Issmeltingen på Grønland skjer ikke i stadige større tempo, men periodevis, ifølge ny studie basert på flyfoto. Ny kunnskap om breene må inn i dagens klimamodeller, mener danske forskere.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flyfotos fra 1980- og 1990-tallet viser at Grønland har mistet store mengder is tidligere, men at ismassetapet opphørte deretter. Det setter store spørsmålstegn med hvor presise dagens klimamodeller er, mener danske forskere. (Foto: Niels Korsgaard, Naturhistorisk Museum)
Fakta
Dynamikken i breenes bevegelser er til dels skapt av smeltevann under breene og til dels skapt av havet, som langsomt spiser av ismassene. Når breen beveger seg, vil den på et tidspunkt finne et nytt leie, hvor den stabiliserer seg og stopper det dynamiske ismassetapet.
Fakta
Hvert år flyter 240 millliarder tonn ferskvann fra den grønlandske innlandsisen ut i verdenshavene.
Det har lenge vært en etablert sannhet at isen på Grønland smelter med stigende hastighet og det vil øke havnivået om 100 år. Nå viser det seg at dette ikke stemmer.
Danske forskere kan, i siste utgave av tidsskriftet Science, fortelle at isen på Grønland ikke oppfører seg helt som de forventet. For tempoet i issmeltingen stiger og faller betydelig over tid.
De mener derfor at klimamodellene må lages på nytt, med nye data for issmeltingens innflytelse på vannstanden i verdenshavene.
Kontroversielt spørsmål
Det er et kontroversielt område de danske forskerne beveger seg inn på.
- Dette er kontroversielt, ja. Det er også sikkert derfor Science ville publisere studien, fordi den bringer oss videre i å forstå innlandsisens dynamikk, sier forskningssjef Kurt Kjær ved Statens Naturhistoriske Museum.
Han står bak de oppsiktsvekkende resultatene, sammen med ledende danske forskere fra Københavns Universitet, Danmarks Tekniske Universitet og Aarhus Universitet.
Opp og ned i perioder
Grønland mister ismasse på grunn av to faktorer.
1. Smeltingen av is og mengden av nedbør. Om de to faktorene gir et negativt nettoresultat, betyr det at Grønland mister ismasse.
2. Is som kalver fra breene og strømmer ut i havet. Denne formen for tap av is kalles ”det dynamiske ismassetapet”, og kan være mange ganger høyere enn tapet som kommer fra smelting.
Et eksempelt på dynamisk ismassetap er det stykket av Peterman-breen i Nordvestgrønland som kalvet i juni måned. Flaket var dobbelt så stort som Manhattan.
Hittil har forskere trodd at det dynamiske ismassetapet er konstant økende, noe også de fleste klimamodellene baserer seg på.
De danske forskerne laget et topografisk kart over en 700 kilometer lang strekning på Nordvestgrønland - basert på 30 år gamle flyfoto. Kartet viser tydelig kalving fra breen Kong Oscar i 1985. Her er også breenes front i 2005 og 2010 tegnet inn. (Foto: (Illustrasjon: Anders Bjørk, Naturhistorisk Museum))
Den nye studien fra Danmark viser derimot at det dynamiske ismassetapet øker og avtar med flere års mellomrom.
I perioden 1985 til 1992 opplevde Grønland et stort tap av ismasse på grunn av dynamisk ismassetap. Men breene stabiliserte seg deretter, og i de neste ti årene var det ikke mye dynamisk ismassetap.
I 2004 startet smeltingen opp igjen og har vart fram til i dag.
Lagde kart for siste 30 år
Annonse
- Vi ser nå at det dynamiske ismassetapet ikke er konstant akselererende, slik vi har trodd opp til nå. Det er kun i perioder at isens forsvinner så raskt som i dag. Vi forventer at ismassetapet på Grønland, som kommer av det dynamiske tapet, vil avta igjen i løpet at de neste par årene, og komme ned i nulltilstand igjen, forteller seniorforsker Shfaqat Abbas Khan fra DTU, Institut for Rumforskning og -teknologi.
Han understreker at ismassetap som kommer fra issmelting vil fortsette.
Grunnlaget for de nye resultatene er 20-30 år gamle bilder av breene som er tatt fra fly – på en 700 kilometer lang strekning i Nordvestgrønland. Ut fra bildene og satelittfoto av nyere dato, laget forskerne et digitalt høydekart av innlandsisen gjennom 30 år.
Her analyserte de seg fram til at breene i perioden 1985 og 1882 også hadde store dynamiske ismassetap, som så stoppet opp igjen.
Tap av ismasse til alle tider
- Alle eksisterende rapporter om det dynamiske ismassetapet er utelukkende basert på satelittfoto fra de siste 12 årene. Derfor visste vi ikke før nå, at slike tap av ismasse også har skjedd tidligere - og kanskje det skjer med jevne intervaller, sier Shfaqat Abbas Khan.
Kurt Kjær følger opp:
- Jeg tror det har vært dynamiske tap av ismasse på Grønland i alle tidsperioder. Men om den globale oppvarmingen har intensivert tapene, nei, det vet vi ikke noe om ennå, mener han.
Den nye kunnskapen skal innarbeides i de eksisterende klimamodellene. Dette må ifølge forskerne skje, om modellene skal kunne gi et fornuftig anslag på hvordan issmeltingen på Grønland vil påvirke vannstanden i verdenshavene.
- Klimamodellene må ta sikte på å forstå hvorfor og når den dynamiske uttynningen skjer, og om disse er sykliske eller endrer frekvens, sier Kjær.
- Hvis ikke de nye resultatene blir inkorporert i klimamodellene, kan de komme til å overdrive stigningene i havnivået, avslutter Shfaqat Abbas Khan.
Referanse:
Annonse
Kurt H. Kjær mfl: Aerial Photographs Reveal Late–20th-Century Dynamic Ice Loss in Northwestern Greenland, Science 3. august 2012. Se sammendrag
