de første forskerne som finner blå ringer inne i trær.
Men de er først med å finne slike spor i Norge, etter vulkanutbruddene i 1877 og 1902.
– Dette er som sagt meget interessante resultater. Men vi kan ikke trekke sikre slutninger bare på grunnlag av denne ene første studien.
– Skal vi bli sikrere, så må vi undersøke flere trær, påpeker Nybakken.
Det samme tenker nok Buchwal og kollegene. Nå håper nemlig forskerne på hjelp fra flere kolleger til å bygge opp et større arkiv med data fra vekstringer i trær, samlet fra ulike steder på hele den nordlige halvkule.
På den måten håper de at vi skal kunne rekonstruere dramatiske klimahendelser i fortida med større sikkerhet.
Annonse
Referanse:
Agata Buchwal m. fl: «Blue rings in trees and shrubs as indicators of early and late summer cooling events at the northern treeline», Frontiers in Plant Science, 2024
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
