Klimaendringene er reelle og foregår nå, fra permafrosten som smelter i Arktis til de massive oversvømmelsene i Pakistan og økt risiko for ødeleggende orkaner flere steder på kloden.

Så hvorfor må ikke børsnoterte selskaper rapportere om hvordan deres forretninger påvirker klimaet og hvordan klimaendringene kan påvirke selskapets økonomi?

I USA har The US Securities and Exchange Commission (SEC) foreslått en ny regel som kan endre nettopp dette. SEC er et amerikansk føderalt tilsyn som har ansvar for handelen med verdipapirer.

SEC foreslo regelendringene i mars med 14.000 innspill fra publikum. Om regelen blir vedtatt, kan den gjelde for alle børsnoterte selskaper i USA, selv om de ikke er basert i landet.

Fire forskere støtter forslaget i en kommentar i det vitenskapelige tidsskriftet Science. En av disse er Edgar Hertwich, professor professor i industriell økologi ved NTNU og en av 15 medlemmer i EUs nye klimaråd.

«Vi kan ikke håpe på å bevege økonomien i en mer bærekraftig og stabil retning før finanssektoren kan få tilgang til og svare på signaler om klimarisiko», skriver forskerne.

En advarsel fra Den store resesjonen

Forskerne peker på at klimaendringer gir mange ulike risikoer, både nåværende og fremtidige.

Fysiske risikoer som heving av havnivået og ekstremvær, kan påvirke de fysiske ressursene som et firma eier. Det finnes også en risiko for å bli saksøkt av folk eller firmaer som påvirkes av klimaendringer og som kan argumentere for at et firma har hatt en finger med i å skape problemet.

Men den største risikoen er det forskerne kaller en overgangsrisiko. Dette er når et firmas ressurser mister sin verdi på grunn av endringer. Det kan for eksempel gjelde et oljeselskap med sine brønner, raffinerier og rørledninger når samfunnet går vekk fra fossile brennstoff og inntektene til selskapet går ned som en følge av det.

Avhengig av hastigheten på endringene til grønnere teknologier kan noen av disse ressursene plutselig miste hele verdien, sier forskerne. Det kan for eksempel gjelde reservene av fossile brennstoff.

Forskerne skriver at rundt 50 prosent av standardporteføljen til en gjennomsnittlig europeisk finansinstitusjon er eksponert for overgangsrisikoer. Det gjelder når vi ikke bare ser på risikoen fra selskaper som driver innenfor fossile brennstoff, men også ta med karbonintensive sektorer som landbruk, aluminium og stål.

Om selskaper ikke er nødt til å rapportere om og anerkjenne hvordan disse risikoene kan påvirke økonomien deres, kan det påvirke stabiliteten til hele det finansielle systemet, sier de.

Som vi lærte av Den store resesjonen, kan systematisk risiko lede til en smertefull resesjon og stor grad av arbeidsledighet, skriver Hertwich og kollegaene.

Allerede pålagt i noen land

Frankrike, New Zealand, Japan og Storbritannia pålegger allerede store selskaper å rapportere om finansiell risiko tilknyttet klimaendringene, sier forskerne.

Fordelen med å gjennomføre den foreslåtte regelendringen fra SEC er at den vil gjelde for både amerikanske og internasjonale selskaper som er notert på de amerikanske børsene.

Å avsløre klimarisikoene ved å bruke SEC-tilnærmingen ville bety at mer eller mindre alle selskaper må rapportere på den samme måten etter de samme reglene. Det hindrer selskaper i å gi et villedende bilde av klimarisikoene deres, skriver forskerne.

Klimastresstest

Et felles regelverk og krav for rapportering er viktig fordi det gir markedets investorer og låneinstitusjoner muligheten til å foreta velinformerte avgjørelser.

Selv om disse kravene blir begrenset av SEC-regelen om at den bare gjelder for selskaper som handles i USA, kan det ha en smitteeffekt overfor andre selskaper, mener forskerene.

– Selskaper i land der slik rapportering ennå ikke er pålagt, kan også få større åpenhet for å holde tritt med multinasjonale selskaper som er underlagt reglene i USA, sier Jeffrey Shrader fra Columbia University, en av medforfatterne av artikkelen.

Denne informasjonen vil også gi mulighet for å gjennomføre såkalte stresstester. Dette gjøres av regulatorer eller sentralbanker som vurderer selskapers evne til å motstå store endringer i markedet.

Hjelper til med å forutse hvordan markedet reagerer

Nasjonale og internasjonale retningslinjer vil sannsynligvis påvirke hvordan firmaer opererer i framtida. De kan bli pålagt ekstra skatt eller å fase ut bruken av fossile brennstoff.

En klimastresstest kan hjelpe til med å forutse hvordan ulike selskaper og globale finansielle markeder vil reagere på endringer.

– Makroøkonomiske modeller og klimastresstester vil også ha store fordeler av åpenhet rundt klimarisikoer, sier Givi Melkadze fra Georgia State University, en annen av medforfatterne av artikkelen.

Den foreslåtte regelen vil pålegge firmaer å beskrive sine egne utslipp av klimagasser og hva klimamålene deres er. De må også vurdere sine klimarelaterte risikoer og ledelsesstrategier som vil hjelpe dem med å forberede seg på nye klimaretningslinjer og de økte kostnadene knyttet til utslipp av klimagasser.

Fra og med 2025 vil store selskaper også bli nødt til å rapportere i større detalj hva slags klimafotavtrykk de mener produksjonen og bruken av produktene deres gir.

Forskere må bidra sterkere

Alle disse kravene til rapportering betyr også at forskningsmiljøene må bidra sterkere, mener forskerne.

Altså må forskere finne frem til realistiske scenarier for klimarisiko for å hjelpe hvert enkelt selskap med å forstå nøyaktig hva slags fysiske og andre risikoer driften deres står overfor – i en verden som blir stadig varmere i et uforutsigbart og mer ustabilt klima.

Dette kan bidra til at beslutningstakere tar bedre avgjørelser.

– Å forstå hvordan denne pliktige åpenheten fungerer, inkludert rammene for hvordan selskaper kan endre seg for å møte strengere regler, er nøkkelen til å utforme politikken, sier Stefano Carattini fra Georgia State University, hovedforfatter av artikkelen.

Referanse:

Stefano Carattini, Edgar Hertwich mfl.: Mandatory disclosure is key to address climate risks. SCIENCE, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.1126/science.add0206

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER