Ifølge FN står avskoging for opptil en femtedel av verdens klimagassutslipp. De største regnskogområdene utenfor Amazonas og Kongo ligger i Papua Ny-Guinea.

Et hovedtema under klimatoppmøtet i København er hvordan mindre utslipp fra avskoging og skogforringelse skal regnes med i en ny klimaavtale.

Det var Papua Ny-Guinea og Costa Rica som i 2005, under COP12-møtet i Montreal, foreslo at REDD (FNs avskogingsprogram: Reduced emissions from deforestation and forest degradation) skulle innlemmes i FNs miljøprogram.

Nå diskuteres det blant annet hvordan Papua Ny-Guinea kan bruke sine enorme regnskogressurser til å selge karbonkvoter på det internasjonale markedet. 

Norges regnskoghjelp

I statsbudsjettet for neste år økte de norske bevilgningene til beskyttelse av tropisk regnskog med over 30 prosent, til tross for advarsler fra Interpol om at de store pengene involvert kommer til å fører til mer korrupsjon og kriminalitet i de 9 mottagerlandene.

Mange av landene, som Indonesia, Kongo, Papua Ny-Guinea og Indonesia, er fattige og allerede plaget av politisk korrupsjon i stor skala.

Norge støtter nå REDDs oppstartsprogram med over 300 millioner kroner, og har sagt seg rede til å bidra med 3 milliarder kroner årlig for å redusere utslipp fra avskoging og degradering av skog i den tredje verden.

REDD-prosjektet støttes også av blant annet EU, FN og Verdensbanken.

Truet regnskog

Det er i Papua Ny-Guinea avskogingen går aller raskest, og ifølge FN har 250 000 hektar skog blitt hogd her hvert år siden 2000.

Landet er 46 200 000 hektar stort, og myndighetene har tidligere klassifisert 15 000 000 hektar som potensielt lønnsomt for tømmerhogst. 11 000 000 hektar av denne skogen er allerede hugget ned.

Det står i sterk kontrast til papuanske myndigheters engasjement i REDD. Det pågår nå en intens dragkamp mellom myndigheter og tømmerhogstselskaper på den ene siden, og befolkningen som eier jorda på den andre.

- Sier mye ute, gjør lite hjemme

- Papua Ny Guinea er et land som har vært veldig tydelige internasjonalt på hvor viktig det er å bevare regnskog, men vi har gjort veldig lite hjemme, sier Kenn Mondiai, styreleder i den papuanske paraplyorganisasjonen Eco-Forestry Forum (EFF), til forskning.no.

Han forteller at over 90 prosent av tømmerhogsten i landet drives av malaysiske selskaper. På papiret driver de selektiv hogst i henhold til avtalene de har med myndighetene, mens i virkeligheten driver de fortsatt ulovlig hogst i stor skala.

- De hugger ned hele områder. I tillegg bryter de mange av miljølovene våre, som for eksempel forbudet mot å hugge i bratte skråninger og mot å hugge nærmere enn 50 meter fra elvebredder for å unngå erosjon.

- Plaget av politisk korrupsjon

Grunnen til denne konflikten mellom det papuanske imaget internasjonalt og det som skjer på bakken er, ifølge Mondiai, politisk korrupsjon og store penger.

Han sier mange av landets høytstående politikere både er landeiere og har store personlige interesser i tømmerhogstindustrien.

- Politikerne forteller ikke folket hvorfor de støtter REDD så sterkt. Dette er uforståelig for oss da det tross alt er folket som eier jorda her i landet.

Nå lurer Mondiai på hva papuanske myndigheter skal legge frem når de kommer til klimamøtet i København under statslederforhandlingene. 

- Så vidt vi kan se har de ikke gjort noe for å stoppe hogst av regnskog. 

Rettssaker og trusler

De siste årene har EFF vunnet flere store rettssaker mot de malaysiske selskapene som dominerer hogstindustrien. I 2008 fikk de overstyrt den største tildelingen av skog som noensinne var gjort i landet.

Ett selskap ble tildelt like under 8 000 kvadratkilometer til hogst, noe som tilsvarer et område halvannen gang så stort som Oslo og Akershus til sammen.

Papuansk høyesterett bestemte til slutt at tildelingen var ulovlig, og jorda ble gitt tilbake til urbefolkningen.

Men veien frem mot seire i retten har vært lang og vanskelig, og Mondiai sier at da EFF startet aksjoner mot illegal hogst, ble mange av organisasjonens medlemmer truet av hogstselskapene.

- En av de ledende advokatene våre ble frastjålet alle sine juridiske dokumenter under et innbrudd, og flere av de andre advokatene våre ble truet på livet.

Kampen fortsetter

Kampen fortsetter. I 2005 fikk myndighetene gjennom en lovendring som gjorde at representanter fra befolkningen ikke lenger kunne sitte i regjeringens utvalg for skogbruk.

I fjor ble EFF saksøkt av hogstselskapet Rimbunan Hijau på grunn av en reklame som ble trykket i landets største avis, men høyesterett bestemte tidligere i år at det ikke var grunnlag for injuriesøksmålet.

Thomas Paka, som er EFFs direktør, sier både statsministeren, arbeidsministeren og ministeren for skogbruk er involvert i hogst. Han sier EFF får trusler fra alle hold, både fra myndigheter, de malaysiske selskapene og andre med hogstinteresser.

- Det foregår omfattende forsøk på å kneble de som forteller folket om forholdene mellom hogstselskaper og papuanske myndigheter, og vi som er engasjert i dette arbeidet lever under svært truende forhold.

Hvem skal selge karbonkvotene?

Paka er også bekymret for hvordan systemet med salg av karbonkvoter skal fungere i praksis. Det er fortsatt ikke klart hvordan de som eier jorda skal være med i dette systemet. 

- Vi vet fortsatt ikke hvordan dette skal fungere, og de som eier jorda i Papua Ny-Guinea må forstå at alt det myndighetene foreslår ikke nødvendigvis er til beste for dem, avslutter han. 

Her kan du se et intervju med Thomas Paka om forholdene i Papua Ny Guinea:

Og her kan du se en dokumentar fra AlJazeera om forholdene rundt karbonhandel i Papua Ny Guinea:

Les mer: 

Forest Disappearing in Papua New Guinea, fra New York Times 

UN’s forest protection scheme at risk from organised crime, experts warn, fra The Guardian

Bakgrunnsdokument om regjeringens klima- og skogprosjekt