Mer is i Arktis i år

I sommer har isdekket i Arktis hatt større utbredelse enn de to foregående årene. – Men det blir stadig mindre is når vi ser på langtidstrendene, påpeker professor Ola M. Johannessen.
16.9 2009 05:00


(Foto: YAY micro)

Området som dekkes av havis i Arktis når hvert år sitt minimum i midten av september. Da slutter isen å smelte, og begynner å fryse til igjen.

I september 2007 var det rekordlite havis. Dette ble feilaktig knyttet til menneskeskapt global oppvarming, selv om de spesielle forholdene var forårsaket av naturlig variasjon.

I 2008 var det en del spenning knyttet til om det skulle bli et nytt rekordminimum for utbredelsen av isdekket i Arktis. Det ble det ikke.

Det blir heller ingen ny minimumsrekord i år, viser satellittdata fra Nansen Environmental and Remote Sensing Center i Bergen (NERSC, ofte kalt Nansensenteret).

Johannessen påpeker likevel at minimumsutbredelsen av sommeris for 2009 vil være mye lavere enn gjennomsnittet for perioden 1979 til 2000.

Fem prosent per tiår

I fjor var det mer is i Arktis enn i 2007, og i år er det mer is enn i fjor. Variasjonene fra år til år sier imidlertid ikke noe om utviklingen på lang sikt.

For å kunne vurdere dette, må forskerne studere lengre tidsperioder. Ved NERSC blir de årlige variasjonene sammenlignet med middelverdiene og gjennomsnittsverdiene for perioden 1979-2006.

I dette perspektivet viser dataene at utbredelsen av havis i Arktis har gått ned med rundt fem prosent per tiår siden 1980 (se graf nederst i artikkelen). Det årlige isminimum går det enda raskere nedover med.

Det bør også påpekes at disse målingene ikke sier noe om tykkelsen på isen.

En million kvadratkilometer

De første to ukene i august minket isdekket i Arktis mindre enn i samme periode i 2007 og 2008.

Fra 1. – 17. august minket den arktiske havisen med en gjennomsnittlig fart på 54 000 kvadratkilometer per dag.

Denne nedgangen var mindre enn i samme periode i 2008, da isen forsvant med en fart på 91 000 kvadratkilometer per dag.

I den samme perioden i 2007 forsvant 84 000 kvadratkilometer med is per dag.

- Minimumet i 2007 var rundt én million kvadratkilometer mindre is enn det er i Arktis nå, sier Johannessen.

Han er direktør for Nansensenteret og professor i oseanografi.

Ekstremt i 2007

- 2007 var et kraftig minimum. Det var ekstremt. Det har aldri vært observert så lite is noen gang i den perioden vi har observasjoner, sier Johannesen.


“Satellitter gir gode data om isutbredelsen, men vi mangler gode data om istykkelsen i Arktis.”

Arktis har riktignok vært isfritt tidligere, men det er veldig langt bakover i tid. For eksempel skjedde det for 50-60 millioner år siden.

Rekorden i 2007 ble i mange tilfeller feilaktig knyttet til menneskenes utslipp av CO2.

- Det var mange som blåste seg opp og snakket om menneskeskapt global oppvarming. Men her var det helt klart snakk om veldig kraftige naturlige variasjoner, sier Johannessen.

- Den menneskeskapte faktoren virker imidlertid hele tiden ved at det gradvis blir mindre is, påpeker han.

Lå maksimalt til rette for smelting

Så hvilke forhold var det som gjorde at 2007 ble et ekstremt år for isen i Arktis?

- Vinden var kraftig fra Beringstredet mot Nordpolen, og den var varm i tillegg. I tillegg var det ikke noe særlig skyer i den sentrale delen av Arktis, og dermed lå forholdene maksimalt til rette for maksimal smelting, forklarer Johannessen.

Varmetransporten i atmosfæren har holdt seg ganske stabil i Arktis siden 1990, og kan derfor ikke forklare den kraftige issmeltingen.

På samme måte forklarer Johannessen også årets økte isutbredelse med naturlig variasjon.


“Ola M. Johannessen.”

- Dette henger sammen med et atmosfærisk sirkulasjonsmønster som transporterte is mot den sibirske kysten og hindret utføring av is fra det arktiske havet.

Vinden omdirigerte isen

I juni og juli skapte et høytrykksmønster en vind som bidro til å dytte is ut av de sibirske kystområdene, i tillegg til å sørge for klar himmel og høyere temperatur som bidro til smelting.

