- Kjernekraft bedre enn olje
- Faren forbundet ved å pumpe CO2 ut i atmosfæren er mye høyere enn noen av farene forbundet med kjernekraft, sier James Lovelock, mest kjent som Gaia-hypotesens far.
Gaia-hypotesen
Gaia-hypotesen ble unnfanget rundt 1970 av den britiske oppfinneren og geokjemikeren James Lovelock.
Hypotesen går i korthet ut på at jordas biosfære (altså det tynne sjiktet av stein, jord, vann og luft som inneholder liv) fungerer som en superorganisme med evnen til å regulere miljøforholdene på en slik måte at de kan gi rom for liv. Jorda sees altså som en egen levende organisme.
Bevisene for Gaia-hypotesen fant Lovelock i det faktum at tilstandene på jorda er helt annerledes enn det man skulle forvente, hvis vi ser på forholdene på naboplanetene.
Ut fra beliggenheten burde jorda hatt en gjennomsnittstemperatur på 300 grader celsius (den er på 13) og en atmosfære bestående av to prosent nitrogen og 98 prosent karbondioksid. I stedet har vi 79 prosent nitrogen, 21 prosent oksygen og 0,03 prosent karbondioksid.
Skylden la Lovelock på livet - Gaia. Hadde livet forsvunnet, ville jorda gradvis vende tilbake til en tilstand som likner de andre planetene.
Ordet Gaia kommer fra en gresk og betyr “jord”.
Det var også en jord- og modergudinne - en urgudinne og stammor til alle guder og alle levende vesener, og ble sett på som en personifikasjon av Jorden. På den måten tilsvarer hun Tellus i romersk mytologi.
James Lovelock har alltid vært kontroversiell.
Vitenskapsfolk har holdt avstand fordi hans Gaia-hypotese er blitt betraktet som uvitenskapelig. Miljøvernere har holdt avstand fordi hypotesen er blitt sett som en oppfordring til å forurense - og kanskje på grunn av utsagn som det over.
Trenger mye energi
Men i dag er James Lovelock og hans hypotese på vei inn i varmen, og han er på turné i Norge. Han har møtt økologer og filosofer, han har møtt skolebarn - og nå holder han foredrag på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
 Hør Lovelocke!
|
| |  Her kan du høre foredraget som James Lovelock holdt ved Universitetet i Oslo.
| | |
| |
- Alternative energikilder er ikke nok, sier han etter foredraget.
- Vi trenger mye mer energi enn vi kan få ut av vindkraft og den slags, men vi kan ikke fortsette å forbrenne fossilt karbon. Dermed er kjernekraft både det reneste og sikreste alternativet vi har.
En overgang til kjernekraft vil nemlig være ett av tiltakene vi kan sette inn i forsøket på avverge global oppvarming.
Jorda som kamel
- Jorda er selvregulerende, men jeg tenker på den litt som en kamel, sier Lovelock.
- En kamel har to stabile kroppstemperaturer, én om dagen og en annen om natten, for å hindre den i å svette og dermed tørke ut.
- Jorda har også flere stabile tilstander, og det vi risikerer er å gå fra én stabil tilstand til en annen som er langt varmere.
- Vi vil klare å overleve også på den varmere jorda, men det vil bli ubehagelig i overgangen.
Er jorda selvregulerende?
Det er i dag 383 ppm (ppm = parts per million) CO2 i atmosfæren, og tallet øker med tre i året. Overgangen til en ny stabil tilstand vil finne sted ved 450 ppm, hevder Lovelock - kanskje allerede i løpet av det 21. århundre.
- Vi er i større fare enn vi trodde bare for få år siden, sier mannen som tidligere var kjent for å mene at intet vi mennesker gjør kan skade jorda på noen alvorlig måte.
Dette kunne han si, fordi Gaia-hypotesen predikerer at jorda er et selvregulerende system, den oppfører seg som om den er levende - noe mange har misforstått, mener Lovelock.
Ikke bokstavelig i live
- Jeg har aldri hevdet at jorda bokstavelig er i live, sier James Lovelock når vi konfronterer ham med den forvirring hans ulike uttalelser om jordas status har skapt opp gjennom årene.
- Det jeg har ment, er at jorda oppfører seg som om den var i live. Har jeg blitt oppfattet på noen annen måte, er det fordi folk har lagt ord i munnen min.
Sekunder senere glir han over i metaforer når vi spør ham om et annet kontroversielt punkt, nemlig hans tidligere ideer om at jorda er så robust at den ikke engang kan skades av atomkrig:
Mellomistid
- Når du er ung, er du sterk. Men ikke i min alder - jeg er i 80-årene nå. Jeg tåler ikke mye.
- Det samme gjelder for jorda. Den var bemerkelsesverdig motstandsdyktig for to milliarder år siden. I dag er den ikke så tøff, og i mindre grad i stand til å håndtere hva vi enn måtte finne på å gjøre med den.
- Jorda er for tiden i en mellomistid. Den er altså varmere enn den normalt skulle være - omtrent som når vi har feber. Og når vi har feber er alle kroppens systemer inne i positive feedbacks. Du svetter og fryser selv om du er varm. Det gjør jorda også.
