I dag går tusener av bøssebærere fra TV-aksjonen fra dør til dør og samler inn penger til Regnskogfondet. Norge er allerede en av de største bidragsyterne til regnskogbevaring, gjennom en rekordrask beslutning på få måneder i 2007 uten lange utredninger på forhånd.  

– Dette er et eksempel på en stor seier for en miljøstiftelse. Farten på det politiske gjennomslaget er oppsiktsvekkende, det samme er størrelsen på bidraget. Norge er verdensledende giver og det ble bestemt i løpet av et par måneder, sier forsker Erlend Hermansen ved Cicero senter for klimaforskning, til forskning. no.

Lobbyvirksomhet i turbofart

Det var ikke hans eget påfunn da daværende statsminister Stoltenberg entret talerstolen på klimakonferansen på Bali og la opptil tre milliarder i potten fra Norge i årlige bidrag til regnskogbevaring. Planen ble klekket ut få måneder tidligere av to menn som begge heter Lars til fornavn.

• Les også: Kampen om regnskogen

– Det er imponerende hva de greide å få til, sier Hermansen, og sikter til Lars Haltbrekken fra Norges Naturvernforbund og Lars Løvold i Regnskogfondet i Norge.

Norgesrekord og verdensrekord

Forsker Erlend Hermansen ved Cicero mener forpliktelsen er et kroneksempel på hva ideelle organisasjoner kan få til.

– Dette vedtaket representerer trolig norgesrekord i lynraske politiske klimavedtak. I tillegg var det verdensrekord i pengebidrag i sitt slag, sier forsker Erlend Hermansen ved CICERO til forsking.no.

• Les også: Skogmilliarder kan ramme fattige

Han og forsker Sjur Kasa ved Høgskolen i Hedmark har studert det politiske spillet som lå bak.

– Jeg kjenner ikke til andre eksempler på politisk lobbyvirksomhet som har ført til så store beslutninger på så kort tid, sier Hermansen.

- Var det et udemokratisk vedtak?

– Det gikk oppsiktsvekkende fort, og ble ikke utredet i særlig stor grad. Men organisasjonene brukte demokratiske kanaler for å fremme saken sin. De fikk dessuten drahjelp av en rekke omstendigheter som gjorde at vedtaket passet Norge som hånd i hanske.

Brevet som startet ballet

September 2007: Lars Haltbrekken og Lars Løvold skriver et brev på 1,5 side hvor han foreslår at Norge skal forplikte seg til å gi flere milliarder til bevaring av regnskog.

Sammen deltar de i en rekke høringer på stortinget og møter en rekke politiske partier. En rekke stortingspolitikere hiver seg på, blant annet Erik Solheim og Kristin Halvorsen fra SV, Gunnar Kvassheim fra Venstre, Line Henriette Holten Hjemdahl fra Krf og Børge Brende og Erna Solberg fra Høyre.

• Les også: – Reis til regnskogen!

De flyr inn brasilianere til Norge som vitner om hvor viktig bevaringen av regnskogen er.

I november utfordrer opposisjonen (Venstre, Høyre og Krf) regjeringen til å inngå et klimaforlik, der regnskog skal være en del av pakken. 

Budkrig mellom Venstre og Høyre

I desember entrer daværende statsminister Jens Stoltenberg talerstolen på FNs klimakonferanse på Bali og lover den rekordhøye donasjonen fra Norge – opptil tre milliarder årlig fra 2008 til 2012.

I januar får forslaget tverrpolitisk tilslutning og vedtas i stortinget som en del av klimaforliket.

– En budkrig mellom Venstre og Høyre gjorde at bevilgningen ble så høy som opptil 3 milliarder årlig, sier Hermansen. Høyre gikk først inn for 2 milliarder, men i iver etter å sette sitt stempel på forslaget, høynet Venstre til 3 milliarder, sier Hermansen.

Utnyttet politisk vindu

Mange heldige omstendigheter førte til at vedtaket gikk gjennom i stortinget.

– De utnyttet det vi kaller et politisk vindu. Det var nærmest en perfekt storm av begivenheter som Haltbrekken og Løvold utnyttet optimalt.

De var arkitektene bak, og fulgte opp forslaget med intens lobbyvirksomhet som på kort tid førte til gjennombrudd, sier Hermansen. Disse begivenhetene førte til det gode klimaet i Norge for rekordbevilgningen:

FNs klimapanel, det viktigste organet vi har for å sammenstille klimaforskning, fikk fredsprisen i 2007 sammen med Al Gore for sitt arbeid med bærekraftig utvikling.

• Les også: Korrupsjon hindrer klimatiltak

Viktigheten av bærekraftig klima og nødvendigheten av store klimautslippskutt får stor oppmerksomhet verden rundt og debatteres heftig.

I 2006 fastslo Stern-rapporten at det å bevare regnskogen er et av de mest kostnadseffektive bidragene til å kutte utslipp.

Løvold og Haltbrekken sendte brevet tre dager etter at Jens Stoltenberg deltok på et høynivåmøte om klima i FN-bygningen i New York, sammen med over 80 andre statsledere.  

Passet Norge fint som oljenasjon

Sist, men ikke minst, passet bevaring av regnskog fint inn som en del av norsk klimapolitikk.

– Kostnadseffektive kutt er nøkkelordet. Det er veldig dyrt å kutte i Norge, blant annet fordi vi allerede har mye fornybar energi gjennom vannkraftproduksjon. Kutt i transportsektoren og i olje- og gassektoren blir ofte fremstilt som dyre. Argumentet er at man får mer klimakutt for pengene i utlandet, sier Hermansen. 

– Tanken er at det er er billigere å betale for å la regnskog stå i Brasil, forklarer Hermansen.

– Derfor så alle at dette var et stort, viktig tiltak. Et slikt initiativ passet veldig godt inn. Forslaget om å betale for bevaring av regnskog, kom meget beleilig.

Penger på bordet er veldig mangelvare i internasjonale klimaforhandlinger. De norske politikerne så også for seg at dersom Norge kom med dette løftet, kunne det bidra til å sette fart på forhandlingene. 

– Nå har Tyskland kommet på banen, og bidrar også med store beløp til regnskogbevaring.   

– Er årets TV-innsamlingsaksjon overflødig?

– Det har jeg ingen formening om. Men det er ingen tvil om at det er stort press på verdens regnskoger, og at regnskogsbevaring er et viktig tiltak for både klima, bio-mangfold og urfolk, sier Hermansen.

Her kan du se hvordan pengene er brukt til nå.

Kilder: 

Erlend Hermansen: Social Studies of Science: Formalization and separation: A systematic basis for interpreting approaches to summarizing science for climate policy Environmental Politics: Policy window entrepreneurship: The backstage of the world’s largest REDD+ initiative

Policy window: entrepreneurship: the backstage of the world’s largest REDD+initiative

Erlend A. T. Hermansen at CICERO Center for International Climate and Environmental Research