Satellitten som skal måle tykkelsen på isdekket i Arktis og Antarktis har sendt de første radarmålingene til jorden, bare tre døgn etter oppskytningen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Cryosat-2 skytes opp 8. april 2010 med en Dnepr-rakett fra Baikhonur-kosmodromen i Kasakhstan klokka 13:57 UTC, 15:47 norsk sommertid. (Foto: ESA - S. Corvaja, 2010)
De føste data fra Ross-flaket i Antarktis viser klart reflekser fra isdekket og underliggende lag, heter det i en pressemelding fra ESA.
Radarmålingene ble mottatt søndag 11. april på ESAs bakkestasjon i Kiruna i Nord-Sverige.
Også bakkestasjonen på Svalbard vil ta imot signaler fra CryoSat-2, som går i en bane 700 kilometer over jorda, nært over Nord- og Sydpolen.
Fire og et halvt år etter
CryoSat-2 ble skutt opp fra Baikhonur-kosmodromen i Kasakhstan like før klokka 16 norsk sommertid torsdag 8. april. Da hadde det gått nøyaktig på dagen fire og et halvt år siden den opprinnelige Cryosat-oppskytningen gikk galt, 8. oktober 2005.
En manglende datakommando gjorde at annet trinn på raketten ikke skilte lag med øverste trinn. Dermed falt raketten og satellitten ned i havet nord for Grønland.
Siden oppdraget med å måle tykkelsen på iskanten nøyaktig er så viktig for klimaforskningen, gikk ESA straks i gang med å planlegge en ny Cryosat.
85 forbedringer
CryoSat-2 er bygget omtrent som originalen, men har til sammen 85 forbedringer. Nyttelasten er duplisert, slik at man har backup hvis noe skulle svikte.
Nøyaktigheten til instrumentene er imidlertid den samme som i den opprinnelige Cryosat.
Radaren vil måle tykkelsen på isen mye mer nøyaktig enn tilsvarende målinger fra Envisat og andre satellitter som har overvåket jorden tidligere.
Spesiell radar
Grunnen til at den klarer det, er den spesielle konstruksjonen på radaren SIRAL. (Se animasjonen!)
Den skanner overflaten i striper, og bruker to adskilte metoder for å øke oppløsningen både i fartsretningen og sideretningen.
I fartsretningen utnytter den det faktum at radarekko som kommer forfra, har litt høyere frekvens enn de som kommer bakfra, omtrent som når lyden av en brannbilsirene synker i tonehøyde når den passerer og kjører vekk fra oss. Dette kalles dopplereffekten.
På tvers av fartsretningen bruker den to adskilte radarer i høyre-venstre-aksen for å skille radarekko som kommer fra høyre og venstre.
Hvis radar- ekkoet kommer fra venstre, vil det treffe venstre radar først. Hvis det kommer fra høyre, vil det treffe høyre radar først. Slik kan SIRAL bestemme hvor signalet kommer fra i sideretningen.
Annonse
De første målingene skal bare brukes til å finjustere instrumentene. Først om noen måneder er alt klart for å motta de første virkelig nyttige data fra CryoSat-2.
