Framtiden byr på flere og mer alvorlige oversvømmelser, mens tørkeperiodene i andre deler av verden blir lengre og mer intensive på grunn av klimaendringer, tror vannforskeren Ignacio Rodriguez-Iturbe.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
flom
Flom er et naturfenomen mange frykter, men det gir også fruktbar jord. I Norge fyller vårflommen regelmessig opp kraftverkenes magasiner etter vinterens nedtapping.
Norge er forskånet fra de voldsomste flomkatastrofene fordi vi har kjølige lufttemperaturer som setter grenser for hvor mye vanndamp som blir nedbør, og vi har mange innsjøer og mye skog som demper flommene.
På grunn av mye snøsmelting er det imidlertid vanlig med en vårflom i Norge på 2-3 uker eller mer. Regn under snøsmeltingen vil øke flommen.
Mange store flommer er rene regnflommer. Mens Norge kan ha opptil 200 mm nedbør på ett døgn, er det flere steder i tropene målt over 1 000 mm.
Menneskets naturinngrep som skogshogst, tettstedsbebyggelse og veianlegg vil påvirke jordsmonnet og fordampningen, og kan derfor øke flomfaren. Også kanalisering, utretting av elveløp, drenering i tettsteder, og forbygninger langs elveløp kan gi en slik effekt.
Den største flomulykken som har rammet Norge i historisk tid er den beryktede Storofsen i juli 1789. Den skyldes lang tids regn etter en sen teleløsing, og rammet særlig Gudbrandsdalen og Østerdalen. I alt omkom 68 mennesker.
En av de verste flommene i Øst- og Sørøst-Asia inntraff i Yangtsekiang i 1931, da fire millioner mennesker omkom, de fleste av sult etter at risavlingene ble ødelagt.
Den venezuelanske vitenskapsmannen mottar denne uka den internasjonale Stockholm Water Prize for sin forskning på forholdet mellom klima, jordforhold, oversvømmelser og tørke. Verdens vannuke arrangeres denne uka i Stockholm, samtidig som store deler av Sentral-Europa kjemper mot enorme mengder flomvann.
Rodríguez-Iturbe har utarbeidet en modell for å forutse ekstreme skybrudd og oversvømmelser, en modell som i dag blir brukt av forskere over hele verden.
Drivhuseffekt
Forskeren understreker at det alltid har forekommet oversvømmelser og tørke, men han tror at drivhuseffekten og klimafenomenet El Niño har bidratt til de mer ekstreme værforholdene de siste årene.
- De pågående klimaforandringene har helt klart en innvirkning på nedbør og oversvømmelser. Noen ganger blir det flere og verre uvær, og andre ganger blir det færre. Det avhenger av den globale luftsirkulasjonen i den aktuelle regionen, sier Rodriguez-Iturbe.
El Niño, et vindsystem i Stillehavet, som viser seg omtrent hvert femte år, og som påvirker klimaet over hele jorda, er ifølge forskeren en nøkkelfaktor for hvordan de globale værforholdene skal utvikles.
El Niño er nå i gang igjen etter noen års opphold, og ventes å kulminere ved årsskiftet. I kjølvannet ventes kraftige skybrudd og flom.
Kan varsle
Selv om det er svært vanskelig å forutse kraftige uvær på denne tiden av året, er det mulig å gi noen få timers, eller iblant noen dagers varsel, når storm og mye regn er på vei.
- Via satellitter og radarstasjoner kan vi i dag slå alarm om uvær, samtidig som forskere nå har verktøy for å forutse til dels når El Niño er på vei, og hvor sterk den blir, sier Rodriguez-Iturbe.
Dette er kunnskap som er viktig når klimaforskere utarbeider langsiktige scenarier over hvordan nedbøren blir i ulike deler av verden.
Politisk vilje og konkrete tiltak er eneste måten man kan minske effekten av flom og tørke.
- Alle aktører må involveres og komme til enighet om en sunn vannpolitikk, om vi skal kunne håndtere vannmangel, oversvømmelser og vanndistribusjon i framtiden. I motsatt fall vil situasjonen forverres, advarer Rodriguez-Iturbe.
