Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Oppblomstring av algen Gonyostomum semen i Lundebyvannet.
Oppblomstring av algen Gonyostomum semen i Lundebyvannet.

Norske innsjøer får stadig store opp­blomstringer av alger

Gonyostomum-algene kan være en plage for både mennesker og dyr.

Alger er en naturlig og essensiell del av innsjøers økosystem, men noen ganger blir veksten så stor at de forårsaker problemer.

– Slike oppblomstringer kan være helseskadelige for både mennesker og dyr, sier forsker Camilla Hagman ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun har studert algen Gonyostomum semen og dens historikk i åtte innsjøer på Østlandet. Hennes forskning viser at endringer i klima og miljøfaktorer fører til hyppigere algeoppblomstringer nå enn i tidligere tider.

Forsker Camilla Hagman.
Forsker Camilla Hagman.

Brunt vann

Oppblomstringene skyldes trolig at mange innsjøer har blitt brunere.

– Brune sjøer er sjøer med mye oppløst organisk materiale, såkalt humus, forklarer hun.

Organisk materiale er rester av planter og dyr som inneholder karbon. Økningen i brune sjøer skyldes blant annet klimaendringer og at Norge nå får mindre sur nedbør.

Store oppblomstringer

Gonyostomum dukket opp i store mengder i skandinaviske innsjøer, på slutten av 1940-tallet i Sverige, og 1970-tallet i Norge og Finland.

– Siden da har den bare økt i mengde, og den blir oppdaget i stadig flere innsjøer, sier Camilla.

Den er særlig utbredt på Østlandet, men er hittil funnet så langt sør som Vest-Agder, og så langt nord som Lofoten.

Algen produserer slim og danner belter med grønne masser i vannet. Disse er lett å se med det blotte øyet, og kanskje noe du selv har observert i en innsjø på en varm sommerdag?

Du bør imidlertid tenke deg om før du stuper uti, da algen kan forårsake kløe i huden. Blir det store nok mengder, tetter slimet filtre og kan skape trøbbel for forvaltningen.

Total dominans

I mange innsjøer kan algens biomasse nå ekstremt høye tettheter og utgjøre mer enn 98 prosent av den totale mengden planteplankton. Når det blir voldsomt mye av den, undertrykker Gonyostomum andre arter.

Forskerne er imidlertid ikke sikre på om denne undertrykkelsen er midlertidig, eller om den kan ha varige ringvirkninger.

Sedimentprøver fra feltarbeid på Isesjø.
Sedimentprøver fra feltarbeid på Isesjø.

– Et spørsmål vi forskere jobber mye med akkurat nå, er om innsjøenes biomangfold går tilbake til normalen eller om oppblomstringene forårsaker permanente endringer i artssammensetningen.

Men hva forårsaker disse oppblomstringene? Er algen en ny art i norske innsjøer, eller har den vært her lenge, og er det nåtidens miljøforhold som gjør at den blir mer merkbar?

Ny metode for sporing

Før hun i det hele tatt kunne undersøke algens historikk, måtte Camilla finne nye metoder for å spore Gonyostomum gjennom tidene. Les mer om forarbeidet i denne saken: Innsjøenes detektiv: Jakten på innsjøenes fortid

Algen produserer et pigment som heter heteroxanthin, og Camillas forskning viser at dette fargestoffet kan brukes som en indikator på Gonyostomum.

– Innsjøens bunn er en tidskapsel hvor vi kan hente fram informasjon om tidligere tiders dyr, planter, næringsstoffer og forurensning i innsjøene, sier hun.

Moderne oppblomstringer

Hagman har undersøkt algeforekomstene i Lundebyvann i Indre Østfold og Skjeklesjøen nær Sarpsborg.

Hun gravde seg ned i de historiske lagene, og jo lenger tilbake i historien hun kom, desto mindre mengder av pigmentet fant hun.

– Dette tyder på at det var færre alger før enn nå.

Undersøkelsene hennes viste i tillegg at Gonyostomum-algen trolig var en naturlig del av innsjøenes biologiske mangfold så langt tilbake som 1800-tallet.

– Den er altså ikke en ny art, slik man kanskje kunne anta, sier hun.

Men de store algeoppblomstringene av denne arten ser altså ut til å være et relativt moderne fenomen.

– Oppblomstringene må dermed skyldes noe i miljøet rundt.

