- Vi er i ferd med å tangere smelterekorden for isen i Arktis fra 2007, sier professor og direktør Ola M. Johannessen ved Nansensenteret i Bergen. 

De nyeste satellittdataene av polarisen viser at arealet av is ligger godt under tallet for 2006 og nærmer seg minimumet fra 2007.

Det skjer på tross av at det i første halvdel av 2008 var kaldere globalt sett, enn i den samme perioden i 2007.

I tillegg var arealet av is i Arktis større i vår enn på to år. Men når smeltesesongen satte inn i sommer, forsvant mer av isen enn tidligere.

Flere typer is

- Det er fordi isen i Arktis består av både førsteårsis og flerårsis, sier Johannessen.

Førsteårsisen er rundt 1,5 til 2 meter tykk.

Flerårsis er is som har overlevd mer enn en sommersesong. Denne isen kan bli 3 til 5 meter tykk og hele 20 til 30 år gammel før den driver sørover med den transpolare havstrømmen. Men uansett hvor tykk eller tynn denne isen er, blir den definert som flerårsis.

Mengden av flerårsis avhenger av hvor mye is som fryser på vinteren. Isminimumet i midten av september indikerer hvor mye flerårsis det blir den vinteren.

Sommerbart Arktis om fem år?

- I fjor fikk isen seg et skikkelig spark og den har ennå ikke kommet seg etter det, sier Johannessen.

Med et nytt isminimum nesten hvert år, forsvinner mer og mer av den tykke flerårsisen. Hele sammensetningen av is i Arktis i ferd med å endre seg.

Forskerne lurer derfor på om Arktis vil være isfritt på sommeren allerede i 2013. Det er mye tidligere enn klimamodellene har antatt så langt.

Åpne passasjer

I år er både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen gjennom Arktis åpen. Det har ikke skjedd siden man begynte å registrere isdata på begynnelsen av 1900-tallet.

- Vi har ikke isdata fra før 1900, så vi vet ikke om begge passasjene har vært åpne før det, sier Johannessen.

Fra 1910 til 1940 ble Arktis oppvarmet, før det fulgte en kjøligere periode frem til 1960-tallet. Men etter det har det bare blitt varmere og varmere i Arktis, og mindre is.

Både naturlig og menneskeskapt

- Det er viktig å påpeke at isminimumet i 2007 ikke var direkte forårsaket av global oppvarming, sier Johannessen. - Det skyldtes i hovedsak meteorologiske variasjoner det året.

Et usedvanlig klart vær over sentrale deler av Arktis gjorde at sola fikk godt tak. Varme luftstrømmer fra sør, kombinert med uvær som brøt opp isen på utsatte steder, gjorde at smeltingen ble ekstra stor.

- Dagens smeltetrend skyldes både naturlige variasjoner i klimaet, og menneskeskapte faktorer som økte mengder drivhusgasser i atmosfæren, mener Johannessen.

Er det kritiske punktet nådd?

Forskerne lurer likevel på om det kritiske punktet der nedsmeltingen av is i Arktis bare vil øke, allerede er nådd.

Mindre is i Arktis bidrar nemlig til høyere smelting. Når isen forsvinner blir mer av varmen fra sola absorbert av havet. Dette vil igjen varme opp lufta, når lufttemperaturen er lavere enn havtemperaturen.

Mindre flerårsis øker også den onde sirkelen. Det må mer varme til for at flerårsisen skal smelte. Den slipper også mye mindre varme gjennom fra havet til atmosfæren enn det tynnere is gjør.

Men med mindre flerårsis, vil lufttemperaturen øke. Den er en viktig faktor i både issmelting og frysing.

Globale konsekvenser

- Mindre is gjør at det vil det bli lettere å operere i Arktis for olje- og gassindustrien, mener Johannessen. De arktiske områder kan inneholde rundt tretten prosent av verdens gjenværende oljereserver og cirka 30 prosent av den gjenværende gassen i verden.

En åpen Nordøstpassasje betyr ti dager kortere tur mellom Europa og Østen. Etter hvert som mer is smelter, vil skipstrafikken i Nordvestpassasjen også øke.

Noen fiskearter vil muligens komme til å finnes lenger nord, og med mindre is vil det kanskje bety høyere fiskeriaktivitet i Arktis.

- Men den økte tilførselen av ferskvann fra en smeltende polkappe, fra Grønlandsisen og elver i Sibir, vil påvirke både strømmer og høyden på havet og gi store globale konsekvenser, avslutter Johannessen.
 

Mer informasjon:

Du kan følge issmeltingen i Arktis her.