I sommer har isdekket i Arktis hatt større utbredelse enn de to foregående årene. – Men det blir stadig mindre is når vi ser på langtidstrendene, påpeker professor Ola M. Johannessen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Området som dekkes av havis i Arktis når hvert år sitt minimum i midten av september. Da slutter isen å smelte, og begynner å fryse til igjen.
I september 2007 var det rekordlite havis. Dette ble feilaktig knyttet til menneskeskapt global oppvarming, selv om de spesielle forholdene var forårsaket av naturlig variasjon.
I 2008 var det en del spenning knyttet til om det skulle bli et nytt rekordminimum for utbredelsen av isdekket i Arktis. Det ble det ikke.
Det blir heller ingen ny minimumsrekord i år, viser satellittdata fra Nansen Environmental and Remote Sensing Center i Bergen (NERSC, ofte kalt Nansensenteret).
Johannessen påpeker likevel at minimumsutbredelsen av sommeris for 2009 vil være mye lavere enn gjennomsnittet for perioden 1979 til 2000.
Fem prosent per tiår
I fjor var det mer is i Arktis enn i 2007, og i år er det mer is enn i fjor. Variasjonene fra år til år sier imidlertid ikke noe om utviklingen på lang sikt.
For å kunne vurdere dette, må forskerne studere lengre tidsperioder. Ved NERSC blir de årlige variasjonene sammenlignet med middelverdiene og gjennomsnittsverdiene for perioden 1979-2006.
I dette perspektivet viser dataene at utbredelsen av havis i Arktis har gått ned med rundt fem prosent per tiår siden 1980 (se graf nederst i artikkelen). Det årlige isminimum går det enda raskere nedover med.
Det bør også påpekes at disse målingene ikke sier noe om tykkelsen på isen.
En million kvadratkilometer
De første to ukene i august minket isdekket i Arktis mindre enn i samme periode i 2007 og 2008.
Fra 1. – 17. august minket den arktiske havisen med en gjennomsnittlig fart på 54 000 kvadratkilometer per dag.
Denne nedgangen var mindre enn i samme periode i 2008, da isen forsvant med en fart på 91 000 kvadratkilometer per dag.
I den samme perioden i 2007 forsvant 84 000 kvadratkilometer med is per dag.
- Minimumet i 2007 var rundt én million kvadratkilometer mindre is enn det er i Arktis nå, sier Johannessen.
Han er direktør for Nansensenteret og professor i oseanografi.
Ekstremt i 2007
Annonse
- 2007 var et kraftig minimum. Det var ekstremt. Det har aldri vært observert så lite is noen gang i den perioden vi har observasjoner, sier Johannesen.
Arktis har riktignok vært isfritt tidligere, men det er veldig langt bakover i tid. For eksempel skjedde det for 50-60 millioner år siden.
Rekorden i 2007 ble i mange tilfeller feilaktig knyttet til menneskenes utslipp av CO2.
- Det var mange som blåste seg opp og snakket om menneskeskapt global oppvarming. Men her var det helt klart snakk om veldig kraftige naturlige variasjoner, sier Johannessen.
- Den menneskeskapte faktoren virker imidlertid hele tiden ved at det gradvis blir mindre is, påpeker han.
Lå maksimalt til rette for smelting
Så hvilke forhold var det som gjorde at 2007 ble et ekstremt år for isen i Arktis?
- Vinden var kraftig fra Beringstredet mot Nordpolen, og den var varm i tillegg. I tillegg var det ikke noe særlig skyer i den sentrale delen av Arktis, og dermed lå forholdene maksimalt til rette for maksimal smelting, forklarer Johannessen.
Varmetransporten i atmosfæren har holdt seg ganske stabil i Arktis siden 1990, og kan derfor ikke forklare den kraftige issmeltingen.
På samme måte forklarer Johannessen også årets økte isutbredelse med naturlig variasjon.
Annonse
- Dette henger sammen med et atmosfærisk sirkulasjonsmønster som transporterte is mot den sibirske kysten og hindret utføring av is fra det arktiske havet.
Vinden omdirigerte isen
I juni og juli skapte et høytrykksmønster en vind som bidro til å dytte is ut av de sibirske kystområdene, i tillegg til å sørge for klar himmel og høyere temperatur som bidro til smelting.
Mot slutten av juli endret mønsteret seg.
Et høytrykkssystem har den siste tiden vært sentrert over Barentshavet, og et lavtrykk sentrert over Laptehavet (nord for utløpet av Lena i Sibir). Dette mønsteret har ført til vind som omdirigerer bevegelsen på isdekket, og dytter iskanten ut mot den sibirske kysten.
Slik hindres isen i å forsvinne fra det arktiske havet gjennom Framstredet.
Flerårsis
Satellittdataene om isutbredelsen sier ikke noe om tykkelsen på isen, eller hvor mye av den som er flerårsis.
Hvis du tenker deg et isfritt område i det arktiske havet i dag, kan du også se for deg at dette området blir dekket av en meter med is om vinteren. Slik is kalles førsteårsis. Men så kommer sommeren igjen, og smeltinga starter på nytt.
Hvis sommeren ikke smelter alt, vil vi ha det som kalles flerårsis i det området vi tenkte oss.
- Definisjonen på flerårsis er det minimumet du har i Arktis i september. Det er en miks av ny flerårsis og is som kan ha vært i Arktis i opp til 15-20 år, sier Johannessen.
I 2007 var det mye mindre flerårsis som overlevde til neste vinter. Flerårsisen ble altså mindre i utstrekning.
Annonse
- Nå begynner den å komme seg igjen, men isen i Arktis har blitt mye tynnere, sier Johannessen.
Sliter med å måle tykkelsen
Målingen av tykkelsen (volumet) på isen i Arktis er ett av de store problemene for forskerne som jobber med dette i dag.
- Vi har ikke veldig gode målinger på volum. Men det er gjort målinger med undervannsbåter og satellitter som viser at isen har blitt tynnere, sier han.
Tallene antyder at isen har krympet med gjennomsnittlig en meter i tykkelse siden 1960-årene, ifølge Johannessen.
Isen i Arktis er gjennomsnittlig omtrent fire meter tykk om vinteren. Johannessen er imidlertid forsiktig med å stå for hardt på disse tallene.
- Det er veldig vanskelig å beregne istykkelsen på en skikkelig måte. Vi vet at den har blitt tynnere, men vi vet ikke helt hvor mye. Vi har ikke gode nok målesystemer til å vurdere dette, i motsetning til isutbredelse og –areal, sier han.
Ikke isfri Nordpol
Johannessen fnyser av skriveriene om isfri Nordpol.
- Det er så mye bullshit ute og går. Nordpolen er ikke isfri. Det kan være åpent vann mellom isflakene midt på vinteren for den saks skyld. Det finnes åpninger – råker i isen. Men man kan ikke bare se på ett punkt, sier han.
Samtidig har Johannessen gjort statistiske beregninger ut fra IPCCs klimamodeller som antyder at havisen i Arktis kan smelte helt bort om sommeren om 40 år.