Temperatur og nedbør viktigst

Hagman testet hvordan økningen i mengden fargestoff samsvarte med utviklingen av en rekke miljøparametere i innsjøene, blant annet nitrogen, fosfor, karbon, jern og innsjøenes farge.

I tillegg undersøkte hun regionale variabler for klimaendringer: temperatur og nedbør.

Resultatene hennes viser at økte temperaturer og mer nedbør, trolig var de viktigste årsakene til oppblomstringene som er observert, spesielt de siste 50 årene.

– Det er viktig å poengtere at disse faktorene ikke eksisterer i et vakuum. De påvirker hverandre. For eksempel fører økte temperaturer og mer nedbør også til mer transport av organisk materiale, sier hun.

Sistnevnte viste seg også å være en viktig faktor for algeoppblomstringene. Mange av endringene er sannsynligvis forårsaket av klimaendringer i kombinasjon med lokale, menneskelige påvirkninger og arealbruk.

Algen <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Gonyostomum semen</span> i lupe.
Algen Gonyostomum semen i lupe.

Forvaltning med begrenset handlingsrom

Hagmans forskning viser altså at Gonyostomum-algen må betraktes som en naturlig forekommende art, mens den økende dominansen og masseforekomstene skyldes menneskelige innvirkninger på miljøet.

– Siden den viktigste driveren bak oppblomstringene har vært og er klimaendringer, er forvaltningens handlingsrom ganske begrenset, sier hun.

Det er jo ikke bare å skru av effektene av klimaendringer på innsjøene for å hindre oppblomstringer.

Enkelte tiltak kan hindre eller dempe oppblomstringene som god kontroll på erosjon og redusert uttak av torv. Dette vil føre til at det blir mindre mengder med organisk materiale i innsjøene.

Hagman sier også at effektene av slike tiltak vil variere, avhengig av de enkelte innsjøenes egenskaper og beliggenhet.

Eksempel på brunt vann i Borgebunn i Vansjø.
Eksempel på brunt vann i Borgebunn i Vansjø.

Vil bare øke

Uansett er antakelig oppblomstringene av Gonyostomum i Norge kommet for å bli. Hagmans resultater viser at norske innsjøer i økende grad er velegnede levesteder for den, og vi må nok også regne med at den vil spre seg mer i årene som kommer.

Når innsjøene ligger nærme hverandre, transporteres den gjerne direkte imellom dem. Over lengre avstander kan den spres med fugler.

– Etter hvert som norske innsjøer blir mer velegnet for Gonyostomum, vil den mest sannsynlig opprette flere levedyktige bestander rundt om i landet, sier hun.

– I så måte kan det være at vi står midt oppi en pågående kolonisering av en art på fremmarsj. Og det er jo ganske spennende, sier hun.

Alger og plankton

  • Alger er en samlebetegnelse på svært ulike encellede og flercellede organismer som har det til felles at de har fotosyntese og lever i fuktige miljøer.
  • Plankton er en samlebetegnelse på frittlevende organismer som dyr, planter og levende partikler i vann. Kjennetegnes ved at de driver passivt med vannmassene i ferskvann eller havstrømmer.
  • Plankton deles inn i planteplankton (som oftest mikroskopiske alger) og dyreplankton (larver, hoppekreps og liknende)
  • Plankton er svært viktige for marine og limniske (ferskvann) økosystemer.
  • Alger kan skape store miljøproblemer hvis det er for mange av dem innenfor et område. Når en planktonbestand plutselig vokser eksponentielt kalles det ofte en «oppblomstring».

Kilde: Store Norske Leksikon

Referanser:

Hagman, C.H.C.: Exploring the link between phytoplankton and environmental stressors using lake sediments as archives: A study of Gonyostomum semen’s expansion in Norwegian lakes. Doktorgradsavhandling ved NMBU, 2021.

Hagman, C.H.C. mfl.: Heteroxanthin as a pigment biomarker for Gonyostomum semen (Raphidophyceae). PLoS ONE, 2019. DOI: 10.1371/journal.pone.0226650.

Hagman, C.H.C. mfl.: The success of Gonyostomum semen (Raphidophyceae) in a boreal lake is due to environmental changes rather than a recent invasion. Limnologica, 2020. DOI: 10.1016/j.limno.2020.125818.

Powered by Labrador CMS