Det at permafrosten smelter gjør at de økosystemet i de enorme og følsomme tundraområdene i Arktis endrer karakter.

Av alle beregnede utslipp av CO2 (kulldioksid) til luft, er det bare halvparten som forblir i atmosfæren. Økologiske prosesser fører karbonholdige gasser tilbake til jord og vann og binder dermed karbonet.

- Det ligger enorme mengder gamle planterester og råtner på tundraen. I et kjølig klima stanser forråtningsprosessen og binder karbon i permafrosten. Når denne prosessen snur frigjøres karbon, sier direktør for Senter for klimaforskning (CICERO), Pål Prestrud.

Kraftig klimagass

I disse prosessene er det utslippene av metan som er mest skummelt. Metan er 40 ganger kraftigere som klimagass enn CO2. I metan er karbonet bundet til hydrogen, mens det i CO2 er bundet til oksygen.

Klimaforskere ser med bekymring på det som skjer fordi dette er en selvforsterkende prosess: En varmere tundra gir økte utslipp av metan. Økte utslipp av metan fører til ytterligere oppvarming av tundraen.

Skoggrense

Litt av den vonde sirkelen kan brytes hvis oppvarmingen fører til større utbredelse av skog. Da vil skogen kunne binde noe av utslippene. Men ifølge Prestrud er det bred vitenskapelig enighet om at nettoeffekten av en oppvarmet tundra er negativ. Klimagassregnskapet går i minus. Samtidig er skoggrensen i Sibir flyttet sørover de siste tiårene hovedsakelig på grunn av skogbruk.

Oppvarming

Boreprøver i permafrosten i Alaska viser en oppvarming av områdene på to til fire grader celsius de siste 80-100 år. Når temperaturen øker vil også nedbørsmengdene øke.

Økte mengder karbon virker som gjødsel. Forskerne ser for seg at økosystemet på tundraen sakte kan endre seg fra skog til sump og senere til gressmark.

Når permafrosten forsvinner, øker også erosjonen. På det meste kan permafrosten strekke seg 300 meter ned i grunnen. Det er bare de øverste 1-2 meterne som smelter i den korte, hektiske arktiske sommeren. Skal du fundamentere bygninger eller andre installasjoner, må disse fundamenteres i et fast og stabilt islag nede i tundraen.

Konsekvenser

En dypere smelting om sommeren kan få store konsekvenser for infrastrukturen på arktisk tundra. Deler av Sibir har problemer med at isen som bygninger er fundamentert på, begynner å røre seg. I Alaska er problemene enda større og kan skape problemer for oljerørledninger og andre installasjoner.

(NTB)