Brennbar klimafaktor

Branner er en viktig årsak til klimaendringer, mener ei gruppe forskere. De er bekymret fordi dagens klimamodeller ikke tar nok hensyn til ild.

Publisert
Satellittbildet viser enorme røykskyer som sprer seg fra brannene som raste i California i to uker i oktober 2007. De røde flekkene viser aktive branner. Ifølge California Department of Forestry and Fire Protection svidde flammene av over 2000 kvadratkilometer. (Foto: MODIS Rapid Response Project at NASA/GSFC)
Satellittbildet viser enorme røykskyer som sprer seg fra brannene som raste i California i to uker i oktober 2007. De røde flekkene viser aktive branner. Ifølge California Department of Forestry and Fire Protection svidde flammene av over 2000 kvadratkilometer. (Foto: MODIS Rapid Response Project at NASA/GSFC)

- Det er veldig tydelig at brann er en grunnleggende katalysator for globale klimaendringer, sier Thomas W. Swetnam fra University of Arizona, en av 20 forskerne bak en ny rapport som nå er publisert i Science.

- Vi har beregnet at avskoging på grunn av menneskerelaterte branner bidrar med rundt en femdel av den menneskeskapte drivhuseffekten, og denne andelen kan bli større.

Utregningene antyder også at verdens branner til sammen slipper ut like mye CO2 som halvparten av utslippene som stammer fra fossilt brensel.

- Det som er skremmende er at vi, på grunn av feedbackmekanismer og andre usikkerhetsmomenter, kanskje totalt undervurderer brannenes rolle som pådriver av framtidige klimaendringer, sier han.

Brann ikke er innlemmet på en tilfredsstillende måte i klimamodellene, mener forskerne.

- Det er påfallende at en så vesentlig del av landskapet er satt slik på sidelinjen, sier David Bowman fra University of Tasmania.

Nå håper han og de andre forskerne å skape diskusjon rundt temaet.

- Denne artikkelen er et kamprop til verdens forskere, om å undersøke og evaluere rollen til brann i jordas systemer, sier Swetnam.

Siden tidenes morgen

Jorda er en brannklode, mener forskerne.

Det har den vært siden plantene erobret landjorda, for 420 millioner år siden. Fra da av begynte det å samle seg brennbart materiale på land, og når atmosfære samtidig inneholdt minst 13 prosent oksygen, måtte det bare skje: ting tok fyr.

Og det har de altså gjort med jevne mellomrom siden.

Skogbrann i Sibir. (Foto: Laboratory of Tree-Ring Research, The University of Arizona)
Skogbrann i Sibir. (Foto: Laboratory of Tree-Ring Research, The University of Arizona)

Lynnedslag og vulkansk aktivitet har satt i gang utallige skogbranner, gressbranner og buskbranner og torvbranner opp igjennom historien. De stadige brannene må ha vært med på å forme kloden og klimaet, mener forskerne.

Og etter hvert lærte også en av planetens arter – menneskene – å bruke ilden.

Selv om de første pålitelige bevisene for kontrollert bruk av ild ikke går lenger tilbake enn 400 000 år, finnes det indikasjoner på at tidlige mennesker kan ha kokt maten sin allerede for 1,9 millioner år siden.

Vår praksis med bål og svibruk og medfølgende uhell kom i tillegg til brannene som naturen selv fyrer opp.

Blir oversett

I løpet av de siste tiåra har det vært en markant økning av store, ukontrollerte branner på alle kontinenter med planter, skriver forskerne.

Men siden branner kom til kloden lenge før mennesket, blir ilden automatisk akseptert og oversett.

Nå er det på tide å anerkjenne og undersøke den rollen som brannenes spiller i endringene av klimaet på kloden, mener forskerne.

- Brann er åpenbart en av de viktigste responsene til klimaendringer, men brannene er ikke bare en respons – de virker også inn på oppvarming, sier Swetnam.

Brannene frigjør ikke bare store mengder CO2, de fyller også atmosfæren med ørsmå flygende kullpartikler.

Aerosoler

Slike partikler påvirker blant annet nedbørsmønster og temperaturen i atmosfæren, og kan være den viktigste faktoren som påvirker global oppvarming, nest etter CO2-gass, skriver forskerne.

Odd Helge Otterå ved Nansensenteret i Bergen jobber nettopp med å beregne effektene av slike partikler – eller aerosoler – i atmosfæren.

- Jeg er absolutt åpen for at de kan ha en større betydning for klimaet enn vi har antatt, sier han til forskning.no.

- Jeg forsker på effekten av aerosoler fra vulkaner, og det ser ut til at de har hatt stor betydning for temperaturutvikling de siste 600 åra. Så det er ikke overraskende om partikler fra branner også kan spille en viktig rolle.

Otterå mener en av grunnene til at mange av klimamodellene ennå ikke tar hensyn til dette, er at det tar tid å inkludere alle faktorene som kan virke inn på klimaet.

- Mange klimamodeller har for eksempel sett på effekten av sotpartikler og endringer i vegetasjon, men det er mye usikkerhet knytta til dette og alle modeller har ikke fått implementert det ennå.

- I den neste generasjonen av klimamodeller vil imidlertid både vegetasjon og aerosoler inngå som viktige komponenter, sier han.

Mangler kunnskap

I tillegg til å lage aerosoler, endrer brannene også jordoverflata, og dermed evnen den har til å absorbere eller reflektere energien fra sola. Mørke, sotete overflater suger for eksempel til seg mer av solenergien.

Men dersom mørke skoger erstattes med lysere gressmarker, reflekteres mer av lyset og overflata blir kjøligere. Og avsvidde trær i nord gir færre mørke flekker i snødekket om vinteren – slik at mer av solenergien blir reflektert og temperaturen blir lavere.

Hvordan regnestykket ser ut når alle faktorene er med, vet vi faktisk ikke, mener gruppa av forskere, som er bekymret fordi Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) ikke tar høyde for effektene av brann i modellene sine. I rapporten står det:

- Det er fortsatt en alvorlig mangel på kunnskap om ildens fundamentale rolle i jordas prosesser, samt utilstrekkelig anerkjennelse av branners samspill med menneskeskapte globale miljøforandringer.

Forskerne konkluderer med at IPCC bør ha med egne analyser av klimaeffektene av brann i framtidige rapporter.

Referanse:

David M. J. S. Bowman et al., Fire in the Earth System, Science, Vol. 324, 24. april 2009, s. 481-484.