Mot slutten av juli endret mønsteret seg.

Et høytrykkssystem har den siste tiden vært sentrert over Barentshavet, og et lavtrykk sentrert over Laptehavet (nord for utløpet av Lena i Sibir). Dette mønsteret har ført til vind som omdirigerer bevegelsen på isdekket, og dytter iskanten ut mot den sibirske kysten.

Slik hindres isen i å forsvinne fra det arktiske havet gjennom Framstredet.

Flerårsis

Satellittdataene om isutbredelsen sier ikke noe om tykkelsen på isen, eller hvor mye av den som er flerårsis.

Hvis du tenker deg et isfritt område i det arktiske havet i dag, kan du også se for deg at dette området blir dekket av en meter med is om vinteren. Slik is kalles førsteårsis. Men så kommer sommeren igjen, og smeltinga starter på nytt.

Hvis sommeren ikke smelter alt, vil vi ha det som kalles flerårsis i det området vi tenkte oss.

- Definisjonen på flerårsis er det minimumet du har i Arktis i september. Det er en miks av ny flerårsis og is som kan ha vært i Arktis i opp til 15-20 år, sier Johannessen.

I 2007 var det mye mindre flerårsis som overlevde til neste vinter. Flerårsisen ble altså mindre i utstrekning.

- Nå begynner den å komme seg igjen, men isen i Arktis har blitt mye tynnere, sier Johannessen.

Sliter med å måle tykkelsen

Målingen av tykkelsen (volumet) på isen i Arktis er ett av de store problemene for forskerne som jobber med dette i dag.

- Vi har ikke veldig gode målinger på volum. Men det er gjort målinger med undervannsbåter og satellitter som viser at isen har blitt tynnere, sier han.

Tallene antyder at isen har krympet med gjennomsnittlig en meter i tykkelse siden 1960-årene, ifølge Johannessen.

Isen i Arktis er gjennomsnittlig omtrent fire meter tykk om vinteren. Johannessen er imidlertid forsiktig med å stå for hardt på disse tallene.

- Det er veldig vanskelig å beregne istykkelsen på en skikkelig måte. Vi vet at den har blitt tynnere, men vi vet ikke helt hvor mye. Vi har ikke gode nok målesystemer til å vurdere dette, i motsetning til isutbredelse og –areal, sier han.

Ikke isfri Nordpol

Johannessen fnyser av skriveriene om isfri Nordpol.

- Det er så mye bullshit ute og går. Nordpolen er ikke isfri. Det kan være åpent vann mellom isflakene midt på vinteren for den saks skyld. Det finnes åpninger – råker i isen. Men man kan ikke bare se på ett punkt, sier han.

Samtidig har Johannessen gjort statistiske beregninger ut fra IPCCs klimamodeller som antyder at havisen i Arktis kan smelte helt bort om sommeren om 40 år.
 


Her ser du isutbredelsen i Artkis måned for måned i 2007, 2008 og 2009. Rød graf er 2009, blå er 2008 og lilla er 2007. Den sorte grafen viser gjennomsnittlig månedlig is i perioden 1079-2006. Oppdatert graf er tilgjengelig på nettstedet til Arctic Regional Ocean Observing System (Arctic ROOS). (Graf= NERSC)


Isen i Arktis fra 2003 til i dag. Satellittene måler både isutbredelse (ice extent = blå kurve) og isareal (ice area = rød kurve). Isareal vil si alt det hvite - isflak for isflak for å sette det på spissen. Isutbredelse refererer til de områdene som har minst 15 prosent iskonsentrasjon. Siden det alltid er åpne områder innimellom isen i Arktis, vil den blå kurven bestandig ligge høyere enn den røde. (Graf: NERSC)


Månedlig avvik for havisutbredelsen i Arktis fra 1980 til i dag, målt i millioner kvadratkilometer. Avviket er regnet ut fra middelet for perioden 1979-2006. Den røde streken viser at trenden er nedadgående med rundt fire prosent per tiår. (Graf: NERSC/NIERSC)

Lenker:

Arctic ROOS: Dette nettstedet har oppdaterte data om isen i Arktis

Nansensenteret: Nansen Environmental and Remote Sensing Center

Arctic ROOS: Nansensenterets pressemelding om sommerens isutbredelse i Arktis

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse