Laser fra fly og satellittbilder kartlegger regnskog i Peru. Slik kan forskerne få et mye mer nøyaktig bilde av hvordan karbon lagres og frigjøres når skogen hogges eller skades.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere fra Carneige Institution i USA har kombinert laser-kartlegging fra fly med satellittbilder og stikkprøver fra bakken for å kartlegge hvor mye karbon som fanges opp av regnskogen, i form av klimagassen karbondioksid.
Sammen med historiske data om avskoging har teknologien gitt et mye mer nøyaktig bilde av dette klimaregnskapet.
Dette LiDAR-bildet fra peruviansk Amazonia viser et område der det bygges vei og bygges ut inntil skogsområder. Den gamle skogen er rødfarget, mens nyvokst skog er grønn. (Foto: Carnegie Airborne Observatory, Carnegie Institution for Science)
Lokale forskjeller
Det som overrasket forskerne var de lokale forskjellene i karbonlagring. Forskjellene skyldtes jordsmonnet og berggrunnen.
Der berggrunnen var opptil 60 millioner år gammel, klarte vegetasjonen å holde på en fjerdedel mindre karbon enn i yngre og mer fruktbar berggrunn, heter det i en pressemelding fra Carnegie Institution.
Resultatene kan bli nyttige for det foreslåtte FN-prosjektet Reduced Emissions from Deforestation and Degradation (REDD).
Nyttig kunnskap
- Denne kunnskapen om karbonlagring i forskjellige typer vegetasjon vil være nyttig for å overvåke, bekrefte og rapportere til REDD, sier Glen Peters. Han er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
- Detaljert kunnskap om karbondynamikken i regnskogen kan også mates inn i klimamodeller som dermed kan forutsi mer nøyaktig hvordan regionalt og globalt klima vil endre seg, fortsetter han.
Lysradar
Forskerne fra Carnegie har fløyet over et område i Perus regnskog på størrelse med Sveits. I flyet har de hatt en spesiell laser som sender korte lysglimt ned mot det tette løvverket.
Laserstrålen spres og reflekteres tilbake. Ut fra refleksjonene kan forskerne danne seg et svært nøyaktig tredimensjonalt bilde av området under flyet.
Metoden kalles LiDAR, og fungerer altså tilsvarende radar, bare at radarekkoene er laserlys.
Slike LiDAR-målinger har lenge vært brukt til å kartlegge bakken. Forskjellige steinsorter, jordsmonn og vegetasjon sender ut sine spesielle radarsignaturer som gir mye nyttig informasjon.
Forskningen publiseres i tidligutgaven av Proceedings of the National Academy of Sciences 6. september, og er blant annet støttet av Miljøverndepartementet i Norge.
